– Vet ikke om vi kan fortsette

Norske selskaper med prosjekter i Iran forteller om store utfordringer knyttet til banktransaksjoner og pengeflyt. Med nye sanksjoner i vente er fremtiden for videre forretninger usikker.


<p><b>MULIGHETER:</b> Atomavtalen med Iran som ble signert sommeren 2015 åpnet opp for norske og europeiske selskaper i Iran. Her fra hovedstaden Teheran.</p>

MULIGHETER: Atomavtalen med Iran som ble signert sommeren 2015 åpnet opp for norske og europeiske selskaper i Iran. Her fra hovedstaden Teheran.

Sommeren 2015 ble det oppnådd enighet om en avtale i atomforhandlingene mellom Iran og Vesten. Avtalen førte til at mange av sanksjonene som ble innført mot Iran i perioden 2006 til 2010 ble opphevet.

 Lettelsene i sanksjonene ga nye muligheter for norske og europeiske selskaper på det iranske markedet. Interessen for Iran har vært økende i norsk næringsliv siden atomavtalen trådte i kraft, opplyser Utenriksdepartementet.

Nå, nesten tre år senere, har USAs president Donald Trump kunngjort at han trekker USA fra atomavtalen med Iran og innfører omfattende straffereaksjoner mot selskaper som etablerer nye handelskontrakter med Iran.

Det kan få konsekvenser for de vestlige selskapene som har forretninger i landet – deriblant den norske malingsprodusenten Jotun.

Selskapet selger produkter gjennom distributører i Iran, og hadde allerede i 2015 opprettet et sovende selskap der.

Planen har vært å starte opp selskapet i løpet av dette året, men for å gjøre det er Jotun avhengig av ordinær pengeflyt inn og ut av Iran, opplyser Jotuns visepresident Esben Hersve i selskapets Midtøsten-, India- og Afrika-avdeling.

– Dette har vist seg å være veldig vanskelig, sier han.

– Tilbake til «før 2015»

Hersve forklarer at mange banker nekter å ta imot iranske transaksjoner, mens noen motvillig gir etter, men først etter lange vurderingsprosesser.

Nå er det usikkert om Jotun vil kunne fortsette sin virksomhet i landet.

– Det ser ut som vi er tilbake til «før 2015»-situasjonen. Jotun har handel med USA, noe som betyr at vi må føye oss etter sanksjonene, sier Hersve.

Atomavtalen har gitt Jotun tilgang på kunder og prosjekter de ikke hadde under sanksjonsperioden, og har gjort det mulig for selskapet å vokse i Iran. Gjeninnføring av sanksjoner kan få konsekvenser for Jotuns salg av produkter i landet, men avhenger av hva slags sanksjoner det er snakk om, forklarer Hersve.

Tålmodighetsprøvelser for Purapipe

I fjor høst vant norske Purapipe en stor kontrakt på 320 millioner euro for legging av vannrør i Iran. Selskapet, som ble grunnlagt så sent som i 2011, driver med utvikling og produksjon av komposittrør til bruk som rørledninger. Originalt hadde gründerne sett for seg oljeindustrien som den største kunden, men oljeprisfallet fikk dem til å snu om på planene.

Iran-kontrakten er den første store kontrakten Purapipe har vunnet og dermed en viktig kontrakt for selskapet.

Styreleder Olav Ljøsne sier at hva som skjer politisk nå kan påvirke prosjektet de arbeider med, men vil i første omgang vente og se.

– Vi vet rett og slett ikke hva konsekvensene vil bli, sier han.

Ljøsne forteller at arbeidet med å få på plass den finansielle avtalen for engasjementet har tatt langt lengre tid enn de opprinnelig forestilte seg, selv om kontrakten ble signert i henhold til planen.

– Private og offentlige institusjoner holder igjen på Iran. At man har ventet på en avklaring fra USA og hva som vil skje med atomavtalen videre driver dette, sier Ljøsne.

Norske oljeselskaper lunkne

Oljeleverandørindustrien har blitt trukket frem som en næring hvor det burde være store muligheter for norske selskaper i Iran. Men flere av de norske selskapene som i 2015 uttrykte interesse for å satse i Iran, unnlot å gjøre alvor av planene.

Statoil trakk seg ut av Iran i 2013, etter å ha investert store beløp i landets olje- og gassfelt. Da det i 2015 ble kjent at sanksjonene mot Iran kunne heves, sa konsernsjef Eldar Sæthre til E24 at en rekke ting måtte endres før det var aktuelt å gjøre comeback i landet.  Samtidig sa han at Iran er et interessant land:

– Vi har en lang historie med Iran, og har selvfølgelig gjort oss refleksjoner og lærdommer. Samtidig er det et faktum at Iran er et land med store ressurser, som trenger investeringer og kompetanse. Ut ifra det perspektivet er det interessant.

Men Statoil har ingen virksomhet i Iran i dag og heller ingen konkrete planer om aktiviteter, opplyser Statoils talsmann for internasjonal virksomhet Erik Haaland til E24 nå.

 <p><b>STORE RESERVER:</b> Gassfeltet South Pars er verdens største og ligger på grensen mellom Iran og Qatar.</p>

STORE RESERVER: Gassfeltet South Pars er verdens største og ligger på grensen mellom Iran og Qatar.

Også oljeserviceselskapet Aker Solutions har hatt leveranser i Iran tidligere, og har sagt at de var interessert i å se på nye muligheter i landet ved en opphevelse av sanksjonene.

Kommunikasjonsrådgiver Stine Kildedal-Johannessen opplyser at Aker Solutions ikke har noen pågående aktivitet i Iran nå. Selskapet ønsker ikke å si noe om grunnen til det.

Energianalytiker Thina Saltvedt i Nordea Markets tror norske oljeselskaper helt sikkert har hatt Iran på listen over land de kunne ønske å satse i, men at de til slutt har vurdert det som for usikkert.

– Når det ikke ligger en fast avtale der, men en avtale som må fornyes, har nok flere vurdert den politiske usikkerheten som for stor, sier Saltvedt.

– Men det er klart at det er et stort potensial der, og en utfordring mange selskaper har er å få tilgang til nye områder. Det er et viktig område med store reserver, så jeg tror nok helt sikkert at mange har vurdert Iran seriøst, legger hun til.

Franske Total ønsker sanksjonsunntak

Det franske oljeselskapet Total var det første vestlige selskapet til å gjøre en stor investere i Iran etter atomavtalen. I fjor sommer inngikk selskapet en avtale om å investere rundt én milliard dollar i utbyggingen av South Pars-feltet.

Nå håper selskapet at de kan få unntak fra Trumps varslede sanksjoner og skal ha drevet lobbyvirksomhet opp mot franske myndigheter for å få det på plass, melder Reuters.

Total har tidligere blitt innvilget slike unntak, under USAs sanksjoner i 1990-årene, ifølge nyhetsbyrået. Det franske selskapet argumenterte da med at investeringene ble gjort på et tidspunkt hvor det ikke forelå sanksjoner.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå