Norskflagget tankskip skrotet på indisk strand

Bellona rister på hodet mens BW Group avviser ansvar.


<p><b>SKROTET HER:</b> Bildet viser skipsskrotings-arbeidere i sving på Alang-stranden i India i 2016. Torsdag denne uken kjørte norskflaggede BW Havis inn på strandområdet for opphugging.</p>

SKROTET HER: Bildet viser skipsskrotings-arbeidere i sving på Alang-stranden i India i 2016. Torsdag denne uken kjørte norskflaggede BW Havis inn på strandområdet for opphugging.

Det norskflaggede tankskipet BW Havis endte sine dager på stranden i Alang i India torsdag.

Det 194 meter lange skipet holdt 17 knop da det i 15.40-tiden dundret inn på land, viser data fra Marinetraffic.

– Jeg synes det er veldig trist at norskflaggede skip fortsatt settes på strender for opphugging, sier rådgiver Sigurd Enge i Bellona til E24.

– Norge har til en viss grad gått foran som et godt eksempel, og brukt verft med skikkelige industrianlegg. Dette er nok et tilbakeslag, mener Enge.

BW Havis er eid av BW Group, tidligere Bergesen.

Shippingselskapet bekrefter vrakingen overfor E24, men frasier seg ansvar for at skipet endte på Alang-stranden, og viser til ny eier.

Registeret til Sjøfartsdirektoratet viser at BW Havis er «solgt til utenlandsk eier for opphugging» 5. april.

Miljøskader og dødsfall

«Beaching», altså å kjøre tankskip opp på strender for skroting og demontering, er svært kontroversielt både grunnet miljøskader og dårlige arbeidsforhold.

– Når du kjører en så svær båt oppå stranden i 17 knop, slipes kobberstoff av skipet og ut i sanden, og forsvinner ut i havet ved neste flo. Du har liten kontroll med skadelige stoffer som kan renne av skipet, sier Enge.

– Og uten skikkelige kraner og annen infrastruktur man har i et verft, er det en uegnet og farlig arbeidsplass. Det skjer både skader og dødsfall, sier Enge.

«Beaching» er ulovlig innen OECD-land, og kan også være ulovlig utenfor – inkludert India – hvis skipet fortsatt befinner seg innenfor OECD-området når beslutningen tas.

Ifølge E24s opplysninger ble skipet solgt for opphugging mens det befant seg i Alang.

BW Group vil ikke oppgi hvem kjøperen er, og viser til en konfidensialitetsavtale. Men selskapet fremholder at kjøper ble valgt etter en «omfattende prosess».

 <p><b>HUGGES OPP:</b> BW Havis endte sine dager på en strand i India.</p>

HUGGES OPP: BW Havis endte sine dager på en strand i India.

– Valget av sted for resirkulering er ansvaret til kjøperen, og vi kan ikke kommentere på deres vegne, skriver talsperson Lisa Lim i BW Group til E24.

Hun fremholder likevel at BW «føler seg sikre» på at opphuggingen følger internasjonale spilleregler.

Viser til Hongkong-konvensjonen

– Det som er viktig for BW er at uavhengig av sted, så skjer resirkuleringen på en måte som overholder alle anbefalinger i Hongkong-konvensjonen til den internasjonale maritime organisasjonen (IMO).

Bellona reagerer på ansvarsfraskrivelsen og påpeker at rederiet uansett kjenner til kjøpers metoder.

– De har innkassert gevinsten ved å sende skipet på en strand i India. Disse «cash-buyerne» er vrakmeglere som brukes av alle som sender skipene sine til strender. Rederiet sitter uansett med ansvar, sier Enge.

 <p><b>DER SKIP GÅR FOR Å DØ:</b> En rekke skipsvrak ligger i Alang-området, hvor det anslås at rundt 30.000 arbeidere er engasjert ved demonteringsanlegg. Dette bilder er tatt i en annen anledning.</p>

DER SKIP GÅR FOR Å DØ: En rekke skipsvrak ligger i Alang-området, hvor det anslås at rundt 30.000 arbeidere er engasjert ved demonteringsanlegg. Dette bilder er tatt i en annen anledning.

– BW sier de er trygge på at skrotingen skjer i henhold til Hongkong-konvensjonen?

– Det er en wannabe-konvensjon. Den er ikke ratifisert, og kommer aldri til å bli det. Og det er fordi den er altfor dårlig, mener Enge.

BW Group vil ikke besvare Bellona-kritikken direkte, og henviser til ny kjøper.

De opplyser at de har utnevnt en representant som vil være på stranden og «jobbe tett sammen med kjøperen».

80 prosent endte på strender i fjor

I 2015 annonserte Rederiforbundet sin motstand mot stranding av skip og rådet sine medlemmer om å styre unna praksisen.

– Som næring kan vi ikke forsvare at skip hugges på en måte som setter helse og miljø i fare. Derfor sier vi, som det første rederiforbund i verden, nei til «beaching» av skip, uttalte direktør Sturla Henriksen da.

Men ifølge en opptelling fra Bellona endte 18 skip med norske eierinteresser på strendene i India, Pakistan eller Bangladesh i 2017.

 <p><b>HER KJØRER DET PÅ STRANDEN</b>: Det norskflaggede tankskipet BW Havis holdt 17 knop da det dundret inn på land i Alang i India torsdag. Den røde linjen til høyre viser tankskipets siste bevegelser.</p>

HER KJØRER DET PÅ STRANDEN: Det norskflaggede tankskipet BW Havis holdt 17 knop da det dundret inn på land i Alang i India torsdag. Den røde linjen til høyre viser tankskipets siste bevegelser.

– Rederiforbundet skal ha all skryt for at de faktisk tør å gå foran på denne måten. Men de kan bare gi råd til sine medlemmer. De har ikke mer makt enn det, sier Enge.

På verdensbasis ble 543 skip sendt til beaching i 2017. Det tilsvarer 80 prosent, opp fra 77 prosent av alle skip i 2016.

Fra 1. januar 2019 vil det ikke være lov å sende et norskregistrert skip til opphugging i India, Bangladesh og Pakistan.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå