Ordfører bekymret for Yara-jobber etter CO₂-avgift: – Ser veldig mørkt ut

Porsgrunn-ordfører Robin Kåss er bekymret over at Yara får CO₂-avgift på 25 millioner kroner på ammoniakkanlegget på Herøya, og frykter tap av de 65 jobbene på anlegget.

FRYKTER NEDLEGGELSE: Porsgrunns ordfører Robin Kåss (Ap) er bekymret for at Yara må betale CO₂-avgift for sin ammoniakkproduksjon i byen fra nyttår av. Han frykter at de 65 arbeidsplassene ved anlegget kan ryke hvis avgiften gjør det billigere å importere ammoniakk.

Kjetil Malkenes Hovland, E24
Publisert:

E24 omtalte onsdag en avgiftssmell som rammer en rekke industribedrifter fra nyttår.

Rundt 40 bedrifter som bruker propan eller naturgass i visse typer industriproduksjon mister sitt fritak for CO₂-avgift, inkludert porselensprodusenten Figgjo.

Avgiften vil også fordyre Yaras produksjon av ammoniakk på Herøya i Porsgrunn. Ordfører Robin Kåss (Ap) er bekymret, og sier at Yara får en ekstraregning på 25 millioner kroner neste år.

– Dette er fullstendig krise. Det setter de 65 arbeidsplassene ved Yaras ammoniakkanlegg i fare, sier Kåss til E24.

– Det er en teoretisk mulighet for at Yara kan drive videre selv med denne avgiften. Men det ser veldig mørkt ut. Yara har kuttet utslippene i Porsgrunn mye de siste årene, og da føles dette urettferdig, sier Kåss.

Ordføreren setter nå sin lit til næringsminister Torbjørn Røe Isaksen, som selv er fra Porsgrunn.

– Det er én person som kan rydde opp i dette, og det er Torbjørn Røe Isaksen. Han må være Norgeshistoriens første næringsminister som er med i en regjering som aktivt bidrar til å legge ned en bedrift i egen by. Jeg tror ikke regjeringen har skjønt konsekvensen av dette, sier Kåss.

Yara bekrefter overfor E24 at ammoniakkanlegget på Herøya vil bli pålagt å betale CO2-avgift, men vil ikke kommentere beløpet.

Les også

Bedrifter bekymret over CO₂-avgift: – Min store skrekk

– Ikke bedre med Arbeiderpartiet

Nærings- og fiskeridepartementet overlater til Finansdepartementet å svare på kritikken fra Kåss.

– Da tror jeg ikke Robin Kåss har skjønt konsekvensene av sitt eget partis alternative statsbudsjett for 2020, hvor Arbeiderpartiet foreslår å trappe opp til full CO₂-avgiftssats på 545 kroner per tonn over fire år for denne typen industri, skriver statssekretær Jørgen Næsje (Frp) i Finansdepartementet i en e-post til E24.

Satsen på 545 kroner gjelder selskaper som ikke betaler CO₂-kvoter innenfor EUs kvotehandelssystem ETS. Yara betaler derimot slike kvoter, og derfor må selskapet betale redusert CO₂-avgift, som per i dag er på 30 kroner tonnet (31 kroner fra neste år).

– Det betyr at Arbeiderpartiet heller ikke kommer unna minstesatsen som Yara må betale på 30 kroner per tonn. Med andre ord får ikke industrien bedre rammevilkår med Arbeiderpartiet – heller verre, sier Næsje.

Arbeiderpartiet skriver i sitt alternative statsbudsjett for 2020 at partiet ønsker å spille på lag med næringslivet i det grønne skiftet. «Det betyr at vi inviterer til en avtale med industrien for elektrolyse og metallurgiske prosesser, hvor industrien går med på en gradvis opptrapping til full CO₂-avgift over en fireårsperiode», skriver partiet.

– Det viktige her er at man får til en dialog, basert på realistiske krav. Det å bare dra inn en avgift til statskassen over natta bidrar ikke til annet enn å oppfordre til avvikling av virksomheten, sier Kåss.

UTFORDRES: Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (i midten) utfordres av Porsgrunns ordfører til å gjøre noe med CO₂-avgiften som Yara må betale for utslippene fra sitt ammoniakkanlegg fra nyttår. Her er Isaksen på besøk på Yara-anlegget i 2018.

Kjetil Malkenes Hovland, E24

Frykter at import blir billigere

Kåss sier at Yara allerede importerer ammoniakk til Porsgrunn i perioder. Han frykter at neste års CO₂-avgift vil gjøre det billigere for Yara å importere ammoniakk enn å produsere den selv.

Avgiften er ment å kutte utslipp, men ordføreren frykter at den i stedet vil øke globale utslipp. Hvis Yara kjøper ammoniakk fra utlandet så er den ofte produsert med høyere utslipp enn fra anlegget i Porsgrunn, og i tillegg kommer frakten, sier Kåss.

Og hvis Yara skulle legge ned Porsgrunn-anlegget på grunn av avgiften, får staten heller ikke inn noen penger, påpeker ordføreren.

– De 25 millioner kronene Finansdepartementet tror de kan få fra ammoniakkfabrikken, de vil de jo ikke få, sier han.

Les også

Ny rapport: Produsentlandene sprenger klimabudsjettet

Økte regninger

NHOs største arbeidsgiverforening, Norsk Industri, er kritisk til at regjeringen innfører CO₂-avgift på bedrifter som i liten grad har alternativer til naturgass og propan.

E24 skrev onsdag at porselensprodusenten Figgjo venter en utgiftsøkning på 900.000 kroner, av en årlig omsetning på rundt 85 millioner, mens Benteler Automotive på Raufoss venter fem millioner kroner og gjenvinningsanlegget Metallco Aluminium på Vestre Toten må ut med tre millioner kroner ekstra.

– Det er absolutt grunn til bekymring over at regjeringen nå vil fjerne fritaket for CO₂-avgift for visse typer industri, sier næringspolitisk talsmann Terje Lien Aasland i Arbeiderpartiet til E24.

– Det er dypt alvorlig. Bedrifter over hele Norge får det nå vanskeligere på bunnlinjen. Skal de da fortsette i Europa eller andre steder hvor utgiftene er mindre? spør Aasland.

Les også

De øker CO₂-avgiften med småpenger. Snart må den skrus opp 150 prosent

– Kan gjøre det vanskelig

Også Aasland er bekymret for ekstraregningen som treffer Yaras ammoniakkproduksjon i Porsgrunn.

– Det kan gjøre det vanskelig å investere videre i produksjonen og utvikle virksomheten videre, sier han.

Aasland mener at regjeringen burde gå i dialog med industrien om hvordan de kan kutte utslippene, før den innfører avgifter som gjør det mindre lønnsomt å drive virksomhet i Norge.

– Det er ikke alle som har alternativer i dag. Jeg lurer på hvor næringsministeren er, han virker ikke å ha fulgt med i saken, sier Aasland.

– Kunne for eksempel Benteler på Raufoss brukt de pengene de nå må bruke på CO₂-avgift på tiltak for å kutte utslipp, så ville de trolig ha gjort det, sier han.

Les også

Ap vil brenne av klimamilliarder – lover å ikke øke skattene for vanlige folk

Viser til EU-regler

Hvis regjeringen skulle unngå doble virkemidler på Yara, ville den trolig ha måttet videreføre fritaket for CO₂-avgift også på de rundt 40 andre selskapene som må betale avgift fra nyttår.

Finansdepartementet påpeker at Yara slipper full CO₂-avgift.

– Industrien som har kvoteplikt får en lav sats i CO₂-avgiften på 30 kroner per tonn. Selv om de også må betale kvotepris kommer de bedre ut enn den generelle satsen på 545 kroner, skriver Næsje.

– Jeg synes ikke det burde være både avgift og kvoteplikt for industrien, men her er vi bundet av minstesatsene i EUs energiskattedirektiv, legger han til.

Les også

Rapport: Klimaomstillingen går for sakte

Ønsker biogass-marked

Flere av selskapene som nå pålegges CO₂-avgift sier til E24 at de ikke har alternativer til bruk av naturgass og propan i dag, og at avgiften vil gi lavere lønnsomhet, noe som kan gå ut over fremtidige investeringer i virksomheten.

Aasland mener at regjeringen må jobbe mer med å utvikle et marked for alternativer til LPG og naturgass før den straffer bedriftene med CO₂-avgift.

– Regjeringen har ikke gjort noe for å sikre de erstatningene de snakker om, som biogass som i noen tilfeller kan erstatte LPG eller naturgass, og lage en plattform til et marked for biogass. Regjeringen sier at et utslipp er et utslipp. Det er for tafatt, mener jeg, sier Aasland.

Les også

Nordea-undersøkelse: Miljøhensyn ikke viktig for norske bedrifter