Milliardærene bak apotekene

Norske apotek eies ikke lenger av apotekeren på hjørnet, men av to søkkrike tyske familier og en italiensk multimilliardær. Internasjonal storkapital kastet seg begjærlig over apotekene våre da vi slapp fri apotekmarkedet i 2001.

Frem til 2001 satt norske apotekere som kongen på haugen i lokale monopoler og skuffet inn til dels urimelig mye penger, tatt i betraktning at de for en stor del levde av statlig støtte.

Så kom reformen som skulle gi tøff konkurranse - og dermed mye billigere medisin. Men slik gikk det ikke.

Mangelen på konkurranse bekymrer neppe den italienske milliardæren Stefano Pessina (65), som eier 130 apotek i Norge. Han pendler ifølge Sunday Times mellom skatteparadiset Monaco, en fraseparert kone i Milano og verdensomspennende forretningsvirksomhet i tospann med sin livsledsager og medgründer Ornella Barra (53). Hans private eierselskap er registrert i Luxembourg.

Pessina er kjent under tilnavnet "sølvreven", og er hjernen bak den britiske 11 milliarder pundfusjonen mellom Alliance UniChem og Boots til apotek- helse- og skjønnhetskjeden Alliance Boots, Europas største private oppkjøp noensinne. Han eier 15 prosent av gigantkonsernet og er 407. mann på Forbes liste over verdens rikeste, god for 2,3 milliarder dollar, på nivå med vår hjemlige eiendomskonge Olav Thon.

Alliance-konsernet er Europas største oppkjøper av kopilegemidler, og nest største legemiddelgrossist.

Pessina er hovedeier av Alliance-apoteket på hjørnet der du bor, og i det norske markedet lever han for en stor del av refusjoner fra folketrygden. Staten betaler nemlig to tredjedeler av medisinene her i landet gjennom ordningen med blå resept.

Merckle-familien

Langt mindre profilert er den tyske Merckle-familien fremste forretningsmann, Adolf Merckle(72), lidenskapelig skiløper og fjellklatrer. Fra sin base i Manheim har han utviklet bestefarens kjemigrossistvirksomhet til Tysklands nest største grossist for legemidler, Phoenix Pharmahandel.

Med legemiddelfirmaet Ratiopharm Group og Heidelberg Cement i porteføljen, utgjør hans personlige formue ifølge Forbes 12,8 milliarder dollar. Det gir ham 44-ende plass på listen over verdens rikeste, 60 plasser foran rikeste nordmann, tankreder John Fredriksen.

Phoenix Pharmahandel har sikret seg Nordens største legemiddelgrossist, finske TamroOYJ, som igjen hadde sikret seg norske Apokjedenda Norge liberaliserte sitt apotekmarked som et av de første land i Europa.

Når du går over dørterskelen til ditt nærmeste Apotek 1(Apokjeden) med resepten din, trer du inn i en internasjonal milliardbusiness, der den stor del av filialens inntekter kommet fra statens refusjon for legemidler.

Haniel-familien

Den lite medieeksponerte Franz Markus Hanielfronter det omfattende familieeierskapet som styreleder i Franz Haniel & Cie på Franz Haniel Platz no 1 i Duisburg. 550 familiemedlemmer har aksjeposter i selskapet.

Forbes anslo i 2001 formuen til "milliardærdynastiet" Haniel til 8,7 milliarder dollar. Franz Haniel & Cie er verdens 179-ende største selskap i omsetning, noen kroner bak Pepsi og Volvo men før Walt Disney og American Express.

En juvel i konsernet er legemiddelgrossisten Celesio(tidligere GEHE). Celesio er selskapet som kjøpte statsbedriften Norsk Medisinaldepot i 2001. I 12 land har Celesio datterbedrifter, i syv av dem eier de også apotek. Bare i England har de flere apotek enn i Vitus-kjeden i Norge.

Stefano Pessinis, Adolf Merckles og Franz M. Haniels makt strekker seg langt inn i norske apotekhyller. Da Aftenposten ville ta et bilde på et Vitusapotek, fikk vi beskjed om at de måtte ringe Tyskland for å få tillatelse. Om overskuddene tas ut der de tjenes i internasjonale forretningskonglomerater er vanskelig å se.

Priviliegerte

Apoteketablering var frem til 2001 strengt regulert i Norge, og bare farmasøyter kunne eie apotek. Det var et laugs- og privilegiesamfunn som skulle avvikles med ny apoteklov. Det ble åpnet for at andre kunne eie apotek, at grossister kunne eie apotek og for kjeder. Og det ble fritt frem for apoteketablering.

Apotekkonsesjon var en aksje i himmelen, og aksjeforvalterne viste tidvis sviktende dømmekraft. Fra 1982 til 1997 fikk 14 ansatte i Helsedirektoratet/Statens helsetilsyn apotekbevilling eller ble tilsatt som sykehusapotekere. I de siste årene før ny apoteklov trådte i kraft 1. mars 2001 fikk ytterligere en håndfull apotekbyråkrater sikret seg apotek.

Rotteracet

Norges Apotekerforening (NAF) kjempet innbitt imot reformen.

- Vi mente man kunne gå langt i å modernisere det systemet vi hadde. Vi var nødt til å få flere apotek, utvide åpningstider, vise mer fleksibilitet og få en inntektsutjevning. Men man behøvde ikke en så gjennomgripende liberalisering og vi advarte sterkt mot at grossister skulle få eie apotek, sier Per Flatberg, president i NAF 1995-1999.

I 1995-96 etablerte NAF selskapet Apokjeden, med NAF selv og enkeltapotekere som eiere. Apokjeden skulle være et innkjøpssamarbeid, med mål om å "shoppe" hos grossistene. Grossistmonopolet ble avviklet noen år før apotekreformen.

- Vi var så naive at vi trodde et innkjøpssamarbeid kunne demme opp mot grossistmakten. Skjebnetimen kom da Steinar Stokke ble satt på som sjef for Apokjeden og våren 2000 inngikk en avtale om eksklusivitet for Tamro, forteller Flatberg. Stokke mener Apokjeden var nødt til å posisjonere seg, at grossistenes oppkjøp av apotek lå i kortene og at denne hendelsen ikke var spesielt viktig.

Stokke kom fra stillingen som departementsråd i Helsedepartementet, der han forberedte privatiseringen av Norsk Medisinaldepot, og var sentral i utformingen av den nye apotekloven.

Alliansen mellom apotekene i Apokjeden og grossisten Tamro innledet, sammen med Norsk Medisinaldepots etablering av apotekkjeden Vitus, et rotterace med oppkjøp av apotek og tilknytningsavtaler med apotek. I løpet av et par års tid hadde tre store, internasjonalt eide grossister sikret seg kontrollen med brorparten av landets apotek.

Testmarked

I dag eier/kontrollerer grossistene Apokjeden, Alliance/Holtung og Norsk Medisinaldepot rundt 520 av landets apotek. Det står 35 frittstående apotek igjen. Og Apokjeden er kontrollert av Nordens største legemiddelgrossist Tamro, ikke en haug med enkeltapotekere.

- Hvorfor var storkapitalen så interessert i lille norske markedet?

- Fordi Norge var det første landet i Vest-Europa med en så omfattende liberalisering, sier direktør for apotekpolitikk Oddbjørn Tysnes i Apotekforeningen.

- Norge var et testmarked for dem, sier apoteker Felix Ally, talsmann for frittstående apotek.

- Selv om Norge er et lite land, vil det være interessant i å gå inn i markedet så lenge det er penger å tjene. Markedet i Norge var strengt regulert i form av antall apotek og inntjeningen pr. apotek var jo relativt høy. Det burde jo tilsi at det var lønnsomt å både kjøpe opp eksisterende apotek og etablere nye apotek, sier forsker Kurt Brekke ved Handelshøyskolen.

Mange av dem som kjempet innbitt mot reformen ble millionærer på å selge apoteket da storkapitalen rullet inn. Apoteket på Jernbanetorvet i Oslo gikk for 35 millioner. En liten gruppe apotekbyråkrater, som overtok apotekkonsesjon i oppløpet til reformen, skal ha kommet særdeles godt ut.

NAF kalles i dag Apotekforeningen og er blitt de integrerte apotek- og grossistkjedenes kamporganisasjon. Få, om noen, norske bransjeorganisasjoner har like stor makt over myndighetene. Staten bruker i overkant av 11 milliarder kroner pr. år på å kjøpe medisiner fra norske apotek.

Ikke billigere

Grossistene, som i utgangspunktet skal sørge for distribusjon og lagerhold, har fått en viktigere rolle i prissettingen av en del legemidler enn legemiddelindustrien selv. De har skviset industriens priser, men har i liten grad latt prisfallet på kopilegemidler komme forbrukerne til gode.

Apotekene har pene driftsresultater, lønnsomheten har økt de siste årene. Apotekreformen ga utvidet åpningstid og 200 flere apotekutsalg, men nesten bare i strøk der det likevel er tett mellom apotekene. Medisiner er ikke blitt billigere som følge av reformen. Det er knapt priskonkurranse mellom kjedeapotekene, viser evalueringer.

Myndighetenes prisregulering av originalmedisiner er effektiv. Men prisreguleringen av kopimedisiner ser ut til å holde norske kopimedisinpriser vedvarende høyere enn i våre naboland. Apotekforeningen foreslo systemet.

De få frittstående apotekerne vi har igjen selger sine varer billigere enn de mektige kjedene.

Tidligere fylkeslege, nå assisterende helsedirektør, Geir Sverre Braut var nok inne på noe da han i 1998 advarte mot apotekreformen fordi apotekene "kjem til å fremstå som rene handelsverksemder".

Kilder: Sunday Times, Financial Times, Atekst, div. andre presseklipp, offentlige utredninger og dokumenter, Forbes. Com, selskapenes årsmeldinger, muntlige kilder.

På forsiden nå