– Denne virksomheten strider mot norsk lov

16 skip med norske eierinteresser ble i fjor sendt til såkalt «beaching» i India, Pakistan eller Bangladesh.


<p><b>FARLIG ARBEID – FARLIG AVFALL:</b> Chittagong-stranden i Bangladesh er et velkjent «beaching»-sted. Illustrasjonsbilde av opphugging skip uten norske eierinteresser.</p>

FARLIG ARBEID – FARLIG AVFALL: Chittagong-stranden i Bangladesh er et velkjent «beaching»-sted. Illustrasjonsbilde av opphugging skip uten norske eierinteresser.

Det fremkommer i en rapport som ble lagt frem tidligere denne uken. Se oversikten lenger ned i saken.

Det er organisasjonen NGO Shipbreaking Platform som har lagt frem rapporten. Sysla omtalte rapporten først.

Shipbreaking Platform kartlegger hvilke skip som blir hugget opp på asiatiske strender, og jobber for å bekjempe praksisen med «beaching».

«Beaching» innebærer at skipene selges for å kjøres med full fart opp på strender når det er høyvann, og hugges så opp uten faste installasjoner eller oppsamling av farlig og forurensende avfall.

«Beaching» er svært omstridt på grunn av risikoen for død og skader blant de lavtlønnede arbeiderne, og på grunn av miljøskadene som oppstår når miljøfarlig avfall blir med tidevannet ut til havs igjen.

Svært omstridt

 <p><b>VIL HA SLUTT PÅ «BEACHING»:</b> Sigurd Enge, fagansvarlig for skipsfart i Bellona.</p>

VIL HA SLUTT PÅ «BEACHING»: Sigurd Enge, fagansvarlig for skipsfart i Bellona.

Norges rederiforbund har i klare ordelag tatt til orde for at deres medlemmer skal holde seg unna «beaching» i Asia.

Miljøstiftelsen Bellona har også jobbet mye for å stoppe «beaching».

Fagansvarlig for skipsfart Sigurd Enge i Bellona sier til E24 at dersom disse skipene hadde hatt norsk flagg og ligget i norsk farvann, ville det ha vært ulovlig å eksportere dem til hugging i Bangladesh, India og Pakistan.

– Denne virksomheten strider mot norsk lov. Det tidligere norskeide skipet Harrier, som ble forsøkt ulovlig eksortert til Pakistan for skraping i fjor ble stanset av Miljødirektoratet, etter tips fra Bellona og NGO Shipbreaking Platform. Rederiene utnytter mangelfult og svakt internasjonalt lovverk, sier Enge til E24.

Ulike nasjonale regler for skipsfart, gjør at flere norske rederier velger å registrere skipene utenfor Norge. I fjor økte antallet norskregistrerte skip, etter negativ utvikling i antall norskregistrerte skip siden 2008.

Grunnen til at Bellona jobber for å stoppe slik skipshugging er både at det er farlig for arbeiderne, og at det forurenser miljøet.

– Det blir omtalt som verdens farligste jobb og hvert år skjer det dødsfall i forbindelse med arbeidene. Olje med kjemikalierester blir skylt ut i sjøen fra stranden ved neste høyvann og forurenser miljøet, sier Enge.

Lønnsomt

Han viser samtidig til at grunnen til at rederier sender skip til disse strendene er at de får høyere skrappris der.

– De som velger profitt foran moral er de som sender skipene til disse strendene, sier Enge til E24.

I «beaching»-landene betales det helt opp mot 300 dollar per tonn skrapstål. I land som Kina og Tyrkia, hvor verftene har bedre arbeidsvilkår og industrielle standarder, kan de bare betale rundt halvparten.

Når et skip kan inneholde hundre tusen tonn stål er det svært lønnsomt å velge å sende skip til Sør-Asia.

Bærekraftige løsninger lar ikke arbeiderne og miljøet betale prisen. Det skriver Bellona i en pressemelding tirsdag.

Enge viser til at hverken India, Pakistan eller Bangladesh har tilfredsstillende rutiner eller anlegg for å håndtere farlig avfall.

Han understreker at alle disse skipene inneholder asbest og olje med miljøgifter, for eksempel PCB.

16 skip med norske eierinteresser

Denne listen fra organisasjonen NGO Shipbreaking Platform viser at 16 skip med norske eierinteresser ble i 2017 sendt til beaching i India, Pakistan eller Bangladesh.

Noen av selskapene sier opplysningene til NGO Shipbreaking ikke stemmer, andre har valgt å ikke svare (se oversikten under)

De fleste av de norske rederiene på listen er ikke med i Norges Rederiforbund. Men rederiene Knutsen, Jebsen, Seatrans og Thor Dahl er alle medlemmer i Rederiforbundet.

Rederiforbundet anbefalte sine medlemmer å ikke bare unngå «beaching», i en uttalelse fra 2015 - de mener også rederiene har ansvar for sine skip fra «vugge til grav». Det vil si, også dersom skipene selges til en tredjepart i forkant av «resirkuleringen».

Godkjente opphuggingsverft

Bellona peker i pressemeldingen på at i løpet av året vil EU-kommisjonen komme med en liste over godkjente opphuggingsverft.

EU-kommisjonens krav til verftene er strengere enn i Hong Kong-konvensjonen, og reduserer faren for miljøskader og arbeidsulykker. Dette legger til rette for at rederne kan velge verft med en dokumentert høyere standard, skriver Bellona.

I 2013 ble 21 norske skip hugget på asiatiske strender, ifølge NGO SHipbreaking Platform.

Så ble det rettet oppmerksomhet om saken og tallene gikk kraftig ned, til henholdsvis seks og fire skip i 2014 og 2015.

Men i 2016 snudde det til en negativ trend, ifølge samme kilde: Norske skipseiere sendte i 2016 11 skip til opphugging på asiatiske strender.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå