Inkassoselskap svidde av halve pengebingen

Skilandslandslagets tidligere sponsor i IT-trøbbel.

<p><b>SATSET OG TAPTE:</b> Kredinors IT-strategi gikk ikke som planlagt.<br/></p>

SATSET OG TAPTE: Kredinors IT-strategi gikk ikke som planlagt.

- Hadde Rune Brandstadmoen lykkes med dette, hadde han blitt sett på som et geni. Men det gikk ikke som han håpet, sier daglig leder Tor Berntsen i Kredinor til E24.

Mot slutten av det forrige tiåret besluttet daværende Kredinor-sjef Rune Brandstadmoen at inkassobyrået skulle investere millioner i en ny teknologiplattform. Det viste seg å bli et skikkelig mageplask for det tradisjonsrike selskapet.

Snaut fem år senere er det brukt store summer på systemer som i dag skal være verdt en brøkdel. Før styret satt foten ned i 2012 var selskapets solide kontantbeholdning halvert, fra over 300 millioner kroner, tross flere positive resultater i perioden.

Regnskapene viser akselererende avskrivninger. Det kostbare datasystemets reelle nåverdi beregnes til mellom 10 og 20 prosent av investeringskostnaden.

- Millioner er sølt bort på få år. Eierbedriftene aner ikke hvilke verdier de har sittet på. Og den uhemmede pengebruken får negative konsekvenser for Kredinors kunder, sier en person med god kjennskap til selskapet.

I dag er både Brandstadmoen og selskapets styret byttet ut.

- Det er jo en realitet at man ville utvikle et system og en struktur man hadde som forretningsidé. Så viste det seg at dette kostet mye penger, og at det ikke var så lett å få resultater som man trodde da strategien ble besluttet, sier Berntsen.

E24 Bedrift kan sjekke nøkkeltallene til Kredinor.

Sin egen herre

Kredinor springer ut av Kreditorforeningen i Christiania av 1905. Selskapet er det nest største av sitt slag i Norge. Det innfordrer årlig rundt 4,5 milliarder kroner, har en årsomsetning på over 400 millioner og en markedsandel på rundt 19 prosent.

Kredinor er imidlertid ikke som alle andre selskaper - i praksis er det en forening. Det er organisert som et samvirke, og eies av sine medlemmer. I fjor betalte 2.103 bedrifter noen tusenlapper i kontingent.

Organisasjonsformen medfører at Kredinor må tjene penger før de kan bruke dem – det er ingen eiere i bakhånd som kan bes om mer kapital.

Samtidig er kontingenten en dråpe i budsjetthavet for en del av selskapets medlemsbedrifter. Flere E24 har snakket med mener at eierskapsstrukturen gjør at eierne i mindre grad stiller krav til de økonomiske prestasjonene – sågar at de ikke nødvendigvis er kjent med verdiene de sitter på overhode.

LES OGSÅ: Nå kontrollerer han 88,6 prosent av inkassoselskap

<p><b>VETERANEN:</b> Baard Bratsberg.</p>

VETERANEN: Baard Bratsberg.

- Vi får anledning til å pløye eventuelle overskudd tilbake i virksomheten og bruke det til videreutvikling av virksomheten. Det vil si at eierne ikke får noe utbytte. Sånn sett krever det kanskje mer av styret i en slik virksomhet, fordi eierstrukturen gjør at eierne ikke føler det samme eierskapet til kapitalen i selskapet, sier Baard S. Bratsberg.

Bratsberg er ingen hvem som helst. Han beskrives som en nestor i inkassobransjen, har jobbet i Kredinor siden 1976, og var direktør fram til 2007. Veteranen fulgte IT-satsingen fra sidelinjen, men er nå tilbake som styreleder i selskapet etter en omfattende runde med oppvask.

Konsulentdrevet

Den kostbare IT-satsingen den daværende ledelsen satte i gang i 2008, var et forsøk på å møte endringer i myndighetenes regulering av bransjen.

<p><b>VISJONÆREN:</b> Rune Brandstadmoen.<br/></p>

VISJONÆREN: Rune Brandstadmoen.

I et intervju med Creditnews sensommeren 2011 forteller direktør Brandstadmoen at Kredinor har bygget et av Europas største datavarehus.

Han beskriver det som fremtidsrettet, fleksibelt og skalerbart, og hevder at det allerede har vekket internasjonal oppsikt.

Nå omtales prosjektet som en gullgruve først og fremst for norske konsulentselskaper. Kredinor skal på det meste ha hatt opp til 70 eksterne på lønningslisten. Med en timelønn på flere tusen kroner, utgjør det etter hvert en god slump penger.

- Da denne systemutviklingen ble iverksatt, var den konsulentdrevet. Vi har ikke kompetanse til denne typen utvikling selv. Det lå i kortene at vi måtte leie inn hjelp dersom det skulle gjennomføres, sier Bratsberg.

Men det er ikke bare på IT-konsulenter det er svidd av penger. Blant annet har Kredinor satset på å markedsføre seg gjennom skilandslaget.

LES OGSÅ: Dagbladet-sjefen slutter

Terpet teknikk

Høsten 2011: Sol, ski og luksusmat. Marit Bjørgen og de norske langrennsjentene ligger i treningsleir i Nord-Italia før en ny sesong. Med på turen er en rekke sponsorer, som selv får spisset sine skiferdigheter gjennom kurs i teknikk, intervalløkter og foredrag om høydetrening.

Blant disse sponsorene er representanter for Kredinor. Kritikerne mener at slike turer og sponsorater er ett av flere eksempler på dårlig kostnadskontroll.

«Markedsføringsprogrammet, herunder sponsorprogrammet, benyttes til å underbygge det nye Kredinor (...)», står det i årsrapporten.

Kun et halvt år senere startet prosessen med å forvandle «det nye Kredinor» tilbake til det gamle.

Først forsvant Brandstadmoen. Etter en overgangsperiode ble tidligere Dagbladet-direktør Terje Wibe hentet inn som hans erstatter. Ryktene sa at han var god til å kutte, etter å ha vært gjennom flere tøffe runder som avissjef.

I 2012 oppnådde Kredinor et negativt konsernresultat på 17,9 millioner kroner, og avskrivningstakten ble mer en doblet.

«Våren 2012 gjorde Kredinor en rekke viktige veivalg. Foretaket avsluttet videre utvikling av flere nye produkter, tjenester og IT-løsninger. I den sammenheng avviklet selskapet en rekke eksterne konsulenter samt arbeidsforhold som var knyttet til dette, og ytterligere planlagte ansettelser ble stoppet», skriver styret oppsummeringen av året.

Styrebytte

<p><b>RYDDEGUTTEN:</b> Terje Wibe.</p>

RYDDEGUTTEN: Terje Wibe.

Wibe satt i stillingen som Kredinor-sjef i rundt syv måneder. I mars i år var han ferdig i selskapet.

En måned senere forsvant styret.

- Dette styret sov i timen i flere år, sier sier en kilde.

Mannefallet i selskapet inkluderer også økonomidirektøren, markedsdirektøren og IT-sjefen.

- I forbindelse med at denne prosessen ble satt i gang, ble det engasjert flere mennesker; konsulenter og ansatte som kom inn når fokus var et annet enn i dag. Det er riktig at det har vært utskiftninger i ledelsen. De var ledere for et selskap som skulle endre sin kurs, og når den endringen ble reversert var heller ikke ikke Kredinor den arbeidsplassen de forventet, sier daglig leder Berntsen.

Heller ikke den nye styrelederen, Baard Bratsberg, mener at utskiftningene er unaturlige.

- Bakgrunnen er jo at man følte at når man har gjort såpass tunge grep som å bytte ut to daglige ledere og tatt systemmessige avskrivninger, var det naturlig å velge et nytt styre også. Da får den nye ledelsen blanke ark for å skape en ny profil, sier han.

Under Bratsbergs ledelse er «back to basic» og «kjernevirksomhet» stikkordene. Bratsberg er klinkende klar på at Kredinor framover skal konsentrere seg om inkasso fordringsadministrasjon, og utskiftingene i ledelsen skal reflektere dette.

LES OGSÅ: Wibe ferdig som Kredinor-direktør

Millionkostnad

Alt er imidlertid ikke som i gamle dager: Lommeboken er betydelig tynnere.

Totalt har den feilslåtte IT-satsingen kostet Kredinor flere titalls millioner. Styreleder Bratsberg legger ikke skjul på at det er brukt mye penger på lite verdifulle eiendeler.

- Det var jo en del av satsningen, og den var strategisk fundert. Men man nådde altså ikke helt i mål. Sånn sett har det blitt brukt en del penger som viste seg og ikke gi de resultatene man forventet, sier han.

Direktør Berntsen mener at det er vanskelig å anslå nøyaktig hvor stor del av IT-løsningen som fortsatt er i bruk, men gir et anslag på mellom 25 og 30 prosent.

Han mener også at det er vanskelig å tallfeste hvor mye penger som ble brukt på prosjektet, og minner om at regnestykket kompliseres av at det har vært gjennomført oppkjøp i perioden. Det er uansett ikke noe han bruker mye tid og krefter på.

- Min jobb er å videreutvikle Kredinor fra det ståstedet det nye styret og den nye ledelsen har. Vi skal fokusere på innfordring, kjernevirksomheten vi kan og er profesjonelle på. Det er ikke min misjon å grave meg ned i historien, sier han.

LES OGSÅ:

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå