4.100 Posten-ansatte vil påvirkes av regjeringens postplaner

Mer enn hver fjerde Posten-ansatt vil bli påvirket av planene om å redusere antallet dager i uken med levering av brev.

Regjeringens forslag til endringer i Postloven skal opp til behandling på Stortinget om to uker. Posten har i lengre tid bedt om endringer i loven og stiller seg bak regjeringens forslag om å redusere antallet ombæringsdager.

– Regjeringens forslag til endringer i postloven representerer en viktig milepæl for posttilbudet i Norge. Dette er en nødvendig tilpasning til markedsutviklingen. Folk sender færre brev, og handler mer på nett, skriver konsernsjef Tone Willie i kvartalsrapporten for første kvartal.

Store endringer

Omleggingen er ifølge selskapet ventet å føre til at 1.500 årsverk forsvinner, i tillegg til at om lag 2.600 medarbeidere ved postterminalene og øvrige postbud kan få endrede oppgaver.

– Det blir den største operasjonelle og personalmessige omleggingen i Postens historie, skriver Posten i kvartalsrapporten.

I årsrapporten fra februar kom det frem at Posten selv mener de er avhengige av en snarlig politisk avklaring, og alt så ut til å ligge til rette for nettopp det. Nå kan dog Arbeiderpartiet stikke kjepper i hjulene for Posten og regjeringen.

Onsdag skrev Klassekampen at partiet som frem til nå har sagt at de støtter forslaget, har snudd.

– Vi vil fremme et forslag om å opprettholde fem dager ombæring inntil vi kan være sikre på at hele landet har fått et tilfredsstillende digitalt bredbåndstilbud, sier stortingsrepresentant Øystein Langholm Hansen (Ap) til avisen.

Langholm Hansen sier partiets tidligere standpunkt var begrunnet i den kraftige nedgang i brevvolumet.

– Jeg er ikke så engstelig for Postens situasjon, men er bekymret for utfordringene som abonnementsavisene vil få dersom omleggingen skjer for raskt. Mediene har en viktig funksjon for demokratiet og den offentlige dialogen, sier han.

Kritiske i Høyre

Det falt ikke i god jord hos Høyre.

– 99,97 prosent av Norges befolkning har tilstrekkelig mobil- eller bredbåndsdekning for å lese aviser. Å bruke bredbåndsdekningen for å trenere en ny postlov er ganske komisk, sier Solveig Abrahamsen, medlem av transport- og kommunikasjonskomiteen for Høyre.

– Bredbåndsutbyggingen og tilgangen på høyhastighets bredbånd har bare økt under denne regjeringen. Og kobbernettet består der det i dag ikke er noe alternativ. Arbeiderpartiet er like klar over behovet for endringer i postloven som oss, så dette vitner om ren populisme fra Arbeiderpartiets side, sier Abrahamsen.

Hun mener det er dårlig gjort å belaste skattebetalerne med halvtomme postbiler og underskudd i Posten.

– Behovet for færre postomdelingsdager er prekært, og har vært det i lang tid, sier Abrahamsen.

Resultatfall

Postens driftsinntekter i første kvartal økte fra 5,87 milliarder kroner i fjor, til 5,91 milliarder kroner i år.

Organisk vekst i kvartalet var positiv med 4,4 prosent. Dette var som følge av sterk vekst i logistikksegmentet og flere virkedager på grunn av at påsken falt i 1. kvartal i 2018 mot 2. kvartal i 2019.

Driftsresultatet (ebit) landet på minus 25 millioner kroner, mot minus 21 millioner kroner i samme kvartal i fjor.

Etter skatt satt Posten igjen med negative 38 millioner kroner, mot minus 16 millioner kroner i fjor.

Posten innførte regnskapsføring etter IFRS 16-standarden fra 1. januar i år. Nøkkeltallene for 2018 er ikke omarbeidet og inkluderer ikke effekter av IFRS 16 leieavtaler, opplyser selskaper.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå