Eksportkreditt opplever søknadsvekst i og utenfor oljen: – Søknadsmassen har endret seg betydelig

Etter en bunn i 2017 vokste antallet søknader for eksportfinansiering – og summene det ble søkt om – betydelig i 2018. Eksportkreditt-sjefen er glad for at stadig flere utenfor oljenæringen før øynene opp for tilbudet de gir.

Otto Søberg, administrerende direktør i Eksportkreditt Norge.
  • Marius Lorentzen
Publisert: Publisert:

Eksportkreditt Norge, det statlige selskapet som tilbyr finansiering til kunder av norske eksportbedrifter, er nå klare med resultatene for fjerde kvartal.

Utlånsporteføljen til Eksportkreditt er fortsatt tungt dominert av shipping, olje og gass, offshore og fiskerirelaterte bransjer. «Havbaserte næringer» utgjorde nemlig 96 prosent av låneporteføljen.

Fordelingen av søknadene som kom inn i 2018 er imidlertid mer spredt, ifølge Eksportkreditt.

Ser man på kronene det søkes om var det særlig vekst innenfor industri, fornybar energi, passasjer- og handelsskip.

Stor økning

– Selv om utlånsporteføljen ved årsslutt domineres av lån til olje- og gassnæringen samt offshorefartøy, har søknadsmassen endret seg betydelig gjennom 2018 og representerer en større variasjon enn tidligere år. Det indikerer at vi i økende grad lykkes med å synliggjøre eksportfinansiering overfor andre bransjer, sier administrerende direktør Otto Søberg i Eksportkreditt.

Selskapet mottok 81 lånesøknader i fjerde kvartal for totalt 23,6 milliarder, mot 69 søknader for totalt 24,2 milliarder ett år tidligere.

For hele 2018 er det imidlertid en stor økning. Det kom inn 304 søknader for totalt 175,6 milliarder, mot 241 søknader for totalt 124,4 milliarder i 2017.

2017 ble dermed et foreløpig bunnår. I 2016 kom det nemlig inn 278 søknader for totalt 209,1 milliarder.

Selv om selskaper søker om finansiering er det ikke alltid den blir benyttet, enten fordi det ikke endte med noe salg eller fordi kunden fant andre finansieringskilder. Eksportkreditt betalte ut lån for totalt 2,9 milliarder i 2018, noe som er ned fra 3,4 milliarder i 2017 og 10,1 milliarder i 2016.

Ved utgangen av året var det lånt ut til sammen 61,2 milliarder, noe som er ned fra 68,1 milliarder ved utgangen av 2017. Dette skyldes primært at noen større lån er tilbakebetalt tidlig.

Finansiering av eksport fra Vest-Agder og Møre og Romsdal sto alene for 78 prosent av lånesaldoen ved utgangen av året.

Les også

Rekordutbytter tross stup i aksjeverdiene

– Skal ikke gå på bekostning av andre næringer

– Flere av leverandørselskapene i oljenæringen sier de forventer at flere prosjekter i Norge og i utlandet vil bli sanksjonert i løpet av de neste to til tre årene, og at aktiviteten derfor vil ta seg opp igjen. Vil dere da havne tilbake i den oljedominerte posisjonen dere har vært i?

– At olje- og gassegmentet kommer tilbake er hyggelig, men det skal ikke gå på bekostning av arbeidet vårt inn mot andre bransjer. Det norske virkemiddelapparatet var nok litt skjevt til fordel for oljebransjen da den var på topp for noen år siden, men vi jobber bredt mot alle næringer, sier Søberg og legger til:

– Det er oppløftende å se at det kommer inn søknader til oss fra næringer som vi fikk få søknader om tidligere.

Fordi Eksportkreditt (og norsk økonomi) har vært så oljedominert, har selskapet også vært involvert i de mange restruktureringene som har pågått i riggselskaper og offshorerederier. Det jobber de fortsatt med, men Eksportkreditt-sjefen sporer en viss optimisme i markedet nå.

– Er det mange aktører der det nå er tidskritisk at markedet snart tar seg opp igjen hvis de skal unngå en ny runde med kreditorene?

– Jeg kan ikke kommentere enkeltsaker, men mange har en form for tidspress. Samtidig har mange fått et pusterom med de låneavtalene som har blitt reforhandlet, men jeg tror ikke man unngår nye restruktureringer for en del aktører, sier Søberg.

Han mener flere skip og rigger må skrapes før det blir balanse i markedet:

– Det må en del tonnasje ut av markedet som begynner å bli eldre og kostbar å få tilbake i drift. Jeg tror vi kommer til å se at det blir bygget nye skip parallelt med at andre skip ligger i opplag, rett og slett fordi en del av dagens flåte ikke er egnet til å tilfredsstille behovet fremover, sier Søberg.

Les på E24+

Tolv tomme supertankere avslører sannheter om dagens oljemarked

Satser på IT-næringen

Eksportkreditt har jobbet med å få flere landbaserte bransjer til å få øynene opp for eksportfinansiering. Selskapet har allerede prosjekter på gang mot fornybarenergi, forsvarsindustri og IT-næringen.

– Norge trenger å bredde oss ut fra fisk, havbruk og offshore, sier Søberg.

Sammen med bransjeforeningen IKT-Norge og analyseselskapet Menon har Eksportkreditt nå kartlagt IT-næringens utenlandsinntekter.

– Vi er fortsatt i en tidlig fase av å tilrettelegge bedre for IT-næringens eksport i Norge. Det vi ser er at av en internasjonal omsetning på rundt 128 milliarder kroner i den norske IT-næringen, så skjer 100 av den utenlands. Bare 28 milliarder kommer som faktisk eksport fra Norge, sier Søberg.

Han mener det ligger et stort potensial for norske IT-bedrifter, men peker på at bankene ofte er tilbakeholdne med å stille finansiering, blant annet fordi IT-bedrifter ofte har lite sikkerhet å stille til pant.

Verdiene ligger stort sett i hodene til de som jobber der og ikke i eiendom, fabrikkanlegg eller andre faste verdier.

– Kontraktsstrukturen er også ofte kompliserende innen IT-næringen. Vi finansierer jo kunden av den norske eksportøren. Vi ser flere norske bedrifter som gjerne er underleverandør til en større internasjonal IT-leveranse, der de kanskje leverer for 10 til 15 millioner av et milliardprosjekt. Da trenger ofte ikke kunden finansiering av de millionene som vi kan finansiere, sier Søberg.

I tillegg til IT-næringen har Eksportkreditt planer om å også sette i gang et arbeid opp mot den norske helseteknologibransjen.

– Vi skal finne modeller som fungerer for alle de viktige eksportnæringene i Norge. Så får vi håper at regjeringens gjennomgang av det offentlige virkemiddelapparatet skaper mer sammenhengende ordninger som kan bistå bedriftene gjennom hele livsløpet fra etablering til eksport, sier Søberg.

Les også

Kjos og Kises eierandel faller etter Norwegian-emisjonen

Bedre fart hos norske verft

Eksportkreditt har de siste årene satset på å nå flere små og mellomstore bedrifter, samt bedrifter i andre næringer enn de tradisjonelt har hatt med å gjøre.

I fjerde kvartal sto små og mellomstore bedrifter for drøye 25 prosent av søknadsvolumet i kroner. Til sammenligning var tallet 13 prosent i 2017.

– Selv om SMB-segmentet i dag krever betydelig høyere innsatsgrad per krone utbetalt, kommer vi til å opprettholde innsatsen her. Vi ønsker å tilrettelegge best mulig for å dyrke frem nye eksportbedrifter og – næringer, og da tar vi et langsiktig perspektiv, sier Otto Søberg.

I 2018 startet man også i gang den nye skipsfinansieringsordningen. Etter at en lovendring ble vedtatt i Stortinget fikk Eksportkreditt lov til å norske rederier og skip som også skal trafikkere i Norge.

Frem til dette har de kun hatt lov til å finansiere skip som skal brukes utenlands eller i offshore.

Siden ordningen ble formelt lansert i fjor sommer kom det frem til nyttår inn 27 søknader. Fem av dem kom i fjerde kvartal.

– Hva tror dere om utviklingen i denne ordningen i 2019?

– Det vil nok gå noe ned i år, blant annet fordi verftene i Norge har fullere ordrebøker. Sånn sett fungerer ordningen etter intensjonen, sier Søberg, og forklarer at ordreinngangen til norske verft nå er på nivå med det man så si 2013 og 2014.

– I 2017 og 2018 har vi fått inn søknader tilknyttet det nye skipsfinansieringstilbudet som representerer rundt 40 prosent av skipsverdiene som ble kontrahert ved norske verft i 2018.

Det tallet er langt høyere enn før ordningen ble innført.

Les også

– Jeg tror ikke en full runde to kommer nå

Les også

Tallene bekrefter langt på vei at flere skip bygges i Norge

Les også

Næringsministeren vil helst slippe å ta hele Andøya-regningen

Publisert:
Gå til e24.no

Flere artikler

  1. Håper på nye verktøy for å snu eksporttrend: – Dette er ganske kritisk for Norge

  2. Eksportkreditt med lånevekst i fjor: – Videre vekstanslag er svært usikre

  3. Næringsministeren tar grep: Slår sammen statlige eksportselskaper

  4. Mener Norge må ta grep for å snu negativ eksport-trend: Vil omorganisere statlig støtteapparat

  5. Fra olje og gass til fornybar kraft, ferger og cruise