Så lenge må dagens førsteklassinger jobbe

Dagens førsteklassinger risikerer høyere skatter når de kommer ut i arbeidslivet – og må trolig jobbe til de er minst 70 år før de kan bli pensjonister.


<p><b>STOR UTFORDRING:</b> Dagens førsteklassinger kan måtte betale høyere skatter enn foreldrene sine, og må forberede seg på å stå lenger i jobb, mener næringslivstopper og politikere. Her snakker NHO-leder Kristin Skogen Lund til arbeidsgiverorganisasjonens årskonferanse tirsdag.</p>

STOR UTFORDRING: Dagens førsteklassinger kan måtte betale høyere skatter enn foreldrene sine, og må forberede seg på å stå lenger i jobb, mener næringslivstopper og politikere. Her snakker NHO-leder Kristin Skogen Lund til arbeidsgiverorganisasjonens årskonferanse tirsdag.

I tiårene fremover vil det utvikle seg en «haikjeft» i Norges offentlige finanser.

Denne «haikjeften» er et språklig bilde på spriket mellom statens inntekter (underkjeven) og de stadig økende utgiftene til alders- og uførepensjoner (overkjeven).

Behovet for å dekke inn statens økende utgifter var temaet for NHOs årskonferanse tirsdag, under overskriften «Verdien av arbeid».

Dagens unge må forvente å jobbe til de er minst 70 år, sier flere av samfunnstoppene som deltok på konferansen til E24. I dag er pensjonsgrensen på 67 år.

Investor Jens Ulltveit-Moe synes ikke synd på dagens unge som må jobbe lenger.

– Jeg er i 75 år og i fullt arbeid, det blir normen i fremtiden. Det må være et privilegium å få fortsette å arbeide, ikke å gå av med pensjon, sier Ulltveit-Moe til E24.

Les mer: NHO-sjefen mener velferdsordninger skyver folk vekk fra arbeidsmarkedet: – Det er noe som ikke rimer

– Men hvor lenge vil man måtte jobbe?

– Vi må jobbe til forventet dødsår minus fem år, det var slik det var da folketrygden kom i sin tid. Vi må godt ut i syttiårene, sier investoren.

Han sier likevel at de som ikke har muligheten til å jobbe til godt etter 70 års alder må bli tatt vare på av velferdssystemet, noe som koster penger.

– Se på dagens konferanse, det har vært veldig mye snakk om integrering og velferdsgoder, men lite på bunnlinje. Vi må heve skattene våre – mye, sier Ulltveit-Moe.

– Vi kommer nok til å ligge et skattenivå på 45 prosent for å opprettholde dagens velferdsordninger, sier han.

Les mer: Ekspert: – Økte skatter er uunngåelig

(saken fortsetter under «haikjeft»-grafen)

 <p><b>GAPENDE «HAIKJEFT»:</b> Søylene viser regjeringens oljepengebruk hittil. Den stiplede blå linjen viser hvor mye oljepenger som er tilgjengelig i tiårene fremover, og den røde stiplede linjen viser utgifter til alders- og uførepensjoner. Alle tall er målt som andel av Norges samlede verdiskaping.</p>

GAPENDE «HAIKJEFT»: Søylene viser regjeringens oljepengebruk hittil. Den stiplede blå linjen viser hvor mye oljepenger som er tilgjengelig i tiårene fremover, og den røde stiplede linjen viser utgifter til alders- og uførepensjoner. Alle tall er målt som andel av Norges samlede verdiskaping.

– Må jobbe til 70-75

Også Venstre-leder Trine Skei Grande ser for seg at dagens unge må jobbe mye lenger enn sine foreldre.

– Jeg tror de må stå i jobb til de er 70 til 75 år, i hvert fall, sier Grande til E24.

Hun tror at det er mye å hente i å ha et mer fleksibelt arbeidsliv.

– Mange som blir uføre hadde klart seg i jobb med bedre tilpasninger, både politisk, i næringslivet og i holdninger, sier Skei Grande.

Så vid er «haikjeften»

Andelen eldre ventes å øke fremover. Hvis dagens trender fortsetter, venter regjeringen kraftig økte underskudd på statsbudsjettene, særlig fra 2030 og utover.

I Perspektivmeldingen ble dette underskuddet anslått til å vokse til hele 5,3 prosent av brutto nasjonalprodukt i 2060.

 <p>Investor Jens Ulltveit-Moe</p>

Investor Jens Ulltveit-Moe

Les mer: Kan gå 150 mrd. i minus i 2060: Slik vil Erna lukke gapet

Slik kan underskuddene dekkes:

  • Ved at folk jobber mer
  • Ved at offentlig sektor blir mer effektiv
  • Ved at skattene økes
  • Ved at brukerne av offentlige tjenester betaler mer selv

– Ikke bare dessertgenerasjonen

Investor Stein Erik Hagen syns Norge har oppnådd mye, og vil ikke være med på at dagens generasjoner sender en urettferdig stor byrde til neste generasjon.

– Jeg syns jo vi gjør mye bra, også denne generasjonen. Vi er ikke bare dessertgenerasjonen, men vi har arbeidet hardt og skapt et bra samfunn, sier Hagen til E24.

 <p>Investor Stein Erik Hagen</p>

Investor Stein Erik Hagen

Hagen erkjenner at det kan bli nødvendig for folk å betale en større andel av offentlige tjenester selv, men tror det er mulig å finne alternativer til å øke skattene.

Saken fortsetter under annonsen.

– Drive ting mer effektivt og prioritere annerledes, sier Hagen til E24.

– Det kommer til å bli kompliserte og krevende omstillinger. Men at vi skal klare oss som nasjon, det tror jeg absolutt, legger han til.

– Må vi finne oss i mer egenbetaling for offentlige tjenester?

– Det kan godt være. Vi kan nok effektivisere ganske mye, og vi kan alle arbeide litt mer. Vi kan forbruke litt mindre, og vi kan prioritere noen oppgaver mer enn andre, de som er viktige. Dette går ikke over natten, det tar en tid. Jeg er optimist, selv om det jo er alvorlig og skremmende, sier han.

– En glede å arbeide

Hagen påpeker at levealderen øker, og at jenter som fødes i dag kan forvente å bli over 100 år. Han tror derfor at det er mulig at folk vil ha lyst til å jobbe lenger.

– Jeg håper de har lyst til å stå i arbeidslivet til de er over 70 år, sier han.

– Vi må bare innrette oss slik at man kan stå i arbeidet lenger og ha gleden av å stå i arbeid lenger. For det er jo en glede å arbeide, sier han.

Les mer: Solberg: – Kvinner som jobber heltid kan være en gullgruve for Norge

 <p>Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie</p>

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Har regnet på det

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie sier at departementet har regnet på hvor lenge dagens førsteklassinger må stå i jobb.

– Vi hadde en reform i 09, som bidro. Nå gjør vi også mer for å gjøre det mer lukrativt å jobbe lengre i det offentlige, sier Hauglie.

Hun sier at flere må jobbe lengre allerede nå.

– Flere må jobbe mer og lengre for at det skal gå opp i velferdsstaten, sier Hauglie.

Ønsker mer etterutdanning

Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg synes det er vanskelig å anslå hvor lenge dagens barn må stå i jobb. Hun tror at det viktigste nå er å ikke ha noen aldersgrense i arbeidslivet.

– Om man har arbeidslyst og arbeidsglede burde man få jobbe. Det må også satses mer på etter- og videreutdanning, også for de med høy utdanning. Det skjer så store endringer nå, at alle trenger oppdatering, sier Randeberg til E24.

Også NHO-sjef Kristin Skogen Lund tipper at dagens førsteklassinger må være i jobb til de er mellom 70 og 75 år.

– Jeg tror ikke det er riktig ende å begynne i å heve pensjonsalderen. Det er mye å hente på å få de som går av tidlig til å bli i arbeidslivet lengre, sier Skogen Lund.

– Jeg tror mange eldre føler de går ut på dato, og det er vanskeligere å bytte jobb som eldre. Der har vi arbeidsgivere en vei å gå, sier NHO-sjefen.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå