Næringslivstopp var på krisekurs: Måtte øve på kidnapping i nære relasjoner

Tidligere Telenor-topp Berit Svendsen øvde på kidnapping og utpressing med sine kolleger.


<p>STENGE UTE: Næringslivstopp Berit Svendsen var på en egen øvelse for kidnapping i nære relasjoner da hun var sjef i Telenor Norge. Hun sier den viktigste lærdommen var å stenge følelsene ute.</p>

STENGE UTE: Næringslivstopp Berit Svendsen var på en egen øvelse for kidnapping i nære relasjoner da hun var sjef i Telenor Norge. Hun sier den viktigste lærdommen var å stenge følelsene ute.

– Det er utrolig skremmende, sier Svendsen til VG.

For ti uker siden forsvant Anne-Elisabeth Falkevik Hagen fra sitt hjem i Lørenskog. Politiet mistenker at kvinnen, som er gift med en av Norges rikeste menn, er blitt kidnappet for løsepenger.

Berit Svendsen er nå utenlandssjef i Vipps, etter å ha gått av som sjef for Telenor Norge. Som en av Norges mektigste var hun på krisekurs for kidnapping i nære relasjoner.

– Det har vært bevissthet rundt dette hos min tidligere arbeidsgiver og vi har snakket om at det kan skje både kidnappinger og utpressing. Vi har faktisk øvd på kidnapping i nære relasjoner, sier Svendsen til VG.

– Det er veldig vanskelig, for følelsene kommer med en gang. Og er det noe man må prøve å stenge litt ute når det er en krise, er det følelser. Du må ta de beslutningene som er riktige for bedriften. Det var noe vi øvde på, å ta gode beslutninger i en så presset situasjon, sier Svendsen.

Les også: (+) Dette er selskapene som gjorde Tom Hagen en av Norges rikeste menn

– Naivt land

Politiet har rådet familien til forsvunne Anne-Elisabeth Falkevik Hagen til ikke å betale løsepengekravet. Etter det VG kjenner til har det ikke vært livstegn fra 68-åringen siden forsvinningen.

Eiendomsutvikler Arthur Buchardt kjenner mannen til Falkevik Hagen, og sier han selv aldri har tatt forholdsregler mot en slik hendelse.

– Nei, det har jeg ikke. Det har jeg aldri tenkt på. Vi lever i et beskyttet land, kanskje litt naivt. Men det som skjer, det skjer. Jeg har ikke noe mer å si enn det, sier Buchardt til VG.

Og nettopp naivitet er noe operativ leder i sikkerhetsselskapet ProSec, Henning Kristiansen, trekker frem på spørsmål om norske velstående familier er forberedt på å bli offer for den type kriminalitet politiet tror har skjedd på Lørenskog.

– Generelt sett er de fleste nordmenn naive. De tror et teknisk godt alarmanlegg er nok. Jeg mener de også trenger sikkerhetsopplæring, sier han.

 <p>FORRETNINGSMANN: Arthur Buchardt.</p>

FORRETNINGSMANN: Arthur Buchardt.

Nytt konsept

Kristiansen er prosjektleder for et nytt samarbeid mellom flere ulike sikkerhetsselskaper. Etter å ha sett slike kidnappingssaker i en rekke europeiske land har de ventet på at det også skulle skje i Norge.

Derfor utvikler de nå det de omtaler som en «totalpakke» rundt sikkerhet for velstående kunder.

– De ulike sikkerhetsselskapene har noe ulik ekspertise. Få er gode på alt. Derfor forsøker vi å sette sammen en løsning med det beste fra de ulike selskapene, sier Kristiansen.

Han forklarer at dette kan være ting som boligsikring, sikkerhet på reiser i utlandet, cybersikkerhet og risikovurdering av det de omtaler som «den indre sirkel rundt familien».

– Manglende sikkerhetsforståelse

Kristiansen mener det særlig står dårlig til med data- og cybersikkerhet i norske hjem. Også i familier der de har store verdier.

– Vi er vant til at det er datasikkerhet på arbeidsplassen, men det er skremmende å se hvor lett det er å komme inn i folks private systemer, sier Kristiansen.

Han forteller at de ikke har opplevd et rush av rike nordmenn som ønsker seg et slikt produkt, men mener altså likevel det er et behov for det.

– Jeg tror grunnen til at det ikke har vært ettersøkt av folk er at mange har en manglende sikkerhetsforståelse, sier Kristiansen.

Kidnappingsklausul

VG har vært i kontakt med en rekke profilerte norske rikfolk, men bortsett fra Buchardt har ingen av dem ønsket å svare på spørsmål rundt deres tanker om risiko for slike kidnappinger og om de eventuelt har satt inn tiltak for å minimere risikoen.

En av dem forteller til VG at han ikke vil uttale seg på grunn av faren for eksponering, men forteller at han og familien har tatt sine forholdsregler. Senest torsdag hadde de et møte med en sikkerhetsekspert om temaet i frykt for at det finnes folk der ute som vil kopiere det som har skjedd i Lørenskog.

Jo Nesbø har tidligere fortalt at han har en egen kidnappingsklausul i testamentet sitt, for å beskytte formuen.

– Hvis jeg blir kidnappet så skal ikke kidnapperne få noe som helst. Alt skal til stiftelsen. Det er mest en advarsel til de som tenkte på å kidnappe meg. Der er det ingenting å hente, sa Nesbø på et arrangement, gjengitt av Bergensavisen.

– Økt bevissthet på familiens sikkerhet

Anders Snortheimsmoen, tidligere leder i beredskapstroppen og nå sikkerhetsrådgiver, sier at det er blitt mer vanlig for formuende å gjøre tiltak for sin egen familie. Men han sier at deres kunder ikke har bedt om kidnappings-kurs spesifikt.

– Vi leverer på daglig sikkerhet på privaten og i virksomheten, og i den porteføljen har vi å beskytte seg mot denne typen hendelser. Det er en del om pakken, men de ber ikke om dette spesifikt, sier Snortheimsmoen.

Saken fortsetter under annonsen.

– Jeg opplever at det er en økende bevissthet rundt sikkerheten til familien. Kidnapping er en ting, men det kan være trusler eller plagsom atferd. Vi har hatt noen saker der formuende har blitt utsatt for grove innbrudd og voldssaker, sier han.

De tilbyr også sikre rom til sine kunder, tabloid kalt «panikkrom».

– Et sikkert rom er noe man kan få hvis man ønsker det. Personlig ville jeg bare ha satt inn en solid dør i et rom i kjelleren. Eller en forsterket lås på et rom der man kan gå inn og gjemme seg. Også kan man gradere det opp til et sikkert rom med skuddsikre dører, sier Snortheimsmoen.

Les også: Kona til en av Norges rikeste forsvunnet

– Vanskelig å være forberedt

Svendsen er glad for kursingen hun fikk gjennom Telenor.

– Vi har tenkt gjennom at dette kan skje, men å være forberedt på en slik situasjon er det veldig vanskelig å være. Grunnen til at vi var så langt fremme på dette i Telenor Norge, var at vi hadde en sikkerhetsavdeling som var så dyktige, sier Svendsen.

– Ville du betalt? Politiets råd er ikke å betale.

– Det er det rådet man vanligvis får, jeg ville tilkalt politiet med en gang og overlatt til dem å ta avgjørelsene i en så vanskelig sak, sier Svendsen.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå