Konkurransesjef vil ha inn utenlandske matkjeder

Konkurransedirektør Christine B. Meyer kaster en brannfakkel: Hun mener manglende konkurranse i dagligvaremarkedet er så viktig å gjøre noe med, at hun vil ofre vernet av de norske kjedene.

<p><b>DET DREIER SEG OM DIN MAT:</b> Direktør Christine B. Meyer i Konkurransetilsynet er veldig klar på at det er for liten konkurranse om dine dagligvareinnkjøp.<br/></p>

DET DREIER SEG OM DIN MAT: Direktør Christine B. Meyer i Konkurransetilsynet er veldig klar på at det er for liten konkurranse om dine dagligvareinnkjøp.

Norge risikerer å sitte igjen med tre ledende dagligvarekjeder hvis Coop får kjøpe Ica: Da vil Coop, Rema og Norgesgruppen i stor grad være enerådende over et av Norges største markeder: Hvert år legger vi igjen over 150 milliarder kroner i dagligvarebutikkene til disse kjedene.

– Stenger bevisst grensene

Konkurransedirektør Christine Meyer vil ikke si noe om det mulige oppkjøpet av Ica, men legger ikke skjul på at hun er veldig bekymret over manglende konkurranse. Hun mener det er stort behov for å få inn aktører utenfra.

– I dag stenger vi bevisst grensene. Jeg mener at det er så viktig med bedre konkurranse i dagligvaremarkedet, at vi må vurdere å fjerne importvernet.

– Du vil ha inn utenlandske varer og dagligvarekjeder?

– Ja, konkurransen er ikke sterk nok. Dagligvaremarkedet er i dag så volumdrevet at de større bare blir enda større og de mindre går tapende ut. Den sterke konsentrasjonen på leverandørsiden gjør at kjedene kjøper store volumer hos noen få leverandører. Med store volumrabatter hos de store kjedene, blir det nesten umulig å klare seg som liten aktør med mindre en inngår et innkjøpssamarbeid med en av de store dagligvarekjedene.

– Lidl skjerpet konkurransen

Hun sier det er synd at de som har prøvd seg i Norge, har trukket seg ut med halen mellom bena og milliardtap.

Lidl påvirket markedet betydelig når de var her: De bidro til å skjerpe konkurransen om lavpriskonseptet i Norge og var nytenkende på effektiv logistikk. Men de måtte gi seg. Nå er det Ica som har kastet kortene.

– Ikke farvel til den norske bonden

Hun sier det er tollmuren vi har satt opp ved grensen som er den viktigste årsaken.

– Importvernet gjør at vi ikke får inn aktører utenfra. Norge er snart det eneste landet hvor det ikke finnes eller er en reell trussel om etablering av utenlandske aktører i dagligvaremarkedet. Det synes jeg er så tankevekkende at noe faktisk bør gjøres.

– Vil ikke fjerning av importvernet bety takk og farvel til den norske bonden?

– Nei, det trenger det ikke å være. Det er mulig å vri over på subsidieordninger som vil ivareta den norske landbruksproduksjonen. Det vil ha mindre skadelig effekt på konkurransen i leverandørindustrien og i dagligvaresektoren.

Dette er det toll på

I dag er det høy toll på kjøtt, melk, ost og korn og moderat toll på sjokolade, sukkervarer, pizza, poteter, tomater agurker og epler.

Førsteamanuensis Ivar Gaasland ved Institutt for økonomi ved Universitetet i Bergen er en av landets fremste eksperter på landbruksøkonomi.

Han sier lavere importvern som virkemiddel for å få utenlandske aktører inn i dagligvaremarkedet, vil kunne være effektivt.

– Importvernet er en av de viktigste årsakene til at utenlandske dagligvarekjeder ikke etablerer seg i Norge. Det utgjør en betydelig etableringshindring for utenlandske kjeder.

– Hva blir konsekvensene av å fjerne importvernet?

– Det gjør at en utenlandsk kjede kan ta med seg hele sin portefølje av leverandører og merkevarer og brette ut i Norge. Slik systemet er i dag, ville eneste løsning være å forhandle og ta varer fra norske leverandører, som er svært krevende og dyrt.

– Fjern «luften»

Gaasland sier det i første omgang ikke er nødvendig å fjerne hele importvernet.

– Man kan begynne med en gradvis nedbygging, hvor man først fjerner "luften" i importvernet. Tollvernet vårt er fundamentert i World Trade Organization (WTO), hvor vi har lov til å bruke toll opp mot 400 prosent for en del varer. Med slike tollsatser hindres all konkurranse:

– Vi kan bruke ostetollen som eksempel. Tollsatsen var på 27 kroner, som lenge holdt for å holde utenlandsk ost ute. Men etter hvert som prisstigningen gjorde at importpris, inklusive 27 kroner, omtrent tilsvarte norsk prisnivå, ble det reell konkurranse mellom norsk og utenlandsk ost.

Ostetollen

– Så ble tollsatsen økt til rundt 100 kroner og all import ble ulønnsom. Det jeg mener med «luften» er de 73 kronene. Med en tollsats på 27 kroner var det attraktivt for utenlandske aktører å levere i Norge. Det betyr at de fant det verdt å konkurrere i Norge med en tollsats som gjorde at prisen var omtrent det samme som for norske oster.

Han sier å redusere importvernet vil kunne skje uten å utløse bonde-død i Norge.

– Ja, det er mulig å kompensere bortfallet av importvernet gjennom direkte støtte. Jeg vil anbefale måten EU gjør det på; ikke gjennom produksjonsstøtte, men eksempelvis via en årlig støtte for å holde arealet i hevd.

Han sier at OECD har beregnet at verdien av det norske importvernet til opp mot 12 milliarder kroner årlig.

– Det er beregnet ut ifra forskjellen i prisene i verdensmarkedet og prisen du må betale for de samme varene i Norge.

– Vil gi reduserte priser

Han sier redusert importtoll vil gi lavere priser i Norge.

– EU har litt importvern, men har senket prisene ned mot verdensmarkedsnivå og har frihandel internt. Prisene i Norge er 86 prosent høyere enn gjennomsnittet i EU, målt i felles valuta. Det er ikke realistisk å tro at vi skal så lavt. Da er det mer nærliggende at vi kan komme ned mot svensk og dansk nivå. Svenske priser er vel 30 prosent lavere enn i Norge. I tillegg vil produktutvalget kunne bli bedre med økt internasjonal konkurranse, sier han.

– Haster

Venstre kan bli nøkkelpartiet hvis det skal bli flertall på Stortinget for å redusere importvernet.

– Jeg er helt enig med konkurransedirektøren i at haster med å få mer konkurranse inn i dagligvaremarkedet. Jeg var selv saksordfører for lov om god handelsskikk og gjorde det veldig klar at vi forventer at regjeringen så raskt som mulig kommer med tiltak som kan gjøre noe med konsentrasjonen av makt i denne bransjen, sier Venstres næringspolitiske talsmann, Pål Farstad.

– Når det gjelder det konkrete forslaget knyttet til importvernet er det noe vi først må diskutere i partiet, før jeg sier noe.

– Avsporing

Generalsekretær Per Skorge i Norsk Bondelag rister oppgitt på hodet.

– Dette er en fullstendig avsporing. Allerede i dag importerer vi 60 prosent av all maten vi spiser, og det er ingen grunn til å gjøre noe som hever den omfattende importen.

– Men det er positivt at konkurransedirektøren har innsett at noe må gjøres med den store utfordringen maktkonsentrasjonen i sisteleddet, dagligvarekjedene, utgjør. Men der ifra til å skulle bruke importvernet for å gjøre noe med det, er noe av det mest originale jeg har hørt på lenge, sier han.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå