– Medlemmene våre må forberede seg på det verste

NHO-sjefen åpner denne uken organisasjonens årskonferanse i Oslo Spektrum der det skal snakkes om handel og Norges forhold til verden rundt oss. 79 dager etter Ole Erik Almlids åpningstale skal britene ut av EU og han ber medlemmene forberede seg på at ting i verste fall kan stoppe helt opp.


<p><b>SISTE INNSPURT:</b> Administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO møtte mandag pressen for å fortelle om årets NHO-konferanse.</p>

SISTE INNSPURT: Administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO møtte mandag pressen for å fortelle om årets NHO-konferanse.

– Brexit, ja ...

NHO-sjef Ole Erik Almlid humrer med en undertone av fortvilelse over det som skal skje om 81 dager, den 29. mars når britene forlater EU.

– Jeg tror ingen helt vet hva som skjer, fortsetter han.

E24 treffer NHO-sjefen to dager før de sparker i gang sin årskonferanse under parolen «Vi og verden» onsdag denne uken.

På konferansen samles topper fra norsk og internasjonalt næringsliv, politikere og andre sentrale samfunnsaktører til det som ofte anses for det viktigste møtestedet på starten av året.

Samme uke som statsminister Erna Solberg er på besøk i India sammen med en stor norsk næringslivsdelegasjon, skal NHOs årskonferanse dreie seg om hvordan Norge aldri har vært mer sammenvevd med verden rundt oss enn vi er nå. Handel, spilleregler, økende proteksjonisme og hvilke nye markeder som finnes blir derfor sentrale diskusjonstemaer.

Som følge av den utviklingen vi ser rundt oss, der store handelsavtaler og tradisjonelle institusjoner er under press, mener NHO-sjefen det også er langt viktigere enn før at Norge sikrer sine egne interesser med direkte (bilaterale) avtaler med andre land, samtidig som man sikrer de multilaterale avtalene vi allerede har.

Selv om NHO har jobbet med planleggingen av konferansen i ett års tid, er ikke NHO-sjefen det spor bekymret for at temaet er utdatert, tvert imot.

– Konferansen er minst like aktuell nå som for ett år siden, sa Almlid under sin presentasjon.

For å illustrere hvor viktig handel er for norsk økonomi har NHO fått analyseselskapet Menon til å beregne effekter av eksport for sysselsettingen rundt i norske kommuner og fylker.

Rapporten viser blant annet at eksporten, eksklusiv olje og gass, i 2017 la grunnlaget for 465.000 arbeidsplasser i Norge, noe som utgjør en fjerdedel av alle som jobber i norsk næringsliv.

Legger man til jobbskapingen fra olje- og gassnæringen, som beregnes av SSB, stiger tallet til 600.000 arbeidsplasser totalt.

Mens det er EU og EØS som er Norges desidert viktigste eksportmarked i størrelse, er Storbritannia i seg selv også svært viktig.

I 2017 hadde Norge eksportinntekter på 200 milliarder kroner fra landet, og selv om det meste er olje- og gassrelatert, er det også mye annet eksport i totalen.

– Man må ha en nødplan

Det britiske parlamentet skal 15. januar stemme over avtaleutkastet som EU og den britiske regjeringen har blitt enige om.

Dette er en avtaletekst som i så fall også vil gjelde for EØS-landet Norge.

Selv om denne avtalen vil sikre overgangsordninger på en del sentrale felt, er det fortsatt en rekke kritiske områder der det ennå ikke er klart hvordan man vil håndtere at britene forlater unionen.

– Hva sier dere til medlemmene deres om brexit?

– Det vi sier er at de må forberede seg på det verste. Man må ha en nødplan, sier Almlid og legger til at man nå må se hva som skjer den 29. mars.

Han forklarer at de ber alle medlemmene sine gå nøye gjennom at de har sikret seg for hva de trenger å eventuelt importere og eksportere som et ledd i sin virksomhet, og at de må se på hvordan de er skodd som en del av den verdikjeden de står oppe i.

NHO har nå lagt ut en egen brexit-sjekkliste på hjemmesidene sine for medlemmene.

Han peker på at mange bedrifter ofte er et ledd i en kjede, der de kanskje må importere noen deler fra Storbritannia før ting settes sammen i Norge, eller motsatt.

– Når du sier at medlemmene dine «må forberede seg på det verste», så mener du at ting rett og slett stopper opp på grensen?

– Man kan være redd for at ting stopper på grensen og at det ikke blir en avtale. Og husk at det som nå diskuteres mellom EU og Storbritannia er en overgangsavtale, ikke hva som eventuelt blir Storbritannias endelige avtale med EU, sier Almlid.

– Til myndighetene sier vi at det beste er at Norge og EØS-landene får en avtale med Storbritannia sammen med EU. Samtidig forstår vi at norske myndigheter ønsker en direkte bilateral kontakt med britene, sier Almlid.

Saken fortsetter under annonsen.

Han sier at NHO ikke ønsker Storbritannia inn i EØS-avtalen sammen med Norge, Island og Liechtenstein, fordi det vil kunne skape usikkerhet for avtalen og fordi det vil forskyve tyngdepunktet blant EØS-landene.

– Men vi er helt åpne for at Storbritannia kan få en lik avtale som EØS, men da på siden av vår avtale, sa Almlid under pressetreffet mandag.

Mens det nå er stadig mer debatt om EØS-avtalen i flere deler av blant annet LO, illustrerte NHO-sjefen hvorfor han mener EØS-avtalen er så viktig, ved å peke på samarbeidet om kontroll med matsikkerhet. Det gjør at norsk fisk kan sendes direkte fra produsenten i Norge og helt ned til en kunde i Paris, for eksempel, uten å stoppe underveis.

– Det sikrer at fisken ikke er blitt til rakfisk når den kommer frem, spøkte NHO-sjefen.

Vil ha «forsikringspoliser» i handelspolitikken

Statsminister Erna Solberg skal først tale på slutten av NHOs årskonferanse i år, i motsetning til hennes taler under åpningen i tidligere år.

Det er fordi hun kommer rett fra besøket i India, som Norge og EFTA-landene nå forhandler en frihandelsavtale med.

Under en pressekonferanse mandag påpekte NHO-sjefen at det fortsatt er en del markeder Norge ikke har tilgang til i dag, og der det mangler handelsavtaler.

– La meg ta noen av dem. Jeg håper jo at vi om ikke altfor lang tid lander en handelsavtale med India, og at vi også gjør det i løpet av året også gjør det med Kina. Japan og Brasil er også viktig land på listen, sier Almlid.

– Etter hvert bør vi også kanskje få på plass en avtale med USA, der vi ikke har en bilateral avtale i dag. Dette er store markeder, men når noen av de multilaterale avtalene er under press er det viktig at vi har bilaterale avtaler også.

– Nå er det full usikkerhet om hva som skjer med Storbritannia, og USA anses for å være mer beskyttende i handelspolitikken. Må vi ha bilaterale avtaler som en slags forsikring?

– Ja, og det som har skjedd de siste par årene har nok gjort oss oppmerksomme på at vi må ha både de bilaterale avtalene og jobbe med å sikre de større multilaterale avtalene.

– Må vi i Norge skaffe oss kanaler til andre typer land så vi ikke er så avhengige av Storbritannia, EU og USA?

– Ja, det tror jeg, men vi har også gjort det. Det ble landet en handelsavtale med Indonesia før jul, for eksempel. Det er nok viktigere enn noen gang å få på plass flere avtaler.

NHO-sjefen er samtidig opptatt av at man både må inngå nye avtaler og jobbe med å sikre de avtalene vi allerede har, som EØS-avtalen.

– Dette arbeidet må være noe av det viktigste man jobber med utenrikspolitisk i årene fremover. Det opplever jeg at både Erna Solberg og utenriksministeren gjør. Vi trenger disse markedene, sier Almlid.

– På sikt tror jeg også at Afrika blir et vekstområde. Jeg tror norske bedrifter kan gjøre en veldig stor forskjell, blant annet fordi de tar med seg en kultur med tillit og inkludering i markedet, og de kan være minst like viktige som bistand.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå