Derfor er de gamle påleggsklassikerne fortsatt i produksjon

Norske påleggsklassikere som HaPå, Banos, Sunda og Nøtte selger langt mindre enn storebror Nugatti, men de er heller ikke ulønnsomme. Fjerner du dem fra butikken kan du få trøbbel med fansen.


<p><b>IKKE HELT AV MOTEN:</b> Sunda og Banos ble lansert på 1930-tallet, mens Nøtte kom i 1965. I dag har de en trofast og stabil kjøpergruppe.</p>

IKKE HELT AV MOTEN: Sunda og Banos ble lansert på 1930-tallet, mens Nøtte kom i 1965. I dag har de en trofast og stabil kjøpergruppe.

Bananpålegget Banos gjorde sitt inntog på det norske dagligvaremarkedet allerede på 1930-tallet.

Den dag i dag skrelles fortsatt bananene som inngår i produksjonen for hånd.

– Å investere i en maskin som skal skrelle bananer vil ikke være forsvarlig ut i fra volumet på Banos. Den vil ikke være lønnsom, opplyser kommunikasjonssjef Bjørn Brennskag i Orkla Foods Norge.

Produksjonen av Banos foregår på Sundafabrikken på Tveita i Oslo. ikke daglig, men en gang hver tiende uke.

Til tross for små volumer, fortsetter altså Orkla å produsere Banos.

For produktet, i likhet med søtpåleggene Sunda og Nøtte, har en liten, men svært trofast kjøpergruppe som opprettholder det lave, men stabile volumet, forteller Brennskag.

 <p><b>BANANMOS:</b> Bananer utgjør i overkant av 30 prosent av pålegget Banos. Bananene skrelles fortsatt for hånd. Faksimile av en tidligere reklame for produktet.</p>

BANANMOS: Bananer utgjør i overkant av 30 prosent av pålegget Banos. Bananene skrelles fortsatt for hånd. Faksimile av en tidligere reklame for produktet.

Så kom Nugatti

Klassikeren Sunda – «Det gylne pålegget» – var den første varienten av søtpålegg som ble produsert.

Sunda-fabrikken, som i dag er en avdeling under matvareprodusenten Stabburet (som igjen inngår i Orkla Foods), ble etablert i 1930.

«Da sukkerrasjoneringen etter krigen opphørte i 1952, fikk virksomheten et kraftig oppsving,» skriver Orkla Foods på sine nettsider.

Siden har søtpåleggene kommet på løpende bånd, og i 1969 kom det som i dag er det største produktet: Nugatti.

Sosiale medier-aksjon

Mens salget av Nugatti tilsvarer hele 4,8 millioner bokser i løpet av et år, går det i overkant av 151.000 Banos-bokser.

Salgsmengden for Sunda ligger på i overkant av 76.000 enheter, og Nøtte på drøyt 105.500 bokser.

Tilsvarende har sjokoladepålegget Nugatti dratt inn 12,3 millioner norske kroner i løpet av de siste 52 ukene, mens Banos har solgt for 270.574 kroner, Sunda for 13.676 kroner og Nøtte for 286.207 kroner.

 <p><b>GAMMEL REKLAME:</b> Nøtte ble lansert i 1965. Pålegget eksporteres også til Færøyene.</p>

GAMMEL REKLAME: Nøtte ble lansert i 1965. Pålegget eksporteres også til Færøyene.

En annen norsk påleggsklassiker er HaPå, Hamar-pålegget, som lages av Kavli. Det har eksistert, men ikke uavbrutt, siden 1949.

 <p><b>HEDMARKSFAVORITT:</b> - Da jeg en gang leste at Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum koser seg med Nugatti, forsøkte jeg å utfordre ham til å bytte til HaPå som tross alt er basert på norsk råvare, sierKarl Johan ingvaldsen i kavli til E24. - Jeg venter på svar. Han kommer riktignok fra Stange, og ikke Hamar, som er Hamar-påleggets hjemby.</p>

HEDMARKSFAVORITT: - Da jeg en gang leste at Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum koser seg med Nugatti, forsøkte jeg å utfordre ham til å bytte til HaPå som tross alt er basert på norsk råvare, sierKarl Johan ingvaldsen i kavli til E24. - Jeg venter på svar. Han kommer riktignok fra Stange, og ikke Hamar, som er Hamar-påleggets hjemby.

Kavli sier pålegget i volum selger tilsvarende syv prosent sammenlignet med selskapets smøreoster på tube.

– Vi solgte 787.097 glass med Hapå i 2015, til en netto salgsverdi av 9,8 millioner kroner, sier Karl Johan Ingvaldsen i Kavli.

HaPå-produksjonen ble lagt ned i 2008, mens rettighetene var eid av Nestlé.

Da Kavli kjøpte HaPå-merket og produksjonsutstyret i 2009, ble det gjeninnført.

Årsak: Redningsaksjon fra trofaste fans.

 – Beslutningen om å redde HaPå var i stor grad påvirket av det som er regnet som en av de første aksjonene i sosiale medier her i landet, uttaler Ingvaldsen i Kavli.

– En kampanje til støtte for HaPå fikk stor oppslutning. Vi ser fortsatt at HaPå, til tross for sin lille utfordrerposisjon, er blant de av merkene våre som skaper størst forbrukerengasjement.

Særnorsk

Banos, Nøtte og Sunda har også trofaste fans.

Eier Orkla sier at produktene utgjør en liten andel av deres totale inntjening - men at produksjonen vil foregå så lenge folk slutter opp om klassikerne.

 <p><b>DET GYLNE PÅLEGGET:</b> Søtpålegget Sunda ble lansert 1930. Her er reklamen fra da produktet feiret 60 år.</p>

DET GYLNE PÅLEGGET: Søtpålegget Sunda ble lansert 1930. Her er reklamen fra da produktet feiret 60 år.

– Produktene bidrar ikke med store volumer, men er heller ikke ulønnsomme, så vi tjener fortsatt penger på å selge dem, sier Brennskag i Orkla.

– I tillegg er produktene unike på det norske markedet og fyller slikt sett et behov hos forbrukerne. Forsvinner de så er det ingen andre produkter som vil kunne ta deres plass.

Saken fortsetter under annonsen.

 <p><b>NOEN VIL HA:</b> Banos har vært på daglivaremarkedet i Norge siden 1930, og har i dag en trofast kjøpergruppe, ifølge Orkla Foods Norge.</p>

NOEN VIL HA: Banos har vært på daglivaremarkedet i Norge siden 1930, og har i dag en trofast kjøpergruppe, ifølge Orkla Foods Norge.

Han forteller at de fortsetter produksjonen så lenge kundene ønsker det.

– Kundene bestemmer hvilke produkter vi skal levere, og det er fortsatt slik at etterspørselen etter disse produktene er der. Investeringene som vi gjorde i maskinene til å lage produktene er nedbetalt, så vi tjener fortsatt godt på Banos, Sunda og Nøtte, sier Brennskag.

Faste plasser i hyllene

Om du ikke er en av påleggenes trofaste tilhengere, har du kanskje heller ikke lagt merke til dem i butikkhyllene.

Men de har altså sine faste plasser, forteller Brennskag. Men ikke absolutt alle butikker er garantert å ha produktene, bare de største.

– De mindre butikkene har produktene på frivillig basis slik at det er opptil kjøpmannen selv å bestemme om han vil ha det i butikken sin. Mange butikker der det er frivillig har nok produktene fordi kunder har etterspurt dem, sier han.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå