Dom i klimarettssaken: Staten vant første runde

Torsdag falt dommen i «Norges første klimarettssak». Miljøvernere ba tingretten stanse tildelingen av oljelisenser i Barentshavet, men fikk ikke medhold.


<p><b>STOR INTERESSE:</b> Torsdag kom dommen fra Oslo Tingrett i klimarettssaken som Greenpeace, Natur og Ungdom og Besteforeldrenes klimaaksjon har anlagt mot staten. Køene utenfor Tinghuset var lange på rettssakens første dag, 14. november.</p>

STOR INTERESSE: Torsdag kom dommen fra Oslo Tingrett i klimarettssaken som Greenpeace, Natur og Ungdom og Besteforeldrenes klimaaksjon har anlagt mot staten. Køene utenfor Tinghuset var lange på rettssakens første dag, 14. november.

Det kommer frem i dommen fra Oslo Tingrett etter det som omtales som «norgeshistoriens første klimarettssak».

Greenpeace og Natur og Ungdom hevdet i retten at statens tildeling av lisenser i Barentshavet bryter med Grunnlovens paragraf 112 om retten til et godt miljø og hensynet til fremtidens generasjoner.

I dommen er det derimot lagt til grunn at selv om Grunnlovens paragraf 112 er en rettighetsbestemmelse i seg selv, innebærer ikke vedtaket om å gi utvinningstillatelser i 23. konsesjonsrunde et brudd på denne bestemmelsen. Retten mener i dommen at avhjelpende tiltak er tilstrekkelig.

Greenpeace Norden, Natur og Ungdom og Besteforeldrenes klimaaksjon, som bisto som partshjelper i saken, dømmes i fellesskap til å betale 580.000 kroner i saksomkostninger til Olje- og energidepartementet, kommer det frem av dommen.

Mener den strider mot klimaavtalen

Greenpeace og Natur og Ungdom mener at tildelingen er i strid med Norges klimaforpliktelser etter klimaavtalen som ble inngått i Paris sent i 2015.

– Vi er uenige med denne dommen. Klimaet tåler ikke mer olje. Det er klimaforskerne krystallklare på. Den norske oljepolitikken svikter min generasjon og truer min fremtid. For oss er det klart at staten bryter Grunnloven og vår rett til sunt miljø. Tingretten legitimerer en navlebeskuende klimapolitikk som ser bort fra at klimakrisa ikke kjenner landegrenser, sier leder Ingrid Skjoldvær i Natur og Ungdom i en pressemelding.

Konkret ønsket miljøvernerne at retten skulle stanse 23. konsesjonsrunde fra 2016, hvor Statoil, Conoco og flere andre selskaper fikk tilgang til 40 nye blokker i ti utvinningstillatelser, den første åpningen av helt nye områder på sokkelen siden 1994.

Les mer: – En gledens dag for industrien

– Lignende søksmål i USA

Krangelen i rettssalen har handlet om hvor langt Grunnlovens vern av fremtidige generasjoner og miljøet egentlig strekker seg.

Regjeringen har hele tiden avvist saksøkernes krav om å stanse 23. konsesjonsrunde, og sier at miljøvernerne går altfor langt i å utvide tolkningen av en generell paragraf i Grunnloven og bruke den til et politisk formål, nemlig å endre norsk oljepolitikk.

– Det er en type søksmål vi særlig har sett i USA tidligere, sa regjeringsadvokat Fredrik Sejersted på rettssakens første dag, den 14. november.

Les mer: Steile fronter til siste dag av klimarettssaken

Stor interesse

Det har vært stor interesse for saken, også i utlandet, og på rettssakens første dag var det kø til langt ut på gaten utenfor Tinghuset i Oslo. De 190 plassene i rettssal 250 ble raskt opptatt.

– Både det å gå til rettssak mot staten og det å jobbe mot oljeindustrien i Norge er oppoverbakke, sa Natur og Ungdoms leder Ingrid Skjoldvær til E24 på sakens første dag.

– Vi jobber jo mot mektige krefter, og som miljørganisasjoner har vi ikke så store økonomiske muskler som dem. Men vi har jo store frivillige ressurser, sier hun.

Les mer: Stappfullt i klimarettssak

Saken er den første av sitt slag i Norge, men den er ikke unik. Rundt 900 rettssaker om klima er fremmet globalt, ifølge en oversikt fra FNs miljøprogram og Columbia Law School.

Ankefristen på dommen er fire uker. Det skal miljøorganisasjonene ta stilling til i tida fremover, skriver de i en pressemelding.

– Vi vil nå lese dommen grundig, og vurdere om vi vil anke dommen og om vi har økonomiske midler til det, sier Greenpeace-leder Truls Gulowsen.

Les mer: Klimarettssaken i Oslo ikke unik: – En bølge av søksmål

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå