Bellona kritisk til Norsk Hydros sikring av anlegget i Alunorte

Etter en lekkasje i 2009 besluttet Hydro å oppgradere Alunorte-anlegget så det skulle tåle store nedbørsmengder. Bellona mener de siste utslippene viser at tiltakene ikke var tilstrekkelige.


<p><b>BØTELAGT</b>: Norsk Hydro er i hardt vær etter at regnvann ble sluppet ut fra anlegget Alunorte i Brasil. Selskapet ble bøtelagt etter en lignende, men mer alvorlig hendelse i 2009. Bildet er tatt ved anlegget den 8. mars i år.</p>

BØTELAGT: Norsk Hydro er i hardt vær etter at regnvann ble sluppet ut fra anlegget Alunorte i Brasil. Selskapet ble bøtelagt etter en lignende, men mer alvorlig hendelse i 2009. Bildet er tatt ved anlegget den 8. mars i år.

Søndag innrømmet Hydro «en rekke» ulisensierte utslipp av regnvann i kanalen Canal Velho ved siden av renseanlegget på aluminaraffineriet Alunorte i Brasil.

Utslippene ble gjort uten nødvendig lisens, og Hydro forventer nå å få en bot fra brasilianske myndigheter.

Samtidig er Hydros anke i forbindelse med en bot på 17,1 millioner brasilianske reais fortsatt ikke ferdigbehandlet i det brasilianske rettssystemet. Summen tilsvarer 44 millioner norske kroner.

Boten ble ilagt selskapet etter at store nedbørsmengder førte til et utslipp av rødslam i Alunorte i 2009, ifølge den brasilianske storavisen O Globo.

Hydro var på dette tidspunktet minoritetseier i Alunorte-anlegget. Andelen ble økt gjennom det store kjøpet av Vales aluminiumvirksomhet i 2011.

Etter utslippet av rødslam i 2009 ble det gjennomført en oppgradering av anlegget for å hindre at noe slikt skulle skje igjen.

«Avløpssystemer, overvåkning av vannbehandlingsanlegget og nødberedskapsplanene ble oppdatert etter en flomhendelse i 2009», skriver Hydro på sine nettsider.

Bellona: – Åpenbart ikke tilstrekkelig

Bellona er likevel kritisk til Hydros oppfølging av anlegget.

– Tiltakene fra 2009 kan åpenbart ikke ha vært tilstrekkelige, når dette nå skjer igjen, sier fagsjef Runa Haug Khoury til E24.

Bellona-toppen mener det ikke holder å skylde på ekstreme regnmengder mellom 16. og 17. februar som forklaring på de nye utslippene.

– Hydros anlegg ligger i et område hvor ekstremvær i form av regn og flom vil kunne forekomme. Nå må Hydro sikre at anlegget er rigget for å håndtere slike utfordringer, og at lokal ledelse opererer i henhold til nødvendige utslippstillatelser, sier Haug Khoury.

Hydro: – To ulike hendelser

I etterkant av voldsomme nedbørsmengder i midten av februar i år ble flere i lokalbefolkningen i byen Barcarena syke etter å ha drukket grunnvann.

Helsedepartementet har registrert høye nivåer av bly, natrium og andre skadelige stoffer, og Hydro ble pålagt å halvere produksjonen ved anlegget.

Et statsstøttet forskningsinstitutt i Brasil uttaler til Reuters at de snart vil publisere bevis på at avfallsstoffer ble lekket fra Alunorte-anlegget.

Likevel mener Hydro at utslippet i februar ikke kan sammenlignes med det i 2009.

– Det er ikke to like hendelser det er snakk om, sier informasjonssjef Øyvind Breivik i Hydro til E24.
– Men det var altså store vannmengder som var problemet den gangen, og som også utløste behovet for kontrollerte utslipp nå?

– I 2009 var det utslipp fra deponiene. Nå handler det om utslipp av vann som var pH-behandlet. Det er stor forskjell mellom utslippene i 2009 og det som har skjedd denne gangen, svarer Breivik.

Avviser miljøutslipp

Samtidig avviser Hydro at utslippene av regnvann har fått helsemessige konsekvenser i lokalbefolkningen.

Til E24 sier konsernsjef Svein Richard Brandtzæg i Norsk Hydro at det ikke er påvist miljøutslipp fra Alunorte-anlegget.

Han viser ellers til at klimaendringene har medført at flommer som tidligere oppsto hvert tusende – eller så sjeldent som hvert ti tusende – år, nå må forventes å inntreffe oftere.

– Det er ingen tvil om at klimaendringene som forårsaket tusenårsregnet gjør at dette kan komme oftere enn hvert tusende år. Det var et utslipp her i 2009, før Hydro ble majoritetseier, og da var det faktisk utslipp av rødslam. Man trodde det hadde skjedd denne gangen også. Men heldigvis tyder alt på at det ikke har skjedd denne gangen, fordi de håndterte saken på en skikkelig måte, sier Brandtzæg.

Han forteller at robustheten til det daværende deponiet ble økt for å tåle tusenårsregnet etter hendelsen i 2009. Det nye deponiet DRS2 tåler enda mer.

– På DRS2 er det tatt høyde for titusenårsregn, men nå er det sånn at tusen- og titusenårsregnet kommer oftere enn tidligere, sier Brandtzæg.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå