E24 fyller 10 år

E24 fyller 10 år: Hva er det vi ikke har forstått ennå?

Det vi ikke hadde hørt om eller forstått da E24 så dagens lys i 2006, var det som skapte de virkelig store nyhetene i de ti årene som har gått.

15. SEPTEMBER 2008: Elizabeth Rose har sin siste dag for Lehman Brothers MarketMakers på gulvet på New York Stock Exchange. Til venstre ses ansatte ved Lehman Brothers hovedkontor samme dag.

Foto: Mary Altaffer, David Karp AP
  • Johann D. Sundberg
Publisert:,

Tidlig om morgenen 18. april 2006 så E24 dagens lys under navnet N24.

På bussen, trikken eller toget på vei til jobben den morgenen hadde mange mobiltelefon. Men avisen leste de på papir.

De få som brukte telefonen, snakket med noen.

Noen snakket med medpassasjerer, mens resten satt i ro og samlet seg til en ny arbeidsdag – den første etter påsken det året.

Kanskje grublet noen på når det skulle bli tid til å gå i banken.

E24 FYLLER TI ÅR: Slik har verden formet oss.

E24s medarbeidere kunne kanskje brukt den nye, flotte og ganske store Nokia-telefonen vi var blitt utdelt, til å sjekke vår nye internettavis.

Men det var ikke så mange som brukte telefonen til annet enn å telefonere med den gangen.

Verdensøkonomien var god, men i USA hadde sentralbanken begynt å sette opp sine styringsrenter. Her hjemme hadde boliglånskundene nettopp fordøyet at Norges Bank i mars hadde økte styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 2,5 prosent.

Det var få som fikk panikk av den grunn. Men Kredittilsynet, som Finanstilsynet het den gang, bekymret seg sikkert over veksten i husholdningenes gjeld som nettopp hadde passert 1.500 milliarder kroner.

I USA fikk flere og flere boliglån som de ikke burde ha fått, noe som om ikke lenge skulle bli allment kjent som subprime-lån.

En håndfull norske kommuner satset fellesskapets penger på sinnrike finansielle produkter som til syvende og sist hvilte på antagelsen at de såkalte subprime-lånene i USA skulle bli betjent.

NYORD: I 2006 var det ikke mange som hadde hørt om Credit Default Swap (CDS). Det intrikate finansielle produktet ble allment kjent for sin rolle i finanskrisen og forhatt blant mange. Her fra en demonstrasjon i Athen i 2012.

Foto: Dimitri Messinis Ap

Mange grekere levde glade dager og var kanskje fortsatt i gledesbakrus etter sommer-OL to år tidligere. Men i landets statistikkbyrå ble økonomiske statistikk pyntet på slik at staten kunne skaffe seg nye lån.

På Island var landets banker og ledende forretningsmenn på full fart med sine internasjonale vikingtokter. Islendingene eide alt fra fotballklubben West Ham til 20 prosent av det norske forsikringsselskapet Storebrand.

Spansk byggeboom

I Spania ble det bygget boliger så å si overalt hvor det var mulig, finansiert av utlånsivrige banker. I 2006 ble det satt i gang bygging av flere boliger enn i Tyskland, Italia, Frankrike og Storbritannia til sammen!

Oljeprisene var høye etter datidens målestokk. Gjennom året varierte de mellom 55 og 78 dollar. Ikke så veldig mye i forhold til hva vi skulle komme til å vende oss til noen få år senere, men nok til at finansminister Kristin Halvorsen det året satte inn 288,3 milliarder kroner av statens inntekter fra oljesektoren inn i Oljefondet som vokste til 1.784 milliarder kroner ved årets utgang.

Arbeidsledigheten var på vei ned, og boligprisene steg.

SAS var storebror i luften, men lillebror Norwegian hadde nettopp lagt bak seg sitt første år med overskudd og fløy inn i 2006 med en flåte på 14 fly!

På Oslo Børs hadde kursene steget nesten kontinuerlig siden slutten av 2003. Men i mai 2006 var det foreløpig slutt på festen da Hovedindeksen på kort tid stupte over 10 prosent. Men etter en bunn på forsommeren begynte kursene å tikke oppover igjen.

Det vi ikke hadde hørt om

Da E24 kom på nett, var Renewable Energy Corporation i sluttfasen av arbeidet med å lansere den største børsnoteringen siden Statoil ble børsnotert i 2001.

SOL PÅ BØRS: Daværende konsernsjef Erik Thorsen i solcelleselskapet Rec fotografert utenfor Oslo Børs på sin første dag som børsnotert selskap 9. mai 2006.

Foto: Terje Bendiksby NTB scanpix

Rec, som selskapet ble omtalt, skulle vokse til å bli en av gigantene på Oslo Børs mot slutten av 2007. Men siden den gang har det meste gått galt.

Vi som jobbet i E24 den gang syntes Vollviks aksjehandler, Recs børsnotering, Stein Erik Hagens kandidatur som styreleder i Orkla, stigende oljepriser og for så vidt det nye flyet til Kjell Inge Røkkes Aker var nyheter verdt å skrive om. Og selvfølgelig John Fredriksens statsborgerskifte.

Det med smarttelefoner mente mange av oss var for spesielt interesserte, og nevnte noen Finland, tenkte vi umiddelbart på mobiltelefonsuksessen Nokia.

Selv om en investorgruppe nettopp hadde kjøpt konkursboet Think i et forsøk på å lansere en norsk elbil, så vi neppe det som et tegn på at elektriske biler skulle bli et vanlig syn på norske veier.

Subprimelån hadde vi nok ikke hørt om. Men noen av oss hadde hørt om norske borettslag med svært lave innskudd, og satte etter hvert et kritisk blikk på det.

Terra Securities var et av meglerfirmaene vi ringte til for å få kommentarer om aksjemarkedet og økonomiske hendelser.

«Terra-kommunene» hadde ingen hørt om.

Det var nettopp de tingene vi ikke hadde hørt om eller ikke trodde på i 2006, som har skapt de virkelige store nyhetene i E24s ti første år.

Sommeren det snudde

Allerede sommeren 2006 begynte amerikanske boligpriser å falle.

Det ble et problem for de med subprimelån i USA. De, og dermed långiverne, hadde nemlig satset på at lånene skulle kunne refinansieres til gunstigere vilkår i takt med at boligprisene steg.

Med fallende boligpriser skulle det vise seg å bli umulig.

TVANGSAUKSJON: Et skilt annonserer auksjonen for denne boligen i Miami Gardens i Florida i 2009.

Foto: Carlos Barria REUTERS

Det skulle skape en diabolsk kjede av hendelser som verdensøkonomien fortsatt ikke helt har ristet av seg.

For tapene som oppsto da subprime-lånene ble misligholdt, spredde seg som en hissig kreftsvulst i et oppblåst globalt finansmarked.

Lånene var nemlig finansiert av et sinnrikt system av investeringsprodukter hvor banker og investorer over hele verden direkte og indirekte hadde satset pengene sine. Mange av dem som investerte, ante ikke hva de satset pengene på, skulle det raskt vise seg.

Det tok en stund før de første tegnene på katastrofen skulle dukke opp.

Ett år senere: Sommeren 2007 stengte investeringsbanken Bear Stearns to store investeringsfond som investerte i subprime-lån med store tap som resultat.

Nå begynte bankene å tvile på hverandre.

Første offer britisk

For det var ikke bare Bear Stearns som hadde satset for mye på subprimelån. Det hadde alle de store amerikanske investeringsbankene, inkludert Lehman Brothers. Og mange europeiske banker også, skulle det etter hvert vise seg.

Det første offeret ble britisk.

13. september 2007 måtte Northern Rock få kriselån fra den britiske sentralbanken. Da nyheten ble kjent, ble problemene bare enda større. Mange av de altfor få innskuddskundene banken hadde, stilte seg nemlig i kø for å ta ut pengene sine. De stolte ikke lenger på banken.

KUNDER I KØ: Bildet viser det banksjefer mest av alt vil unngå. Kunder står i kø foran filialen i Kingston, sør i England, 17. september 2007.

Foto: Alessia Pierdomenico REUTERS

For norske journalister var fenomenet fascinerende, men i første omgang kun noe som skjedde ute i verden.

Det var inntil journalist Morten Hofstad i Finansavisen i slutten av oktober hadde funnet noe i Rana kommunes dokumenter og ringte rådmannen for høre. Jo da, kommunen hadde plassert kraftinntektene i amerikanske papirer, men rådmannen kunne forsikre at ikke en krone var tapt og at risikoen for å tape penger var minimal.

Rådmannen tok grundig feil, og Rana kommune var langt fra alene.

Kommuneøkonomier raknet

En rekke norske kommuner i Nordland og på Vestlandet, i dag omtalt som Terra-kommunene, hadde nemlig plassert pengene de fikk fra salget av kraftselskaper i kompliserte amerikanske investeringsprodukter.

For å maksimere avkastningen hadde de i tillegg tatt opp lån for å øke investeringen.

FORKLARTE TAPET: Hemnes-ordfører Kjell-Idar Juvik forsøkte 28. november 2007 å forklare hva Terra-saken innebar for kommunens innbyggere.

Foto: Erik Veigård NTB scanpix

Da det skjedde, gikk det i rekordfart. Før november var omme, innså kommunene at de hadde tapt alt og pengene de hadde lånt i tillegg. Terra Securities beklaget, men det forhindret ikke konkurs etter at Kredittilsynet hadde tatt meglerkonsesjonen fra dem.

Drøyt åtte år senere kan kommunene endelig begynne å se en slutt på de mange juridiske etterspillene saken har fått. Men kommunebudsjettene har gått på sparebluss helt siden skandalen.

Men Terra var som småtterier å regne i forhold til det som skulle komme.

I USA vokste nemlig problemene under overflaten.

I midten av mars ble problemene for Bear Stearns så store at den amerikanske sentralbanken tilbød konkurrenten JP Morgan 29 milliarder dollar i gunstige lån for å overta den vaklende investeringsbanken.

Her hjemme ble dramaet fulgt tett, men fortsatt som et hovedsakelig utenlandsk fenomen.

Vel å merke gikk Oljefondet på noen smeller. Men ytterst få tvilte på norske banker, som stort sett hadde holdt seg borte fra den amerikanske boliglånskrisen.

I USA hadde sentralbanken begynt å senke rentene igjen for å forhindre at uroen i finanssektoren skulle ramme realøkonomien.

Oljepristoppen

Her hjemme var rentene på vei opp. Sammen med en kraftig oppgang i oljeprisen, som nådde en historisk topp på 145 dollar fatet, økte Norges Bank styringsrenten til 5,75 prosent i juni 2008.

15. september eksploderte det. Investeringsbanken Lehman Brothers, som hadde de samme problemene som Bear Stearns, ble ikke reddet, men slått konkurs.

Det finansielle ragnarok var et faktum.

DYP TILLITSKRISE: Konkursen i Lehman Brothers skapte en umiddelbar og dyp mistillit til finansinstitusjoner. Her holder Robin Radaetz en plakat utenfor Lehman Brothers samme dag som investeringsselskapet gikk konkurs.

Foto: Mary Altaffer Ap

En ting var at aksjekurser stupte. En annen ting var at bankene helt sluttet å stole på hverandre. Prisen bankene betalte for å låne av hverandre, om de i det hele tatt fikk låne, gikk til værs.

Nå skulle også vi nordmenn få merke det. Og det i langt større grad enn at Oljefondet gikk på en gigantisk smell.

For nå steg også rentene som norske banker måtte betale for å så sine lån. Og bankene gjorde som banker pleier å gjøre. De sendte regningen videre til lånekundene.

Boliglånsrenter på åtte prosent var plutselig ikke uvanlig høsten 2008.

Banksystemet var inne i en global krise. I USA ble politikerne tvunget til å skyte flere hundre milliarder dollar inn i finanssystemet for å hindre nye kollapser.

Det samme gjorde myndighetene i Storbritannia, mens myndighetene i Tyskland lovet å gjøre det samme om nødvendig. Stat etter stat proklamerte at de gjorde det samme.

«Gud velsigne Island»

Men på Island var bankene så altfor store og staten så altfor liten.

6. oktober varslet Islands statsminister Geir Haarde at staten ikke klarte å skaffe lån nok til å redde bankene. I stedet ble den islandske delen av bankene nasjonalisert, mens den utenlandske delene fikk seile sin egen sjø mot konkurs. «Gud velsigne Island», avsluttet Haarde talen.

LEDET ISLAND I STORM: Islands daværende finansminister svarer på spørsmål om finanskrisen under en pressekonferanse 9. oktober 2008.

Foto: Bob Strong REUTERS

Finanskrisen ble en akutt økonomisk krise på Island, men vi kjente ringvirkningene også i Norge. Der hadde nemlig islandske Kaupthing en filial og Glitnir et datterselskapet som måtte reddes av norske myndigheter. Kaupthing ble avviklet, mens Glitnir etter hvert ble solgt til Sparebank 1 Gruppen.

Men finansminister Kristin Halvorsen hadde større problemer å bekymre seg over. De norske storbankene, med DNB i spissen, hadde nemlig fått alvorlige problemer med å skaffe seg de lånene som trengtes for at de skulle holde seg flytende.

Allerede søndagen etter at Haarde ba til Gud, la Halvorsen og den norske regjeringen 350 milliarder kroner på bordet for å sikre finansieringen av norske banker. Mot betaling, heldigvis.

I land etter land kom det redningspakker på bordet for å holde det finansielle systemet flytende, og i 2009 begynte det å se bedre ut.

Frykter internasjonal valutakrig

Verdensøkonomien unngikk en så dyp depresjon som mange fryktet høsten 2008, men tilbakeslaget var stort nok til å skape nye kriser, skandaler og store overskrifter.

I Europa hadde krisen og år med overforbruk gjort at noen hadde store ubetalte regninger.

Allerede våren 2010 var løpet kjørt for Hellas. Den greske staten fikk store problemer med å skaffe seg nye lån.

Og i stedet for å bli kastet ut av eurosonen etter et mislighold av gjelden, fikk landet sin første økonomiske hjelpepakke, og den greske staten fortsatte med å betjene gjelden til private banker i Frankrike og Tyskland, som neppe hadde tålt et gresk mislighold.

SINNE: Kuttene som den greske staten ble tvunget til, har skapt mye uro og sinne i Hellas. Her fra en demonstrasjon i Athen i juni 2009.

Foto: Louisa Gouliamaki Afp

Siden har det blitt nye økonomiske hjelpepakker for Hellas. Senest sommeren 2015 var det en ny runde, og grekerne er nå inne i sitt tredje program!

På nyåret 2011 sto Irland for tur. Deretter fikk Portugal problemer. Så ble det ble klart at den første redningspakken Hellas hadde fått, var for liten, og en ny ble forhandlet.

Men det var ikke Hellas, Portugal og Irland som skulle skape de aller største rystelsene i 2012, selv om grekerne måtte ha nyvalg for at de skulle få en styringsdyktig regjering.

I Spania hadde nemlig den voldsomme byggeaktiviteten stoppet helt opp. En ting var at det førte til store tap i bankene. En annen ting var at den økonomisk veksten forsvant, arbeidsledigheten eksploderte, og de spanske statsfinansene ble kraftig forverret på kort tid.

SYMBOLET: Sovebyen Sesena åtte mil sør for Madrid ble et symbol på spansk boligboble. Syv år etter at 14.000 leiligheter ble bygget, sto 86 prosent tomme.

Foto: Philippe Desmazes Afp

I markedene steg frykten for at problemene man hadde sett i Hellas, Irland og Portugal, skulle gjenta seg i Spania og Italia. Og da i mangedoblet størrelse.

Rentene på spanske og italienske statsobligasjoner steg kraftig og våren og sommeren i 2012 ble plutselig utleggelse av, og utviklingen i renten på, italienske og spanske statsobligsjonslån store nyheter for E24 og andre nyhetsmedier.

Italia unngikk redningspakke, men Spania måtte be om inntil 100 milliarder euro for å redde landets banker.

Det stoppet ikke før Mario Draghi i en tale sammenlignet euroen med en humle og lovet å gjøre «hva som helst» for å forsvare valutaen.

Gradvis ble situasjonen stabilisert. Tilliten til finanssystemet kom gradvis tilbake, unntatt på Kypros som fikk en full bankkrise i fanget i mars 2013.

Resesjon ble det likevel. En resesjon Norge slapp unna på grunn av oljepriser over 100 dollar og høy aktivitet i oljeindustrien.

Fyller år

18. april 2016 feirer E24 sitt tiårsjubileum.

På trikken, bussen eller toget på vei til jobben er det få som leser i en papiravis.

Mange ser på mobiltelefonen. De leser avisen, leser e-post, oppdaterer Facebook, betaler regninger i banken eller sjekker om månedskortet har gått ut.

Eller så får de melding fra E24 om en stor nyhet som har sprukket.

Enkelte snakker med naboen. Noen få snakker i telefonen og enda færre sitter og samler seg før en ny arbeidsdag.

Verdensøkonomien er i bedring, men diskusjonen går om når den amerikanske sentralbanken skal foreta sin andre renteøkning siden 2006.

I eurosonen, Sverige, Danmark, Sveits og Japan er styringsrenten negativ.

FØRSTE RENTEØKNING: På fjernsynsskjermene kunne meglerne på opsjonsbørsen i Chicago følge pressekonferansen hvor sentralbanksjef Janet Yellen i desember 2015 kunngjorde den første renteøkningen siden 2006.

Foto: Joshua Lott Afp

Oljeprisen har beveget seg mellom 28 og 45 dollar og finansminister Siv Jensen bruker så mye penger at Oljefondet må sende noe av avkastningen sin tilbake til statskassen for å få budsjettet til å gå opp.

Men tidligere finansministres sparing, kombinert med fall i den norske kronekursen, har gjort at Oljefondet er kommet opp i rundt 7.000 milliarder kroner.

I Hellas forhandler regjeringen for gudene vet hvilken gang med sine kreditorer som vilkårene knyttet til landets økonomiske hjelpepakke – de er nå i sin tredje.

I Kina er veksten på vei ned og kjempeøkonomien i en omstilling som skaper store overskrifter og tidvis mye frykt.

Europa klarer ikke bestemme seg for hvordan en strøm av politiske og økonomiske flyktninger skal håndteres, men økonomien er litt på vei opp og arbeidsledigheten litt på vei ned.

På Island går økonomien så sterk at sentralbanken øker renten for å dempe farten. Kriselånene Island fikk fra IMF og sine naboer, er tilbakebetalt.

I køene inn mot de store norske byene kjører mange elektrisk bil. Men det er ikke Think de kjører. De har gått konkurs igjen. Amerikanske Tesla og gründer Elon Musk har blitt gallionsfigurer for bransjen.

På Oslo Børs har optimismen kommet tilbake etter en korreksjon i vinter.

Kostnadskutt, oppsigelser og lønnskutt i oljenæringen preger det norske nyhetsbildet. Men det kommer også nyheter om fremgangen i de næringene som nyter godt av en svak krone.

Norge har rekordlav rente, på 0,5 prosent, og boligprisene stiger fortsatt.

SAS flyr fortsatt etter å ha unngått konkurs i 12. time i 2012, men misunner nok Norwegians lønnsomhet og popularitet.

I DNB sliter konsernsjef Rune Bjerke med forholdet til politikerne etter at «Panama Papers» avslørte at DNB i Luxembourg i 2006 begynte å hjelpe kunder med å opprette postkasseselskaper på Seychellene.

I Finanstilsynet bekymrer de seg over husholdningenes gjeldsvekst. Gjelden er nå i ferd med å nærmer seg 3.000 milliarder kroner, eller rundt dobbelt så mye som våren 2006.

Men hvis historien gjentar seg vil det snart være noe helt annet som skaper overskriftene. Noe vi ikke har hørt om eller ennå har forstått.

Her kan du lese mer om

  1. E24 fyller 10 år
  2. Finanskrisen
  3. Hellas
  4. Spania
  5. Nokia
  6. Island
  7. Oljebransjen
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    Ti år siden finanskrisen: Da verden sto stille

  2. Betalt innhold

    Slik ble mytiske Blackrock verdens største kapitalforvalter

  3. – Vedvarende lav rente har noen uheldige sideeffekter

  4. Annonsørinnhold

  5. Fryktet enda verre krise

  6. Verdensøkonomien bremser: – Balanserer på en knivsegg