Oslo forsøker å stanse ny taxi-app: Prai går rettens vei for å blokkere dem

Den nye drosjeappen Prai rakk så vidt å åpne dørene sine før Oslo kommune konkluderte med at tjenesten er ulovlig. Nå går app-gründerne rettens vei for å slå tilbake.


<p><b>DROSJEKODEN:</b> Usman Saleem, daglig leder i drosjeappen Prai, mener selskapet har knekt «drosjekoden».</p>

DROSJEKODEN: Usman Saleem, daglig leder i drosjeappen Prai, mener selskapet har knekt «drosjekoden».

E24 har fått innsyn i en e-post Bymiljøetaten har sendt til flere drosjesentraler i Oslo. Der konkluderer etaten med at Prais forretningsmodell er ulovlig.

Det har blant annet fått Taxi2 til å sette bremsene på og informere sjåførene sine om at Prai ikke er lovlig.

Uten drosjesjåfører som er villige til å bruke appen, har ikke selskapet mulighet til å drive tjenesten sin. Nå har Prais advokat gått rettens vei for å få en midlertidig forføyning mot Bymiljøetaten fordi de mener kommunen i realiteten har nedlagt forbud mot tjenesten.

– Oslo kommune har rett og slett ikke satt seg inn i EU-reglementet om informasjonssamfunnstjenester. Det virker som om de bevisst unngår å snakke om det. Vi retter ikke spørsmålet om hva som er en drosjesentral og ikke. Det her er snakk om en plattform som er en informasjonssamfunnstjeneste, sier daglig leder i Prai, Usman Saleem i en kommentar til E24.

– EU-domstolen har trukket opp momentene som skal inngå i vurderingen av om en teknologiplattform som kobler kunder med sjåfører er en transporttjeneste eller en informasjonssamfunnstjeneste og i dommen kommer det klar frem at en tjeneste som Prai er det siste, sier Saleem videre.

Debatten om reguleringen av det norske drosjemarkedet har rast de siste årene etter at den amerikanske giganten Uber rullet inn i landet. I oktober i fjor måtte de imidlertid innstille mye av tjenesten sin fordi de brukte sjåfører uten løyve.

I desember i fjor annonserte samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) at regjeringen startet arbeidet med å endre Yrkestransportloven. Han sa at han vil beholde kravet om at drosjesjåfører må ha løyve, men vil fjerne kravet om at løyvehaverne må være tilknyttet en sentral.

Regjeringen måtte komme på banen etter at EFTAs overvåkningsorgan ESA konkluderte med at den norske drosjereguleringen hindrer etableringsfriheten og rammer forbrukerne, blant annet fordi man har et tak på antall løyver.

Kommunen bruker åtte år gammelt brev

E24 omtalte Prai like før selskapet skulle lansere tjenesten i påsken.

Selskapet mener de har knekt «drosjekoden» ved at de benytter drosjer med løyve og at taksameteret står på under turen. Dette står i kontrast til Uber Pop, som inntil videre er lagt ned, der man brukte sjåfører uten løyve.

Du som kunde «praier» en drosje via Prai-appen og får opp en pris som du betaler via mobilen. Sjåføren får inn en forespørsel på sin mobil, og hvis han aksepterer prisen, takker han ja til turen og legger beløpet inn i taksameteret som en fastpristur.

Prai mener derfor de bare har digitalisert den gammeldagse måten å praie en drosje på gaten på, og at de derfor holder seg innenfor lovens rammeverk.

Det mener altså ikke Oslo kommune.

Avdelingsdirektør ved avdeling for transportløyve og skiltmyndighet i Bymiljøetaten, Hanne Skåle Thowsen har nemlig sendt ut e-poster til drosjenæringen der hun konkluderer med at «alle turer skal formidles gjennom en sentral – og ikke direkte til de enkelte løyvehavers/sjåførers telefoner».

Avdelingsdirektøren viser først til de mer generelle bestemmelsene i drosjeforskriftens § 23 (1), men der er det ikke noe eksplisitt forbud mot en tjeneste lik Prai, og det står bare at løyvehaver har plikt til å ta alle kjøreoppdrag som gis av sentralen mens man er i trafikk.

Påstanden om at Prai er ulovlig begrunner Bymiljøetaten med et brev fra Samferdselsdepartementet i 2010 som de siterer:

«Det er bare drosjesentralene som kan drive organisert formidling av drosjetransport (...) Et organisert bestillingssystem utenfor sentral som baserer seg på bestillinger over den enkeltes sjåfør/løyvehavers mobiltelefon, anses å være i strid med dette regelverket.»

Bymiljøetaten gir imidlertid Prai en slags utvei:

– Inngår imidlertid Prai samarbeid med de enkelte sentraler, slik at bestillingen går gjennom dem på en eller annen måte, så stiller det seg antagelig annerledes, skriver Thowsen i etaten.

Hevder kommunen aldri tok kontakt

En av årsakene til at Prai nå går rettens vei er fordi de hevder kommunen aldri tok kontakt med dem før de sendte ut e-posten til drosjesentralene der de beskrev Prai som ulovlig. Prai mener kommunen har basert vurderingen sin på «rykter» om hva tjenesten egentlig er.

– Vi opplever det er en bevisst feiltolkning av regelverket, som dessverre har store konsekvenser for et lite gründerselskap, sier Usman Saleem i Prai.

– Hva gjør dere hvis dere ikke får medhold i retten nå? Frykter dere at dere aldri får tjenesten opp å gå?

– Vi opplever dette som et forsøk fra store aktører med mye makt på å kunne holde Norge gående i deres spor. Vi tror veldig på den tjenesten vi har utviklet, og vi tror at dette vil løse seg på sikt – forhåpentligvis på kort sikt, fortsetter han.

Prai-sjefen mener den åtte år gamle e-posten fra Samferdselsdepartementet, som Bymiljøetaten bruker som sitt grunnlag, ikke samsvarer med hva departementet mener i dag.

Nå håper de altså at retten kan blokkere kommunen og at Samferdselsdepartementet kommer på banen med lovendringer som fornyer reguleringen.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå