Sjømatrådet mener laksenæringen kan tjene milliarder på økt foredling

Det aller meste av norsk laks eksporteres uten å bli bearbeidet. Det gjør at næringen går glipp av milliarder, mener Norges sjømatråd.


<p><b>REKORDTALL:</b> Administrerende direktør i Norges sjømatråd, Renate Larsen, la frem tall som viser en sjømateksport på 99 milliarder kroner i 2018.</p>

REKORDTALL: Administrerende direktør i Norges sjømatråd, Renate Larsen, la frem tall som viser en sjømateksport på 99 milliarder kroner i 2018.

– Det ble rekord i volum og verdi, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Renate Larsen.

Hun oppsummerte 2018 under sjømatrådets årskonferanse mandag. Tallene viser at det ble eksportert sjømat for 99 milliarder kroner, hvorav laks for nesten 68 milliarder – begge deler ny rekord.

– Vi har aldri eksportert norsk sjømat til flere land, sier Larsen.

Fra scenen viser sjømatrådets sjef tall over utviklingen på kort og lang sikt, deriblant at det har vært 122 prosent verdiøkning i eksporten av norsk sjømat siste ti år.

Det er imidlertid ikke alt som går på skinner, og Larsen har med seg tall som viser at man går glipp av store verdier når mye fisk ikke blir videreforedlet i Norge, men heller i andre land.

– Verdier på avveie

Mens andelen ubearbeidet fisk til eksport utgjorde 67 prosent i 2010, hadde denne andelen gått opp til 72 prosent i fjor, ifølge sjømatrådets tall.

For laks er det en andel på 84 prosent som eksporteres uten bearbeiding, altså som hel fisk.

Hadde bearbeidingen blitt tatt et steg videre, ved å gå fra hel fisk til å produsere filet i Norge, kunne det gitt en omsetningsvekst i laks på 20 milliarder kroner, forteller Larsen.

Regnestykket er basert på ett års produksjon.

– Da har vi regnet på både økt verdi på produkter, ivaretagelse av biprodukter, at man får tilgang til verdien av biproduktene og sparte kostnader i forhold til transport, utdyper sjømatrådets sjef overfor E24.

– Så er det urealistisk at man skal gjøre det 100 prosent, legger hun til.

Larsen sier det «handler om økonomi, bærekraft, transport og arbeidsplasser i Norge».

– Også handler det om at vi får tilgang til andre typer produkter, og kan tenke kvalitet og merkevarebygging på en annen måte.

– Er det et problem at det bearbeides lite i Norge?

– Jeg vil ikke si at det er et problem, men det er jo verdier på avveie. Det er et potensial der vi går glipp av, sier Larsen.

ØKTE VERDIER: Stolpene viser utviklingen i eksportverdiene siden 2008.
ØKTE VERDIER: Stolpene viser utviklingen i eksportverdiene siden 2008.

– Fantastisk mulighet

Statssekretær Roy Angelvik (Frp) i Nærings- og fiskeridepartementet er også opptatt av mulighetene for å skape større verdier i sjømatnæringen, og sier at det finnes et «uutnyttet potensial».

Selv om lakseeksporten har satt stadig nye rekorder har næringen slitt med biologiske problemer som lakselus og andre sykdommer. Det har bidratt til å dempe produksjonen.

Til E24 sier Angelvik at 10 prosent mindre dødelighet og svinn i lakseproduksjonen vil tilsvare et volum på 160 til 170 laksekonsesjoner.

– Hvis man da i tillegg følger opp sjømatrådets regnestykke, der man sier at hvis man går fra rund laks til filet, og med dagens tall øker verdien med 20 milliarder – hvis man i tillegg til det reduserer svinnet med 10 prosent, så viser det seg at man har en fantastisk mulighet med det utgangspunktet man har allerede i dag, sier han.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå