Motstanden mot «lakseskatten» brer om seg

Tre professorer frykter investeringene vil stoppe opp hvis laksenæringen blir påført samme type skatt som vannkraften. En av Norges mest erfarne forretningsadvokater har selv sett effektene på nært hold.


<p><b>LAKSESKATT:</b> Regjeringen vil utrede og eventuelt foreslå en grunnrenteskatt på havbruk. Her fra et av Mowis anlegg.</p>

LAKSESKATT: Regjeringen vil utrede og eventuelt foreslå en grunnrenteskatt på havbruk. Her fra et av Mowis anlegg.

– Er det slik at man skal innføre ekstra skatt fordi en næring eller sektor har høye inntekter. Og er det sånn at skatten da settes ned igjen hvis inntektene faller?

Det sier Liv Monica Stubholt, partner i advokatfirmaet Selmer.

Hun har tidligere vært statssekretær i både Utenriksdepartementet og Olje- og energidepartementet.

Hun har også en rekke sentrale roller i norsk næringsliv, og har blant annet vært konsernsjef i Aker Seafoods og hatt en rekke styreverv i både havbruksnæringen, kraftnæringen og i oljenæringen.

Stubholt har fulgt debatten og prosessen rundt den mulige «lakseskatten» som Finansdepartementet nå jobber med – og som det er nedsatt et utvalg for å vurdere.

Hun forteller at hun siden 2000-tallet har jobbet med sjømatnæringen som advokat, i alle deler av verdikjeden.

– Norge har alltid vært dominert av sykliske industrier med lønnsomhet som svinger. Vi skal også huske på at selv om det er gode resultater i oppdrettsnæringen nå, så har vi hatt perioder der lakseprisene var så lave at man frøs ned laksen for å spare den til bedre tider, fortsetter hun.

Liv Monica Stubholt, partner i advokatfirmaet Selmer.
Liv Monica Stubholt, partner i advokatfirmaet Selmer.

Advokaten mener alle bransjer må tåle «å bli belyst» og at det er opp til politikerne å bestemme hvilket skattenivå som skal gjelde. Med sin erfaring fra både kraft-, olje- og oppdrettsnæringene, advarer hun samtidig mot tanken om å ilegge en grunnrenteskatt på oppdrettsnæringen:

– Min primære bekymring er feilaktig og misvisende bruk av begrepet grunnrente, for man kan ikke med intellektuell ærlighet mene at havbruk, olje og kraft kan sammenlignes, sier hun.

Grunnrente er begrepet som brukes om gevinstene en bedrift kan hente ut «gratis», for eksempel verdien av oljen som ligger på den norske havbunnen fra naturens side. Dette mener hun ikke eksisterer innen oppdrett:

– Man må selv sette ut merder og smolt, så ingenting blir produsert gratis for havbruksbedriften. Faktisk er det tradisjonelt fiskeri som kommer nærmest grunnrenteprinsippet, siden man da høster av fisk som allerede er i havet, sier Stubholt og fortsetter:

– Aksepterer man prinsippet om at havbruk er grunnrente, så legger man også opp til høyere beskatning. Det kan være farlig å beskatte næringen for høyt, for det kan drive næringen ut av landet, sier Stubholt.

– Skatt har vært en uforholdsmessig stor faktor

E24 skrev søndag om professorene Petter Osmundsen, Bård Misund og Ragnar Tveterås' kraftige kritikk av en mulig grunnrenteskatt på havbruk og oppdrett.

Både oljenæringen og vannkraften er i dag underlagt forskjellige varianter av en slik grunnrenteskatt. De tre professorene advarer om en oppbremsing i investeringene og omfattende skatteplanlegging hvis Finansdepartementet innfører grunnrenteskatt på oppdrettsnæringen.

De tre professorene mener det norske skattesystemet i dag gjør at det investeres altfor lite i norsk vannkraft – altså at man lar gamle turbiner stå å gå, fremfor å investere i nytt utstyr slik at man kan produsere mer strøm fra de eksisterende anleggene.

Problemet med det norske skattesystemet oppstår ikke ved at oljenæringen og vannkraften har høye skattesatser isolert sett. Problemet oppstår fordi bedriftene må skatte av inntektene det året de har dem, mens kostnadene må trekkes fra over flere år i henhold til reglene for avskrivning.

Dermed oppstår det en renteeffekt der bedriftene enkelt sagt «låner» staten penger fordi de må trekke fra en kostnad over flere år. De tre professorene har gjort beregninger som viser at oppdrettsnæringen vil få en effektiv skattesats på over 100 prosent som følge av dette, hvis man innfører et skattesystem som det er på vannkraft.

Liv Monica Stubholt har gjennom sine verv innsyn i vurderingene som gjøres rundt flere investeringsprosjekter i kraftbransjen, og de økonomiske realitetene. Hun forklarer at dagens skattesystem for vannkraften har sine nedsider.

– Har du opplevd at prosjekter i vannkraftnæringen ikke blir realisert på grunn av skatteregimet?

– Jeg har sett flere prosjekter der skatt har vært en uforholdsmessig stor faktor i vurderingen, sier Stubholt.

– Forsyningssikkerhet og optimalisering av produksjon krever investeringer. Med godt vedlikehold kan vannturbiner vare i 70 år eller mer, men jeg er opptatt av at vannkraften må fungere og utvikles optimalt som den viktige infrastruktur den representerer, og skattenivået må ikke komme i veien for dette, fortsetter hun.

Liv Monica Stubholt er i dag blant annet styreleder i Fortum Oslo Varme og Varanger Kraft, samt styremedlem i SINTEF Energi, Pareto Asset Management og Solveig Gas, som eier en stor del av gassrørledningssystemet Gassled.

– Varanger Kraft kjenner jo selv på kroppen effekten av at man selger kraft med sikring, mens skatten ilegges basert på spotpris. Skattesystemet tar altså ikke hensyn til hva inntjeningen faktisk er, sier Stubholt og fortsetter:

Saken fortsetter under annonsen.

– Det oppleves vanskelig å forstå når kraftselskapene både er offentlig eid og er med på å finansiere velferden i kommunene.

Hun mener det er et tankekors at vannkraften er enda hardere beskattet enn oljenæringen:

– Jeg ønsker ikke høyere beskatning av oljenæringen, men staten og politikerne utfordrer jo det norske samfunnet til omstilling. Da fremstår måten Norge skattlegger vannkraften på som et tankekors, sier Stubholt.

Hun mener en egen skatt på oppdrettsnæringen også skaper nye problemstillinger, for eksempel om hvor grensen for lakseskatten skal gå: Skal den bare gjelde virksomheten i merdene eller skal den også gjelde virksomheten på land?

– Hvis skatten også skal gjelde på land for oppdrettsnæringen, så kan man spørre hvorfor andre som også bruker fellesskapets infrastruktur som veier, areal og annet ikke også må betale naturressursskatt som en tilleggsskatt på ekstraordinær avkastning, sier Stubholt og peker på at en naturressursskatt fort blir langt høyere enn for eksempel veiprising.

Bred motstand mot grunnrenteskatt

De tre professorene og Liv Monica Stubholt er ikke de eneste som advarer mot en grunnrenteskatt på oppdrettsnæringen.

I Frp har sentralstyret sagt nei og landsmøtene i både Venstre og Høyre stemte også ned forslaget om en «lakseskatt».

Senterpartiet frykter at et nytt skattesystem for næringen skal ta inntekter fra kommunene og sende de til statskassen. Geir Pollestad (Sp) sendte tirsdag inn et skriftlig spørsmål fra Stortinget til finansminister Siv Jensen der han spør om hun nå vil endre på oppdraget eller droppe hele lakseskatt-utvalget.

NHO-sjefen vender også tommelen ned. På samme måte som Geir Ove Ystmark, lederen for bransjeforeningen Sjømat Norge, mener NHO-sjef Ole Erik Almlid at en «lakseskatt» vil kunne føre til utflagging av næringen, melder iLaks.

– Jeg registrerer at næringen selv er opptatt av at den skal betale for det som er fellesskapets goder. Når kraftbransjen demmer opp en dal, skjønner jeg at dette skal grunnrentebeskattes, men i havbruk kan en stille spørsmål rundt hvor verdiskapningen skjer. I havet eller i markedet? Skal en betale skatt hvis merdene trekkes langt til havs, sier Almlid i et intervju med Trønder-Avisa.

Der peker han også på at oppdrettsselskapene selv må betale for alle innsatsfaktorene som smolten, fôret, anleggene og arbeidskraften.

– Det er ikke en ren naturressurs som vi høster, sier NHO-sjefen videre til avisen.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå