Mange regner med å ta ferien på kreditt

– Overraskende og farlig, mener forbrukerøkonom.

<p><b>FERIE PÅ LÅN:</b> Nesten hver fjerde nordmann mellom 25 og 34 år regner med at de må låne eller bruke kredittkort for å finansiere sommerferien. Bildet viser verdens største innendørs ferieparadis, Tropical Island, utenfor Berlin.<br/></p>

FERIE PÅ LÅN: Nesten hver fjerde nordmann mellom 25 og 34 år regner med at de må låne eller bruke kredittkort for å finansiere sommerferien. Bildet viser verdens største innendørs ferieparadis, Tropical Island, utenfor Berlin.

Unge i den typiske etableringsalderen 25-34 år er de som i klart størst grad regner med å ty til lånte penger for å betale for ferien.

Nesten hver fjerde nordmann mellom 25 og 34 år regner med at de må låne eller bruke kredittkort for å finansiere sommerferien.

I befolkningen sett under ett er det 9 prosent som regner med det samme – 2 prosent vet at de må låne, mens 7 prosent oppgir at de kanskje må låne.

Dette kommer fram i en ny forbrukerundersøkelse Sparebank 1 har fått utført. Selv om de aller fleste ikke trenger å sette seg i gjeld for å ta ferie, er det så mange som 335.000 nordmenn som kanskje eller helt sikkert tar ferien på kreditt eller lånte penger.

LES OGSÅ: Nordmenn i fersk meningsmåling: Ja, vi tror vi er bedre på økonomi

Kostbar løsning

– Det er overraskende at så mange som en av fire i etableringsalderen 25-34 år tar ferien på kreditt. Å ta ferie for lånte penger er kostbart og øker risikoen for betalingsproblemer senere, sier Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1-Gruppen.

<p>OVERRASKENDE: - Det er overraskende at så mange som en av fire i etableringsalderen 25-34 år tar ferien på kreditt, mener forbrukerøkonom Magne Gundersen. </p>

OVERRASKENDE: - Det er overraskende at så mange som en av fire i etableringsalderen 25-34 år tar ferien på kreditt, mener forbrukerøkonom Magne Gundersen. 

Banken har fått utført en undersøkelse om hva folk vil bruke feriepengene sine til og hvordan de finansierer ferien. Her kommer det fram at 23 prosent i gruppen 25 – 34 år regner med at de må ta ferien på kreditt.

Som ekspert i TV3-programmet Luksusfellen har Gundersen sett mange eksempler på hvordan lett tilgjengelig kreditt har skapt og forsterket økonomiske problemer i familier over hele landet.

– Vi snakker om folk som drar på ferie uten en krone på kontoen og uten at fjorårets ferie er nedbetalt. Løsningen deres er et nytt lån eller en ny kreditt, sier forbrukerøkonomen som advarer sterkt mot en slik pengebruk.

LES OGSÅ: Eldre har ikke vært mer postitiv til økonomien siden 2007

– Må gå galt

– Jeg har møtt folk som er blakke, har fått baksmell på skatten og har store ubetalte regninger. De bare skaffer seg et nytt kredittkort, drar på ferie og bruker maksbeløpet på kortet på et par uker i Syden. Det må gå galt til slutt, sier Gundersen.

Han forteller at tabben mange gjør, er å se på disponibel kreditt på kortet som penger de har på konto. Og glemmer at det er snakk om lånte penger til høy rente.

– Dette er farlig for økonomien til dem det gjelder. I stedet for å spare, tar de heller opp nye lån og kreditter. Slik pengebruk løser ingen problemer, men skaper bare nye.

Mange sparer feriepengene

Undersøkelsen, som er utført av Respons Analyse, viser likevel at de fleste disponerer pengene sine på en fornuftig måte. Blant dem er det også mange unge.

LES OGSÅ: Nordmenn har passert 200.000 i bankinnskudd

På spørsmål om hva de i hovedsak vil bruke feriepengene til, svarer 60 prosent at de vil bruke pengene til ferie, men 33 prosent nevner at de også vil spare, og 21 prosent vil også betale ned gjeld.

Også her skiller de yngre aldersgruppene seg ut, men nå fordi de sparer og nedbetaler mer enn de som er eldre.

– Det er positivt at særlig yngre, som ofte ikke har etablert seg på boligmarkedet ennå, prioriterer sparing. Og det er fornuftig av nyetablerte med høy gjeld å prioritere nedbetaling av lån for å redusere gjeldsgraden til et lavere og mer håndterbart nivå, sier Gundersen.

LES OGSÅ:

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå