Norske produsenter klarer ikke å dekke juletre-etterspørselen

Nordmenn vil helst ha norske juletrær, samtidig som vi er blitt mer opptatt av utseendet på trærne. Dette øker kravene til kunnskap hos dem som driver med juletreproduksjon her til lands.

JULETRESALG: Hele familien til juletreprodusent Fredrik Gedde i Setskog i Akershus er med på jobben med å selge de selvproduserte juletrærne.
JULETRESALG: Hele familien til juletreprodusent Fredrik Gedde i Setskog i Akershus er med på jobben med å selge de selvproduserte juletrærne.

I en førjuls-pressemelding fra Landbruksdepartementet kommer det frem at nordmenn vil ha norskproduserte juletrær, og at det allerede i dag er 1,1 million norske husstander som i julen kommer til å ha et julepyntet og helnorsk tre i stuen.

– Omsetningen av norskproduserte juletrær er estimert til 627 millioner kroner i år, men her muligheten for verdiskaping betydelig for produsenter som vil satse, sier landbruks- og matminister Jon Georg Dale i pressemeldingen, og fortsetter:

– Vi ser at forbrukerne etterspør norske trær samtidig som importen av juletrær går ned. Anslagsvis har norske juletreprodusenter mulighet for å øke omsetningen med 45 millioner kroner.

– Avhengige av import

– Slik det er i dag klarer ikke den norske produksjonen å fylle forbrukernes etterspørsel etter norskproduserte juletrær, og vi er dermed avhengige av import. Importen blir ikke noe større enn det gapet som er i markedet, sier John-Anders Strande i organisasjonen Norsk Juletre. Organisasjonen, som passende nok holder til på Gran i Hadeland, er en medlemsorganisasjon for norske juletreprodusenter.

 <p>IMPORTTALL: Denne grafen går bare til 2013, men tallet for 2015 var 314.000 trær. Fra 2009 er importen dermed økende, men går man helt tilbake til 2004 ser man en synkende importtrend.</p>

IMPORTTALL: Denne grafen går bare til 2013, men tallet for 2015 var 314.000 trær. Fra 2009 er importen dermed økende, men går man helt tilbake til 2004 ser man en synkende importtrend.

– Det er for øvrig ikke toll på juletrær, slik som andre landbruksprodukter, noe som gjør at juletremarkedet er veldig utsatt for konkurranse utenfra. Vi synes det er veldig flott at forbrukerne er så opptatt av miljø og kvalitet at de ønsker norsk vare, sier Strande, med henvisning til at norske forbrukere etterspør norskproduserte juletrær.

Norske trær til 2000 kr. i London

Norske kvalitetsjuletrær har også blitt populær som eksportvare, og i London selges det nå norske fjelledelgraner til 2000 kroner per stykk.

Totalt havner den norske juletreeksporten på drøyt 4000 juletrær i 2016, og det er i all hovedsak Tyskland og England som importerer de norske trærne. Til sammenligning er juletreimporten til Norge på cirka 300.000 tær, hovedsakelig fra våre danske naboer i sør.

Høyere utseendekrav

For noen år siden var det ikke uvanlig at grunneiere kunne ta ut og selge alminnelige grantrær fra egen skog. Slik er det ikke lenger, forteller Strande:

– Kravet til utseende og kvalitet på juletrærne har blitt stadig strengere. Juletrærne som skal selges nå krever stell og klipping hele året, noe som gjør det vanskeligere å produsere uten å kunne noe om faget. Man må opp i et visst volum for å forsvare juletreproduksjon som heltidsvirksomhet.

De høyere kravene gjør at norsk juletreproduksjonen har blitt profesjonalisert, og at det er flere som driver med juletreproduksjon på heltid fremfor å ha det som bigeskjeft enn tidligere.

– På nittitallet var det mange som kastet seg på en bølge og startet opp med juletreproduksjon, uten å ha kunnskapen på plass. Ti år senere var det ikke lenger salgbare trær i feltet, og det var mange av dem som startet opp som kuttet det ut igjen, forteller Strande.

JULETREFELT: På dette ni år gamle juletrefeltet har Fredrik Gedde plantet fjelledelgran.
JULETREFELT: På dette ni år gamle juletrefeltet har Fredrik Gedde plantet fjelledelgran.

Lønnsomt – men arbeidsomt

Det finnes ikke eksakte tall på hvor mange juletreprodusenter vi har her til lands, men Norsk Juletre har 450 medlemmer, og Strande sier han forutsetter at de mest profesjonelle produsentene velger å være medlemmer hos dem.

– Er det lønnsomt å være juletreprodusent i Norge?

– Ja, det er det. Samtidig henger det sammen med hva du klarer å produsere av kvalitet, og de som har den beste kvaliteten er garantert å få solgt varen sin. De som lever av dette har investert mye ressurser for å skaffe seg kunnskap, og da blir det også god økonomi i juletrær – men det er mye arbeid også, påpeker Strande.

– Må ha utholdenhet

Fredrik Gedde fra Setskog i Akershus er skogbruker, og har holdt på med juletreproduksjon de siste femten årene. For tiden har han to treslag på juletrefeltene på eiendommen sin: vanlig norsk gran og fjelledelgran.

– Jeg så at det var et behov for juletrær, og hadde lyst til å få til noe innen den næringen. Jeg hadde selv interesse for faget, og hadde også en svigerfamilie med kunnskap og interesse, forteller Gedde.

Kunnskap må til i et marked der juletrekjøperne som nevnt blir mer og mer kresne.

– Folk tror man bare kan plante, og høste om X antall år, men det er feil. Den største utfordringen er ugress, men i tillegg skal trærne formes, og det skal gjødsles riktig, forklarer Gedde.

Juletreprodusenten understreker at det er en næring som krever mye arbeid, og der produksjonskunnskapen er i stadig utvikling.

– I tillegg må du ha utholdenhet, for du skal tross alt holde på med dette i seks år før du kan begynne å høste. Da må en leve av noe annet, mens man arbeider med trærne.

– Feil bruk av tilskudd

De som ønsker å starte opp med juletreproduksjon her til lands, kan søke om tilskudd fra Innovasjon Norge.

– Ren statsstøtte til oppstart er etter min personlig mening feil bruk av midler. Det er viktigere at de som virkelig brenner for dette starter opp, enn at det er noen som bare «går etter tilskuddene» som blir juletreprodusenter, sier Gedde.

Han mener offentlige midler heller bør brukes til forbedring av plantematerialet til juletreprodusentene.

Innovasjon Norge sier at de gir tilskudd til juletreproduksjon på samme vilkår som til andre næringer som mottar støtte fra dem.

– Støtten vi bidrar med skal være utløsende for at folk setter i gang med ny verdiskaping. At næringsaktører går etter støtten alene er en problemstilling vi ikke er kjent med, uttaler Andreas Sundby, seniorrådgiver i avdeling for bioøkonomi i Innovasjon Norge, i en epost til E24.

Saken fortsetter under annonsen.

LIKER KRESNE KUNDER: Norske forbrukere har blitt mer kresne når det kommer til kvalitet og utseende på juletreet, men juletreprodusent Fredrik Gedde setter pris på de kresne kundene.
LIKER KRESNE KUNDER: Norske forbrukere har blitt mer kresne når det kommer til kvalitet og utseende på juletreet, men juletreprodusent Fredrik Gedde setter pris på de kresne kundene.

Flere bein å stå på

Gedde har selv flere bein å stå på i tillegg til juletreproduksjon- og salg. Han driver også med vanlig skogdrift, ved og snøbrøyting. Han angrer imidlertid ikke på at han startet opp med juletrær på familiens skogeiendom.

– Juletreproduksjon har alle plussord en kan finne. Kortreist, lokalt næringsliv, grønn produksjon i tillegg til at man opprettholder kulturlandskapet, slår Gedde fast.

Juletrærne selger han lokalt, og i år har han slitt med at konkurrenter selger juletrær til det han kaller dumpingpriser.

– Jeg er usikker på hva jeg kan gjøre for å motvirke dette. Etter min mening har mine trær langt bedre kvalitet, der ferskhet er den viktigste. Noen folk går bare etter pris, og ikke kvalitet. Men jeg synes det er moro når en kunde sier han er så kresen, sier Gedde, og fortsetter:

– Når en da går og kjenner litt på pakkene og finner fram et tre, drar av nettet og ser det er prima treform og bar, og man kjenner den ferske lukten av baret. Så sier kunden: det er akkurat det jeg er ute etter! Det er artig å selge kvalitetsvare, som kundene synes det er synd å kaste ut på nyåret. Enkelte sier trærne ikke mista ei barnål.


Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå