Lockheed Martins mektige toppsjef innviet nytt Kongsberg-anlegg: – De er en leverandør på toppnivå
Toppsjefen i Lockheed Martin forventer topp kvalitet av leverandørene sine når produksjonen av Norges nye kampfly F-35 trappes opp. På norgesbesøket sitt denne uken sparte hun heller ikke på rosen over norsk forsvarsindustri.
ARSENALET, KONGSBERG (E24): Marillyn Hewson, konsernsjefen i forsvarsindustrigiganten Lockheed Martin er denne uken på besøk i Norge. Hun leder et selskap med 97.000 ansatte som i fjor omsatte for nærmere 380 milliarder kroner, og hun er av Forbes kåret til én av verdens mektigste kvinner.
Ikke bare er hun sjef for selskapet som leverer Norges nye kampfly F-35, men hun er også en av norsk forsvarsindustris største kunder.
Med en delegasjon av assistenter, direktører og rådgivere ankom hun torsdag morgen Kongsberg Gruppens fabrikkanlegg, kalt «Arsenalet», i Kongsberg. Der fikk hun æren av å klippe snoren og erklære det splitter nye påbygget på Arsenalet for offisielt åpnet.
– Det er en ære å få være her og opplevelsen ble enda bedre når jeg fikk se dette anlegget, som ikke bare er i verdensklasse når det kommer til det avanserte produksjonsutstyret, men også de svært kompetente ansatte som jobber her, sa Hewson fra podiet etter seansen og la til:
– Kongsbergs innsats har hjulpet oss med å få ned kostnaden på flyet ut til våre kunder.
F-35-prosjektet har i årevis vært svært omdiskutert, primært på grunn av kostnadene til flyet. Amerikanske myndigheter tok etter hvert en aktiv rolle i styringen av prosjektet og produksjonen, og har også redusert antallet fly de skal bestille sammenlignet med de opprinnelige planene. Så sent som i oktober satte Pentagon i USA i gang en ny kostnadsgjennomgang av prosjektet, ifølge DefenseNews.
Resultatet er at prisen per fly har falt markant og fortsatt er på vei nedover. Det er USA som er den desidert største kunden av de over 3.000 flyene som skal bygges, men de fleste Nato-land står også på kundelisten.
Etter fabrikkbesøket torsdag setter Lockheed Martin-sjefen kursen mot Ørlandet for å markere mottagelsen av de tre første norske F-35-flyene av totalt 52 planlagte fly.
– Det blir en glede å besøke Ørlandet, som blir den 14. F-35-basen i verden, sa Hewson videre.
Statssekretær Øystein Bø (H) i Forsvarsdepartementet roste resultatene man har fått til på Kongsberg så langt:
– Vi nærmer oss slutten på en utrolig uke. Forrige fredag ankom de tre første norske F-35-flyene og i morgen skal vi opp og markere dette. Og selv om Lockheed allerede har gjort mye, vil jeg benytte anledningen til å minne Lockheed og andre om at de må se til Norge for å se hva vi kan få til, sa han fra podiet.
Bygger flydeler og mekker på helikoptre
Kongsberg Gruppens forsvarsdivisjon, Kongsberg Defense & Aerospace, produserer allerede avanserte deler i kompositt og titan til kampflyets haleror, skrog og våpenfester (pylon) på fabrikken som ble ferdigstilt i 2008 til en prislapp på nesten en milliard kroner.
Kongsberg Gruppen holder på vekstmålene: – Det blir noen spennende kvartaler fremover
– Nå gjennomføres en påbygging til om lag 200 millioner kroner, hvorav selve bygget kostet rundt 70 millioner og utstyret inni står for resten, forklarer divisjonsdirektør for Aerostructures og sjef på Arsenalet, Terje Bråthen til E24.
– Vi gjør denne utvidelsen for å kunne produsere nok deler til en årlig flyproduksjon på 150 til 160 fly, og vi regner med at flyproduksjonen vil komme dit innen et par år, sier han videre.
I det nye tilbygget skal titan- og komposittdelene kjemikaliebehandles og lakkeres i en automatisert prosess som mest av alt minner om lakkeringsrobotene som benyttes på moderne bilfabrikker.
– Tidligere har vi gjort dette manuelt hos oss og hos underleverandører. Nå får vi en mye bedre logistikk, raskere produksjon og vi reduserer det manuelle arbeidet, som igjen bedrer arbeidsforholdene og sikkerheten, sier Bråthen.
Bråthen har i dag rundt 370 ansatte i sving på anlegget, og regner med å gå opp til 500 når flyproduksjonen i USA når det planlagte målet på 150 stykker årlig.
– I tillegg bygger vi også et helt nytt bygg for å håndtere vedlikeholdskontraktene vi har med Leonardo (helikopterprodusenten tidligere kjent som AgustaWestland) for vedlikehold av girkasser til AW101- og NH90-helikoptrene. Så alt dette sikrer oss arbeid i mange år fremover, sier Bråthen.
Avhengig av leverandørene
F-35-programmet er et av de største industriprosjektene som er satt i gang noensinne. Selv om Lockheed Martin produserer flyet, primært i USA, har selskapet leverandører i en rekke land rundt i verden som har kjøpt flyet.
Norsk forsvarsindustri gikk glipp av kontrakten for den såkalte bremseskjermen, men Kongsberg Gruppen har altså sikret seg kontrakter for å produsere deler. I tillegg håper både Kongsberg Gruppen og Nammo på å kunne selge henholdsvis JSM-missilet og ammunisjon til flyet.
Ifølge Kongsberg Gruppen er de den eneste leverandøren til F-35 som over en fem års periode har levert alle komponenter uten en eneste defekt. Lockheed Martin har tildelt selskapet et diplom med tittelen "Zero Defect" for den prestasjonen.
Med de komponentene Kongsberg Gruppen produserer til F35 per i dag regner konsernsjef Geir Håøy med at de får inntekter på 16 milliarder kroner over perioden flyet skal produseres:
– Det er altså ikke medregnet nye kontrakter på missil eller andre deler. Per i dag har vi fått kontrakter på om lag 2,3 milliarder kroner til dette flyet, sier Håøy til E24.
Så langt er det Norge og Australia som kommer til å kjøpe JSM-missilet fra Kongsberg Gruppen. Skulle USA eller andre F35-land også kjøpe flyet snakker man om nye milliardinntekter.
Lockheed Martin-sjefen selv påpekte at de har tildelt kontrakter til norsk forsvarsindustri verdt 473 millioner dollar (om lag fire milliarder kroner) så langt, mens motorprodusenten Pratt & Whitney har tildelt kontrakter til norske bedrifter verdt 35 millioner dollar (om lag 290 millioner kroner).
Kontrakter tildeles løpende for hver produksjonsrunde flyet går inn i. Kongsberg Gruppens toppsjef har tidligere uttalt at konsernet spår økte inntekter generelt i forsvarsdivisjonene sine fremover, og med F35 og nye kontrakter på luftvern til Litauen og Indonesia ser bildet positivt ut mener han:
– Vi ser en økt etterspørsel, og det er bra. Samtidig er det lange prosesser og vi vet det tar tid. Samtidig er det slik at når vi har mange prosesser gående samtidig kommer det inn jevnere, og derfor har vi også gått ut og sagt at vi forventer økte forsvarsinntekter fremover. Det gjør vi samtidig som vi også har sikret langsiktig aktivitet med arbeidet på F35, helikoptervedlikehold og ubåter.
Indonesia velger norsk luftvernsystem: Kongsberg Gruppen vinner kontrakt på 600 mill.
Konsernsjef Marillyn Hewson forklarer til E24 at selskapet hennes er helt avhengige av at alle leverandører leverer som de skal for å klare å gjennomføre den planlagte opptrappingen av produksjonen som nå pågår:
– Dette er en spennende tid for F35. I fjor leverte vi 46 fly, i år skal vi levere 66 fly og vi trapper opp for å kunne levere 150 fly per år. Den opptrappingen er utrolig viktig og vi er svært opptatt av at våre store og små leverandører, inkludert Kongsberg, er klare til å bidra til den opptrappingen, sier Hewson til E24.
– Hva er fordelene og ulempene Kongsberg Gruppen har når de skal konkurrere om kontrakter med dere tilknyttet F-35?
– De tilbyr en høy teknisk kompetanse. Investeringene de gjør, som dette anlegget, automatisering og forbedringer er ting vi ser etter hos våre leverandører. Så Kongsberg er og har vært en viktig strategisk partner for oss. De er en leverandør på toppnivå, sier Hewson.
Regjeringen vil kjøpe fire nye ubåter til 41,4 milliarder kroner
Ja til flyet, nei til aksjen
Med ledelsen i Kongsberg Gruppen, ordfører, statssekretær og andre inviterte gjester til stede, manglet det ikke på entusiasmen for Lockheed Martin og F-35-prosjektet under seansen torsdag. Det er likevel ikke til å komme fra at Norge har et noe schizofrent forhold til den amerikanske forsvarsindustrigiganten.
For mens Forsvaret skal kjøpe 52 fly av selskapet, og norsk forsvarsindustri gleder seg over inntektene og arbeidsplassene som samarbeidet med selskapet skaper, har norske myndigheter trukket Oljefondet ut av Lockheed Martin-aksjen. Det er begrunnet i selskapets produksjon av komponenter til atomvåpen for amerikanske myndigheter.
Det samme gjelder blant andre Northrop Grumman og Boeing, mens General Dynamics er ekskludert for produksjon av klasevåpen. Alle selskapene har nære bånd til den viktige norske forsvarsindustrien og sikrer næringen betydelige inntekter og norske arbeidsplasser.
– Hva tenker du om dette paradokset?
– Vi har et sterkt partnerskap med norske myndigheter og vi mener Lockheed Martin er en veldig solid aktør som arbeider med leverandører i hele verdikjeden i Norge. F-35-programmet alene vil med alle de 3.000 flyene kunne gi kontrakter til norsk industri for opp mot fem milliarder dollar (41 milliarder kroner med dagens kurs, journ.anm.). Vi vil fortsette å jobbe med norsk industri for å støtte programmet, sier Hewson til E24.
Lockheed Martin-aksjen er for tiden på rekordhøye nivåer og da selskapet nylig slapp kvartalstallene sine oppjusterte selskapet inntektsprognosen for 2017. De siste fem årene har aksjen steget 237 prosent, eller 314 prosent hvis man inkluderer utbytte. Til sammenligning er S&P 500-indeksen i USA opp 84 prosent i samme periode.
– Håper du norske myndigheter igjen vil investere i Lockheed Martin-aksjen?
– Investorer må selv avgjøre hvor de vil investere. Vi er et veldig solid selskap med sterke vekstutsikter fremover, og jeg og selskapet vil fortsette å arbeide for å levere, sier Hewson.