Etter Trump-vraking: - Norske selskaper ser på andre markeder i Midtøsten

Norske selskaper planlegger for andre markeder i regionen, mens de venter på hvordan på avklaring om hva USAs oppsigelse av atomavtalen med Iran vil medføre. Det mener Norges tidligere ambassadør i Iran.


<p><b>PROTESTER MOT USA I IRAN:</b> Ved en demonstrasjon etter fredagsbønnen i Teheran 11. mai, ble det satt fyr på et amerikansk flagg i protest mot USAs oppsigelse av atomavtalen med Iran.</p>

PROTESTER MOT USA I IRAN: Ved en demonstrasjon etter fredagsbønnen i Teheran 11. mai, ble det satt fyr på et amerikansk flagg i protest mot USAs oppsigelse av atomavtalen med Iran.

Etter at president Donald Trump 8. mai varslet at han trekker USA fra atomavtalen med Iran, er det fremdeles uklarhet om hva oppsigelsen av avtalen vil innebære.

Det har kommet litt ulike signaler om hvor sterke sekundærsanksjoner blir som vil ramme selskaper, med litt nyansert ordvalg fra USAs utenriksminister Mike Pompeo og president Donald Trumps sikkerhetspolitiske rådgiver John Bolton for eksempel., melder Reuters.

Spesialrådgiver Aud Lise Norheim i revisjons- og rådgivingsselskapet KPMGs granskingsavdeling mener at for øyeblikket er vi inne i en situasjon der man må vente og se hvordan dette vil utspille seg.

– Vi kan ta for gitt at norske og andre selskaper vil rammes av sekundærsanksjoner. Spørsmålet er hva EU gjør. Hvis EU klarer å holde avtalen uten USA, så vil de være avhengige av at det blir ordninger som gjør at deres selskaper ikke rammes av sekundærsanksjonene. Og da er spørsmålet om norske myndigheter vil klare å få samme ordninger for norske selskaper, sier Norheim til E24.

– Oman er et nytt interessant marked

Norheim har over 30 års erfaring fra utenrikstjenesten med blant annet flere utestasjoneringer i Midtøsten. De to siste årene som Norges ambassadør i Iran.

– Vi får signaler om at norske selskaper ser på andre markeder i Midtøsten. Vi ser Oman som et nytt interessant marked for en del selskaper. Særlig sjømatindustrien ser til Oman, og vi har også Kongsberg Gruppen som undertegnet en stor kontrakt i Oman for noen år siden. Og vi har også DNO som har vært aktiv i Oman lenge, sier Norheim.

Avtalen med Oman ble beskrevet som den inntil da største enkeltstående leveransekontrakten i Kongsbergs historie. I fjor kjøpte Oman norske våpen for 1 milliard kroner.

Norheim peker på at Oman er et stabilt land som har klart å holde seg venner med stort sett alle land rundt. Det er et lite marked med 5 millioner mennesker. I Iran bor det til sammenligning 80 millioner.

Samtidig viser hun til at det er en del norske selskaper med virksomhet i Saudi-Arabia og i Emiratene, hovedsakelig i Dubai.

 <p><b>GEOPOLITISKE EKSPERTER:</b> Spesialrådgiver Aud Lise Norheim i KPMGs granskingsavdeling har over 30 års erfaring fra utenrikstjenesten med blant annet flere utestasjoneringer i Midtøsten. Erik Arvnes er leder i granskingsavdelingen i KPMG.</p>

GEOPOLITISKE EKSPERTER: Spesialrådgiver Aud Lise Norheim i KPMGs granskingsavdeling har over 30 års erfaring fra utenrikstjenesten med blant annet flere utestasjoneringer i Midtøsten. Erik Arvnes er leder i granskingsavdelingen i KPMG.

Blokaden av Qatar

Norske selskaper med prosjekter i Iran forteller om store utfordringer knyttet til banktransaksjoner og pengeflyt. Med nye sanksjoner i vente er fremtiden for videre forretninger usikker.

Oljeleverandører, fornybarindustri og oppdrettsnæring – norske bedrifter øynet lukrative muligheter i Iran som Trump nå kan ha lagt i grus.

Norheim trekker frem at også en annen konflikt i regionen rammer norsk næringsliv. Det dreier seg om at Saudi-Arabisk ledede blokaden av Qatar, angivelig fordi Qatar finansierer terrorisme. Hydros største aluminiumsverk er blitt rammet av Qatars diplomatiske krise.

– Det har bidratt til å skape logistiske problemer for Norsk Hydro. For øyeblikket ser det ikke ut til at den blokaden blir opphevet med det første, sier Norheim.

I mars ble det kjent at Kongsberg Gruppen har inngått en gigantavtale med Qatar som allerede i første fase kan gi inntekter på opptil 15 milliarder.

Professor Nils A. Butenschøn ved Norsk senter for menneskerettigheter sa da til E24 at når det gjelder påstandene om terrorfinansiering, er dette først og fremst er retorikk basert på motstridende regionale interesser.

– Ja, primært, i hvert fall når det kommer fra Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater, sa Butenschøn.

– Dette skal til for å lykkes

For at norske selskaper med fremgang skal kunne navigere mellom risikoelementene i Midtøsten, må de kjenne den politiske konteksten, mener Norheim.

– Å forstå geopolitikk, både i et risiko- og mulighetsperspektiv, er klokt i en så uforutsigbar verden som vi i dag lever i. Selskaper må både vite hvordan de skal forholde seg til spenningen mellom Saudi-Arabia og Iran og forstå det politiske bildet i det enkelte landet man går inn i, sier Norheim.

Partner i KPMG, Erik Arvnes, mener at de selskaper som vil lykkes er de som tenker langsiktig.

– Hvis du går inn i et land som Iran med et kortsiktig perspektiv, da er det rett ut. Selskaper som klarer å skape vekst i de markeder de går inn i og samtidig klarer å bringe inn teknologi og overføre kunnskap og tenke langsiktig, vil lykkes, sier Arvnes til E24.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå