Ny supertraktat skal stoppe aggressiv skatteplanlegging

Nå må norske selskaper med internasjonal virksomhet betale mer skatt.


<p><b>SKATTENYHET:</b> Den nye supertraktateten er den største skattenyheten som vil påvirke selskaper i mange land, mener skatteadvokat Daniel Herde i Deloitte.</p>

SKATTENYHET: Den nye supertraktateten er den største skattenyheten som vil påvirke selskaper i mange land, mener skatteadvokat Daniel Herde i Deloitte.

I natt ble en ny supertraktat offentliggjort av OECD. Nå sitter skatterådgivere og advokater rundt om i verden og prøver å dekode de nye paragrafene. Paragrafer som er laget for å tette skattehull.

Alle norske selskaper som har drift utenfor Norges grenser treffes av supertraktaten.

Noen oversikt over hvor mange, og hvilke, norske selskap dette vil gjelde finnes ikke. Slik skatteplanlegging er i dag innenfor loven.

Se hva Siv Jensen sier om den nye traktaten nede i saken!

Stort gjennombrudd

På advokatfirmaet Deloittes kontor i Bjørvika i Oslo står skatteadvokat Daniel Herde og skuer ut i det grå lyset.

Herde mener at dette er et av de virkelig store gjennombruddene når det gjelder internasjonal skattlegging.

– Dette treffer alle selskaper som driver med internasjonal virksomhet. Multinasjonale konsern vil måtte betale mer skatt. Dette er kanskje den største skattenyheten som vil påvirke selskaper i mange land, sier Herde til E24.

Dette er de viktigste konsekvensene:

** Høyere skattekostnad for multinasjonale konsern

** Mer kostnader knyttet til skatterapportering

– Dette betyr rene penger rett i kassa for Norge, sier Herde.

Det er nemlig skatteinngangen til statene som avgjør velferdsgodene.

Herde mener samtidig at Norge ikke er blant de land som vil tjene mest på supertraktaten.

– Supertraktaten vil forhindre aggressiv skatteplanlegging, og norske selskaper har ikke vært så frempå når det gjelder aggressiv skatteplanlegging, sier Herde.

Store beløp

Internasjonalt er det snakk om meget store beløp.

OECD anslår at internasjonale selskapers skatteunndragelser årlig koster verden mellom 100-240 milliarder amerikanske dollar - altså et sted rundt 1.000 milliarder norske kroner.

Herde peker på at det viktigste er at det blir riktigere beskatning.

– Det blir sammenheng mellom verdiskaping og skattlegging. Det er en god avtale fordi konsekvensen er at alle selskaper konkurrerer på likere vilkår, sier Herde.

Han konkluderer at nå må mange selskaper endre hvordan de har organisert seg. Og at mange kunstige papirøvelser for å unngå skatt vil forsvinne.

 <p>G20: De tyske og kinesiske finansministrene, Wolfgang Schäuble og Lou Jiwei, under forrige G20-møte i Washington i USA i oktober.</p>

G20: De tyske og kinesiske finansministrene, Wolfgang Schäuble og Lou Jiwei, under forrige G20-møte i Washington i USA i oktober.

– Jeg tror at dersom man setter opp noe uten substans i en selskapsstrukturer for å unngå skatt, vil det ikke fly. Man må tenke annerledes. Det vil kreve mer, sier Herde.

Han legger til:

– Noen land som fungerer som mellommann i dag, vil tape på dette.

Begynte arbeidet etter finanskrisen

Det hele begynte i kjølvannet av finanskrisen, da G20-landene begynte å se på internasjonal skatteplanlegging.

G20-landene ga OECD oppdraget å vurdere hvordan man kan tette skattehull der man har drevet med utfordrende skatteplanlegging.

Siden har OECD laget 15 rapporter, og et av tiltakene var en ny supertraktat.

Saken fortsetter under annonsen.

Supertraktaten er blitt beskrevet å fungere som datingappen Tinder.

Mer enn 100 stater er med på supertraktaten, og den handler om over 2.000 skatteavtaler.

Hver stat kan velge hvilke paragrafer i supertraktaten som de vil ha, og hvilke land som disse paragrafene vil gjelde for.

Og der det er match mellom ønskene til to stater, kan de gå videre. Ikke på date som med Tinder, men med å inngå en ny skatteavtale der nye paragrafer erstatter de gamle.

– Dette gjør at det er mulig å lage mange nye skatteavtaler på kort tid, sier Herde.

Han forventer at supertraktaten vil tre i kraft fra 1. januar 2018. Da vil dette gjelde for inntekter fra 2018.

Traktaten trer i kraft tre måneder etter at fem land har signert og ratifisert avtalen.

 <p><b>DYRT:</b> OECD anslår at internasjonale selskapers skatteunndragelser koster verden rundt 100-240 milliarder amerikanske dollar i året. Her ser vi en kvinne telle opp vietnamesiske dong.</p>

DYRT: OECD anslår at internasjonale selskapers skatteunndragelser koster verden rundt 100-240 milliarder amerikanske dollar i året. Her ser vi en kvinne telle opp vietnamesiske dong.

Herde peker på at det er lagt opp til signeringsseremoni i juni.

Herde tror at Norge vil være med på de fleste tiltakene i traktaten, fordi norske myndigheter har uttalt seg positivt om OECDs tiltak mot selskaper som uthuller inntektsbasen for stater.

På engelsk er forkortelsen for dette BEPS - Base Erosion and Profit Shifting.

Høyt på agendaen til G20

Mange skatterådgivere, politikere og selskaper har vært skeptiske til at supertraktaten noensinne ville se dagens lys, fordi den var for ambisiøs.

Men nå er supertraktaten her.

– At man har fått til dette politiske prosjektet som også er et skatteprosjekt, viser at skatt er høyt opp på agendaen til G20, sier Herde.

Supertraktaten får betydning for skatt på utbytte.

– Det vil antakelig komme kildeskatt på renter og royalty, sier Herde.

Både i skattereformen og i Statsbudsjettet for 2016, fremgår det at selskaper bør forvente at Norge kan komme til å innføre kildeskatt på renter og royalty i løpet av kort tid.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå