Eksportkreditt tror ny ordning kan utløse milliardordrer til norske verft

Sjefen for Eksportkreditt Norge kan i dag bare tilby finansiering til kunder som vil kjøpe skip av norske verft som skal brukes offshore eller i utlandet. Nå får han snart også finansiere skip som skal brukes i Norge.

NY ORDNING: Bildet viser Ulstein Verft i Ulsteinvik i Møre og Romsdal.

Foto: Halvard Alvik NTB scanpix
Publisert:

Knappe to uker før valget, og en drøy måned før statsbudsjettet for 2018 blir offentliggjort, kom regjeringen med en aldri så liten budsjettlekkasje tirsdag.

Fra starten av 2018 vil nemlig Eksportkreditt Norge, og garantisten GIEK, kunne være med på finansieringen av skip som skal brukes i norske farvann.

Per i dag er ikke norsk eksportfinansiering tilgjengelig for norske eller utenlandske kunder som vil kjøpe skip fra norske verft som skal brukes innenlands. Skipene har enten måttet være for bruk utenlands eller på norsk sokkel.

– Dette er veldig spennende, og dette er en ordning som vil bety mye, både for rederiene og ikke minst for norske verft og underleverandørene, sier Otto Søberg, administrerende direktør i Eksportkreditt Norge.

E24 har intervjuet Søberg i forbindelse med at Eksportkreditt nå har kvartalsregnskapet for andre kvartal klart.

Det at regjeringen nå vil åpne for at skip som skal brukes i norske farvann også kan få finansiering fra Eksportkreditt Norge kommer på toppen av andre tiltak for å stimulere den norske maritime næringen. Over en periode har Eksportkreditt både sett og forsøkt å bidra til mer aktivitet for maritim næring i segmenter utenfor oljen, som til fisk, cruise og lignende.

– For norske utstyrsleverandører til maritim næring ser vi store muligheter nå som nye internasjonale krav om renseanlegg for ballastvann og eksos fra skip har trådt i kraft. Vi har satt sammen et dedikert team og skreddersydd en finansieringsløsning for redere som trenger å finansiere kjøp av denne type ettermonterbart utstyr til fartøysflåtene sine, sier Søberg.

– Betyr at skipene kan bygges i Norge

For å illustrere hvilken betydning den nye finansieringsordningen kan blir, forklarer Otto Søberg at så langt Eksportkreditt har oversikt, ble det inngått 28 skipskontrakter i løpet av første halvår 2017. Av disse kan dagens system finansiere syv av dem.

– Fra 2018 vil det tallet være betydelig høyere med den nye ordningen. Det dette betyr i praksis er at flere skip kan bygges i Norge, og ikke på andre, utenlandske verft som også har attraktive finansieringsordninger i ryggen, sier Søberg.

– I tillegg ser vi at prosjekter, som elektriske ferger og lignende, har gått til for eksempel tyrkiske verft. Disse prosjektene har potensial for å gi teknologiutvikling som er viktig å beholde på norske verft, legger han til.

– Er det noen EU-regler eller krav til eksportfinansiering som vil legge begrensninger på den nye ordningen?

– Nei, det skal det ikke være. Det er snakk om markedslån, og ikke CIRR-lån som faller under OECD-regelverket, sier Søberg.

Otto Søberg, administrerende direktør i Eksportkreditt Norge

Foto: Eksportkreditt Norge

I et intervju med E24s søsteravis Sysla tirsdag erkjente statsminister Erna Solberg at kapitaltilgangen for verft og rederier er vanskelig i dag, og at den nye ordningen er anerkjennelse at det er utfordringer.

– Hva er det som i dag begrenser finansieringsmulighetene rederne eller verftene har?

– Vi har erfart at bankene det siste halvannet året har lagt begrensninger på egne utlån og hvor store volum de vil ha plassert i forskjellige bransjer. I tillegg er det regulatoriske forhold som også begrenser kapitaltilgangen. Samlet sett betyr det at det er vanskeligere å få tilgang på kapital nå enn tidligere. Derfor kan denne ordningen bety mye, sier Otto Søberg.

Kan finansiere skipsordrer for mer enn 10 milliarder

Den nye ordningen får en garantiramme fra GIEK (Garantiinstituttet for eksportkreditt) på 10 milliarder kroner. Eksportkreditt kan tilby finansiering på opptil 80 prosent i henhold til regelverket, men andelen ender ofte lavere etter en kredittvurdering.

Med de rammene som er satt kan den nye ordningen utløse nye kontrakter for norske verft for mer enn 10 milliarder kroner i de tre årene prøveordningen skal vare. Potensialet er trolig langt større.

– Jeg mener rammen som er satt av regjeringen er et veldig godt utgangspunkt, sier Søberg.

– Blir risikoprofilen i låneporteføljen deres påvirket av at dere nå også kan være med på å finansiere skip til innenlands bruk?

– Jeg vil ikke si det. Her kan det være snakk om at vi bidrar med finansiering til rederier som allerede har fått finansiering fra oss for skip som skal brukes utenlands. Nå kan man altså søke om finansiering til skip som for eksempel skal brukes på fergesamband i Norge, eller brønnbåter som skal operere i den store havbruksnæringen i Norge, sier Søberg.

Han tør ikke spå om det er noen segmenter eller skipstyper som kan dra spesielt stor nytte av den ordningen, og sier at det er muligheter innen flere segmenter.

– Etter det jeg har sett diskutert i media ser det også ut som det skal byttes ut en ganske stor del ferger i Norge i den kommende tiden.

– Kan være sårbar

Eksportkreditt-sjefen peker på et av nøkkeltallene fra SSB for å illustrere at det kreves en stor innsats for å sikre suksess for norsk næringsliv. I fjor falt nemlig eksporten fra Fastlands-Norge med nesten 4,5 prosent sammenlignet med 2015.

– Det er ikke veldig bra hvis vi sammenligner oss med naboland som Sverige og Danmark. Vi har en næringsstruktur i Norge som kan være sårbar i konjunktursvingninger, men den kan også være veldig sterk hvis vi tar de rette grepene, sier Søberg.

Eksportkreditt-sjefen mener fortsatt det er litt tidlig å si at oljenæringen er forbi bunnen og på vei mot bedre tider, men han ser noen lystegn:

– Det er lystegn i økonomien, både hvis vi ser på norske BNP-tall og ute i viktige lokomotiver som tysk økonomi. Vi så også denne uken at COSL ansetter 250 nye riggarbeidere, sier Søberg, og fortsetter:

– Men vi må nok ut i 2018 før det virkelig har snudd. Samtidig ser vi at omstillingen i norsk næringsliv skjer og at mange tiltak er gjennomført.

Han trekker frem Aker og Kværner, samt fusjonen mellom Technip og FMC som eksempler på at leverandørindustrien allerede har gjort mye for å møte nye tider.

– I tillegg ser vi at bedrifter som Scatec Solar fortsetter å jobbe ut mot fornybarmarkedet, sier Søberg.

Han peker på at det også er en underskog av små og mellomstore bedrifter som leverer varer og tjenester til de store norske næringslivsaktørene i dag:

– Her ser vi en betydelig innovasjon og utvikling som er avgjørende ikke bare for olje og gass og de havbaserte næringene, men også for fastlandsindustrien i årene fremover.

Les også

Slik ser norske bedrifter på oljefremtiden

Les også

Nedgang i industriproduksjonen: Ingen grunn til bekymring

Les også

Statoil etter leteskuffelsen: Vil bore like mye neste år

Her kan du lese mer om