Norsk teknologi kan bli sentral i nytt romkappløp

Det franske rombyrået CNES er i samtaler med statseide Nammo og Norsk romsenter om grønn motorteknologi til den gjenbrukbare testraketten Callisto. En avtale er like rundt hjørnet. 


<p><b>GRØNN TEKNOLOGI:</b> Nammos romfartsdirektør, Onno Verberne, viser frem prototypen på den lille rakettmotoren som mest sannsynlig skal brukes på den gjenbrukbare testraketten Callisto. </p>

GRØNN TEKNOLOGI: Nammos romfartsdirektør, Onno Verberne, viser frem prototypen på den lille rakettmotoren som mest sannsynlig skal brukes på den gjenbrukbare testraketten Callisto. 

RAUFOSS (E24): – Jeg kunne fylt et glass med hydrogenperoksid og satt det på bordet foran deg. Det ville ikke luktet eller gitt fra seg farlige gasser, og det ville ikke skjedd noe over tid. 

Nammos romfartsdirektør, Onno Verberne, illustrerer fordelene ved den grønne raketteknologien som har vekket interessen til det franske rombyrået CNES. 

– Ved å bruke hydrogenperoksid som drivstoff istedenfor hydrazin slipper CNES å utsette personalet sitt for giftige væsker og avgasser, noe som er særlig aktuelt på en gjenbrukbar rakett som skal ned igjen på jorden. Dette er både billig og grønn romteknologi for fremtiden! 

Verberne viser stolt frem prototypen på en liten rakettmotor som skal sørge for at Europas fremtidige romraketter skal kunne snu i rommet, lande og brukes på nytt - på lik linje med rakettene til SpaceX. 

– Et fly trenger luft for å kunne styre, men det er ikke noe luft i verdensrommet, så du trenger en rakettmotor for å kunne styre et romfartøy. Styringssystemet vårt kan enkelt justeres og skrus av og på, noe som gjør det meget presist. 

CNES: – Vi er i samtaler med Norge

Sjefen for rakettdirektoratet til CNES, Jean-Marc Astorg, bekrefter overfor E24 at han er i samtaler med Nammo og Norsk romsenter.

– Callisto-raketten er et samarbeid mellom Frankrike, Tyskland og Japan. Og nå er vi i samtaler med Norge, sier Astorg. 

Franskmannen har nylig vært på besøk på Raufoss.

– Det er en veldig seriøs mulighet for at vi tar med Nammo på laget. Vi tar en endelig avgjørelse på det før juni. Akkurat nå er vi i en innledende designfase, men vi håper å kunne begynne å bygge Callisto-raketten i starten av neste år.

Med seg på telefon fra Paris har han Geir Hovmork, nestleder og avdelingsdirektør for industri ved Norsk Romsenter, som skryter av Nammos innovasjon og et godt norsk-fransk romsamarbeid.

– Dette med Callisto kom opp for rundt et år siden. Vi har vært i samtaler de siste seks til åtte månedene, men interessen for Nammos grønne teknologi har vokst kraftigere den siste måneden, sier Hovmork.

 <p><b>SKAL STYRE ROMSKIP:</b> Nammo har utviklet motorteknologi som gjør det mulig å styre raketter, romfly, månelandere og lignende i verdensrommet, med lavere risiko for mennesker og miljø. </p>

SKAL STYRE ROMSKIP: Nammo har utviklet motorteknologi som gjør det mulig å styre raketter, romfly, månelandere og lignende i verdensrommet, med lavere risiko for mennesker og miljø. 

Romkappløpet sett fra Raufoss 

Den lille prototypen på Raufoss skjuler et kappløp av intergalaktiske dimensjoner. 
USA, Kina, Russland, India og Europa kjemper om å få skyte opp kommersielle satellitter i bane rundt jorden. Teknologisk utvikling og spredning har gjort markedet knalltøft.

I det teknologiske førersetet sitter Elon Musk og SpaceX. De gjenbrukbare romrakettene Falcon 9 og Falcon Heavy har revolusjonert romfarten og presset prisene ned betraktelig. 

Nå kan norsk teknologi sørge for at Europa - med Frankrike og Tyskland i spissen - får en operasjonell gjenbrukbar rakett i fremtiden. 

– Det er ikke ofte CNES gir kontrakter ut av landet, men vi forventer å få en studiekontrakt på styringssystemet til Callisto i løpet av februar. Europa ligger litt etter på gjenbruk av rakettene sine, så vi har hastverk med å komme i gang, sier Verberne. 

 <p><b>NED PÅ JORDEN:</b> Siderakettene på monsterraketten Falcon Heavy ble landet etter bruk. Det er dette Europa vil kopiere, muligens med Nammo på laget. </p>

NED PÅ JORDEN: Siderakettene på monsterraketten Falcon Heavy ble landet etter bruk. Det er dette Europa vil kopiere, muligens med Nammo på laget. 

– Nammos system er meget kritisk

Astorg understreker at Europas arbeidshest, Ariane 5, er en suksesshistorie, men innrømmer samtidig at romkappløpet er høyst reelt. 

– Europa har sett den tøffe konkurransen komme i lang tid. Det er derfor vi har vedtatt å utvikle raketten Ariane 6 til 3,6 milliarder euro, som vil halvere oppskytningskostnadene, flere nye motorer og en ny oppskytningsrampe i Fransk Guyana. 

Men Ariane-rakettene er ikke gjenbrukbare. Det er derfor Callisto skal testes i 2020 og bane vei for en større, masseprodusert gjenbruksrakett som kan skyte opp satellitter i 2030. 

– Calisto vil først ta av fra oppskytningsbasen i Fransk Guyana, nå en høyde på 35 kilometer og returnere til en landbasert plattform på ti kvadratmeter. Det første løftet kommer fra den japanske motoren. Deretter kan Nammos motorer presist reorientere raketten i luften. Det er et meget kritisk system, forklarer Astorg. 

– Denne typen gjenbruk er sammenlignbar med teknikker brukt av for eksempel SpaceX, utdyper Hansjörg Dittus fra det tyske rombyrået DLR. 

 <p><b>MÅNELANDING:</b> Denne hybridmotoren, basert på lignende teknologi som styringssystemet, ble brukt i et studieprosjekt på månelandere. </p>

MÅNELANDING: Denne hybridmotoren, basert på lignende teknologi som styringssystemet, ble brukt i et studieprosjekt på månelandere. 

– Kan gi omsetning på 1 milliard 

På tross av at Callisto er en liten testrakett, kan en avtale med CNES gi Nammo økt omsetning på sikt. Særlig hvis selskapet klarer å posisjonere seg som en «hoffleverandør» for grønn raketteknologi i Europa, mener Hovmork. 

– Dette kan definitivt gi penger i kassen på sikt. Den grønne teknologien til Nammo er ikke aktuell bare for Callisto, men også for raketten Vega C og Vega E i årene som kommer, sier Hovmork. 

Nammo har, sammen med annen norsk industri, levert komponenter til raketten Ariane 5 i en årrekke, men på oppfølgeren Ariane 6 er det blitt færre leveranser. Hvis Callisto er representativt for hva som vil komme etter Ariane 6, tyder alt på at Nammos grønne motorteknologi vil kunne holde selskapet relevant også i fremtiden. 

– Vega C trenger små rakettmotorer på øvre trinn for å sikre riktig posisjon i rommet. Det setter veldig høye krav til presisjon, som setter oss litt på prøve, men det er tross alt små, kompakte motorene vi er gode på og satser på. 

På sikt - hvis alt slår til - ser Verberne for seg at den eksportrettede teknologien kan øke omsetning med rundt én milliard.  

– Månelandere, romfly, fjerning av romsøppel. Alt i lav jordbane kan ha behov for Nammos grønne løsninger! For Nammos romfartsavdeling er Ariane 6 synonymt med industri, Vega betyr utvikling, mens Callisto er en døråpner.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå