– En milepæl

Hydro har produsert sitt første aluminium ved det banebrytende pilotanlegget på Karmøy, hvor teknologien er så hemmelig at selskapet ikke vil patentere den.


<p><b>UTVIKLER TEKNOLOGI:</b> Norsk Hydros konsernsjef Svein Richard Brandtzæg besøker teknologipiloten på Karmøy sammen med Hilde Merete Aasheim, som er konserndirektør for Hydros forretningsområde Primærmetall. Nå har den første cellen begynt å produsere aluminium i det som skal være en mindre energikrevende prosess enn i tidligere anlegg.</p>

UTVIKLER TEKNOLOGI: Norsk Hydros konsernsjef Svein Richard Brandtzæg besøker teknologipiloten på Karmøy sammen med Hilde Merete Aasheim, som er konserndirektør for Hydros forretningsområde Primærmetall. Nå har den første cellen begynt å produsere aluminium i det som skal være en mindre energikrevende prosess enn i tidligere anlegg.

Det var i 2016 at Hydro besluttet å gjøre investeringen på hele 4,3 milliarder kroner på Karmøy.

Målet var blant annet å senke selskapets kostnader og bedre konkurranseevnen, og samtidig bidra til å redusere utslippene fra produksjonen.

Nå er produksjonen endelig i gang ved den første av de 60 cellene i teknologipiloten, som skal produsere opptil 75.000 tonn aluminium i året når alt er klart.

– Dette er oppstarten av en banebrytende teknologi for produksjon av aluminium som vi har jobbet med i lang tid. Det er alltid spenning knyttet til dette, og dette er en milepæl for Hydro, sier Hydros informasjonsdirektør Halvor Molland til E24.

Egentlig skulle anlegget ha startet opp før nyttår.

– Noen dager fra eller til spiller ikke noen stor rolle for Hydro, sier Molland.

– Når skal alle cellene være i gang?

– Det vil skje i løpet av våren og sommeren. 60 celler skal settes i drift, og med ny teknologi vil vi bruke noe tid på dette, sier informasjonsdirektøren.

– Beste av sitt slag

Utviklingen har pågått i mange år, og målet er at Karmøy-piloten skal verifisere verdensledende teknologi for produksjon av aluminium med lavere energiforbruk og utslipp enn det som tidligere har vært mulig.

– Vanligvis vil større celler ha lavere energieffektivitet, sier Molland.

– Med denne teknologien har vi klart å kombinere lavere strømforbruk og utslipp uten å ofre produktiviteten. Det er det ingen andre som har klart. Dette er den beste teknologien av sitt slag i verden, sier han.

(saken fortsetter under bildet)

 <p><b>STARTER OPP:</b> Haakon Haakonsen er Norsk Hydros Unit Manager Karmøy Technology Pilot Electrolysis.</p>

STARTER OPP: Haakon Haakonsen er Norsk Hydros Unit Manager Karmøy Technology Pilot Electrolysis.

Trekker historiske linjer

Hydros elektrolysesjef Haakon Haakonsen er ansvarlig oppstarten av teknologien på Karmøy, og for ham er det spesielt å være med

– Faren min var med i 1967 da de startet Søderberg-anlegget, som lå på samme tomten her, sier han i en video Hydro har laget om oppstarten av det nye anlegget på Karmøy.

I 2009 stengte Hydro den siste av de gamle Søderberg-ovnene, som var en mer forurensende teknologi enn prebake-teknologien som nå brukes i selskapets anlegg.

Den nye teknologien skal bidra til å redusere fotavtrykket ytterligere, og statlige Enova tar derfor 1,6 milliarder kroner av regningen.

– Det ligger en mulighet for å utvide på Karmøy, men det vil vi ta stilling til senere. Først skal vi verifisere denne teknologien gjennom to års drift på anlegget, sier Molland.

– Dette gir også læring som kan brukes til betydelige forbedringer ved andre anlegg, sier han.

Frykter å bli kopiert

Selskapet har ikke ønsket å ta patenter på teknologien inne i cellene. For å unngå at teknologien blir kopiert holder Hydro-sjefene den strengt hemmelig.

Les mer: Tør ikke patentere teknologien

– Det er riktig. Det vil vi nok fortsatt gjøre. Dette er banebrytende teknologi, og det ligger mye arbeid bak, sier Molland.

– Hvis man søker patent, må man fortelle hva man driver med. Det ligger mye høyteknologi under panseret her som vi ønsker å ha god kontroll på, sier han.

Selskapet har tidligere fortalt at det har forbedret den fysiske teknologien, og at styringen av prosessene i cellene er forbedret, blant annet ved hjelp av sensorer.

– Vi bruker samme teknologi som Meteorologisk Institutt bruker for å beregne været frem i tid, til å beregne tilstanden i elektrolysecellene frem i tid, noe som gjør at vi kan bruke mindre energi, sa Hydro-sjef Svein-Richard Brandtzæg til E24 i fjor.

Store investeringer

Aluminiumsprodusenten har vært inne i en periode med kraftige investeringer, inkludert oppgraderinger av gjenvinningsanlegget for brukte drikkebokser i tyske Neuss, vedlikehold av to deponier for gruveavfall i Brasil og Karmøy-piloten.

Les mer: Hydro skal investere 24 milliarder på fire år

I fjor åpnet Hydro også sin nye produksjonslinje for bildeler i aluminium i Grevenbroich, en anledning som ble høytidelig markert av statsminister Erna Solberg og Tysklands forbundskansler Angela Merkel.

Les mer: Derfor åpnet Merkel Hydros anlegg

 <p><b>ILLUSTRASJON:</b> Dette er en tegning av teknologipiloten på Karmøy.</p>

ILLUSTRASJON: Dette er en tegning av teknologipiloten på Karmøy.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå