- Smørkrisen er meningsløs

Direktør frykter nye smørkriser hvis reguleringen av melkeproduksjonen ikke endres.

BURDE VÆRT UNNGÅTT: Smørkrisen er meningsløs og burde vært unngått hvis reguleringen hadde fungert, mener Norsk institutt for landbruksforskning.<br/>
BURDE VÆRT UNNGÅTT: Smørkrisen er meningsløs og burde vært unngått hvis reguleringen hadde fungert, mener Norsk institutt for landbruksforskning.

Svært mange lurer i disse dager på hvordan man i et veldstandssamfunn som Norge, i 2011, har klart å havne i en situasjon med smørmangel i butikkene.

- Det er meningsløst at vi har havnet i denne situasjonen, sier direktør for Norsk institutt for landbruksforskning (NILF), Ivar Pettersen, til E24.

Myndighetene satte i forrige uke ned tollen på importert smør for å løse smørkrisen før jul.

Men tollreduksjonen kom for sent og er trolig for lav til at smørkrisen er avverget, advarer Pettersen.

- Det er mye som tyder på at tollreduksjonen er for liten. Smør er en merkevare, også internasjonalt. For å få igang importen må man dermed gi et sterkere prisincentiv; det må være lønnsomt for de internasjonale leverandørene å sende til Norge, sier han.

Ikke smørhjelp

Danske Thise Andelsmejeri opplyste tirsdag til nettstedet foodculture.dk at selskapet ikke vil selge smør til Norge - til tross for reduserte tollsatser.

- Nå har vi slått hodet mot en tollmur i Norge i over ti år, så vi har ikke nok tiltro til et lite hull i muren til at vi kan sende smør den veien, sier salgssjef Mogens Poulsen, ifølge NTB.

LES MER: Tine sliter med smørimporten

E24 har onsdag snakket med flere av de største aktørene i det norske dagligvaremarkedet.

Om det har vært et problem for å få tak i smør ute i Europa vites ikke, i dag er de mest opptatt av å fortelle at både belgisk og fransk smør er på vei til Norge.

- Vi har ikke importert smør selv, men har foretatt raske forhandlinger med noen av dem som er importører og som kjenner markedet. Vi håper å få våre første leveranser i slutten av denne uken. Og deretter ekstraleveranser de siste ukene av året, sier Per Roskifte, konserndirektør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Norgesgruppen til E24.

Systemfeil

Det mest alvorlige er imidlertid at smørkrisen har avslørt at reguleringene som styrer den norske melkeproduksjonen ikke har fungert som den skal.

- Dette er et alvorlig tilbakeslag for reguleringssystemet vi har i Norge. Det kan godt være at Tine kan unnskyldes med at det her kom raske så raske endringer at man ikke klarte å forutse dem. Men da må systemet ta skylden, slår Pettersen fast.

- Dersom forutsigbarhet i markedet for smør forsetter å være dårlig, haster det med å revidere systemet, sier Pettersen.

- Egentlig kunne det vært fullt mulig å løse dette, sier Pettersen, som mener vi nå må ta lærdom og se på kravene til markedsregulering i Norge.

LES OGSÅ: Selger smør i taxfree-butikken

- Alternativet er at man har en lavere toll, som sikrer at import av smør er mulig, slår direktøren fast.

Tine sviktet

Til vanlig har vi i Norge en tollsats på smør som er så høy at den i praksis utelukker import av smør utlandet. Det er gjort for å sikre norske bønders inntekter fra melkeproduksjonen.

I dette regimet er det Tine som skal regulere at melkeproduksjonen til en hver tid dekker behovet hos forbrukerne, forklarer Pettersen.

- Det er også Tine som skal gi beskjed til Statens landbruksforvaltning dersom man venter smørmangel, og den beskjeden kom for sent, sier Pettersen.

For at systemet skal kunne fungere, må Tine forutse endringer i tide slik at myndighetene kan sette ned tollsatsen og dekke behovet gjennom import.

- Hvem har ansvaret?

- I praksis er det Tine som skal gi beskjed. Men ansvaret for systemet ligger i Landbruksdepartementet.

Les mer: Tine får smør-kritikk av Brekk

Tror på Tine

Normann Aanesland, professor ved Universitetet i for miljø- og biovitenskap på Ås, tror på Tine når selskapet legger skylden på at en høyere etterspørsel etter smør, sammen med mindre produsert melkefett, har ført til dagens smørkrise.

- Jeg tror smørmangelen har vært vanskelig å forutsi. Det jeg er kritisk til er at reguleringssystemet er tunggrodd og for tregt. Når noe som dette skjer burde Tine og Statens landbruksforvaltning ha handlet raskere for å senke importsatsene, sier Aanesland.

Men Aanesland mener ikke man bør kutte importtollen.

- Kutter man skjermen vi har mot utlandet, så ville norsk jordbruk ikke hatt en sjanse i verden. Vi ville utelukkende basert oss på import, og det vill vært lite igjen av det norske. Vi ville spist danske, svenske og nederlandske produkter da, sier han.

Kritiske

Ivar Pettersen mener på sin side at det er gode grunner til å se på alternative reguleringsordninger.

- Vi mener det er mange kritiske spørsmål å stille. Om en ny WTO-avtale vil gi Norge mindre rom for regulering, er ett av dem.Hvor hensiktsmessig dagens markedsregulering er, når det i realiteten er kvotesystemet for melk som regulerer prisene til bonden, er et annet.

LES OGSÅ: Melkebønder mener smørmangelen kunne vært unngått

- Forbrukerne tolererer ihvertfall ikke at slike situasjoner oppstår. Spørsmålet er om vi med hensyn til forbrukerne kan ha en slik prohibitiv toll på smør, sier Pettersen.

På forsiden nå