Sprengkulde og lite vann sender strømprisen i været

* Mindre vann i magasinene enn i krisevinteren 2002/2003.* NVE «...følger situasjonen nøye»* Analytiker frykter priseksplosjon
 MOT REKORDLAV FYLLINGSGRAD: Noen kalde uker til, vil kunne gi krisenivåer i norske vannmagasiner.
MOT REKORDLAV FYLLINGSGRAD: Noen kalde uker til, vil kunne gi krisenivåer i norske vannmagasiner.

- Vi lekker for tiden i begge ender. Det tørre og kalde været gjør at vi ikke får ny tilførsel til vannmagasinene, samtidig som vi bruker veldig mye mer strøm enn vanlig, sier markedsanalytiker Olav Johan Botnen i Markedskraft til E24.

Lekkasjen leses for tiden rett av hos strømprodusentene, og om ikke lenge ut hos alle strømforbrukere i Norden. Fredag steg strømprisen med nesten 4 prosent.

I løpet av denne uken har spotprisen på strøm steget med over 10 prosent, mens prisen på forward-kontraktene for første kvartal - altså på kraftlevering i januar til mars - har steget med over 20 prosent på en uke.

Fredag ettermiddag omsettes strøm for rundt 50 øre per kilowatt time.

- Holder dette været og værvarslet seg noen uker til, vil strømprisen eksplodere, sier Botnen til E24.

I verste fall rasjonering

For øyeblikket ligger nivået i vannmagasinene under det de gjorde ved inngangen til kriseåret 2002/2003. Den gang unngikk Norge strømsrasjonering i siste øyeblikk.

- Det var to grunner til det, sier Botnen, som har jobbet i kraftmarkedet i mer enn 20 år.

- For det første gikk prisene til himmels rundt juletider, noe som sendte et tydelig signal om at en krise var i emning. Men selv ikke det ville vært nok, om ikke det kom en svært våt uke i midten av januar. Vi unngikk rasjonering, men det var bare en hårsbredd fra, sier Botnen.

Hans kollega og konkurrent i Point Carbon, markedsanalytiker Lars Olav Fosse, har også begynt å skule litt til "verstingåret".

- Det er vel ikke unaturlig å begynne å trekke den sammenligningen nå.

Ved utgangen forrige uke var fyllingsgraden 66,5 prosent (ekstern lenke) - noe som er nesten 3 prosentpoeng lavere enn samme uke ved inngangen til kriseåret.

- Vi følger situasjonen veldig nøye, og det er været fremover som avgjør hvor alvorlig dette blir, sier adm. direktør Agnar Aas i Norges vassdrags- og energidirektorat som er organisasjonen som følger vannmagasinene i Norge.

Han mener det er for tidlig på året til å dra en sammenligning med året 2002/2003.

- Det er riktig at vannmagasinene for hele landet sett under ett er lavere enn den gang, men det er store regionale forskjeller. Vi er fortsatt tidlig i sesongen, sier Aas, men medgir likevel at lav fylling gir mindre å gå på

- Vi følger situasjonen nøye, gjentar Aas.

(Saken forsetter under grafen)

Kalde varsel

Fredag melder både Dagbladet og VG om sprengkulde i neste uke, og muligens enda lengre frem.

I kraftmarkedet ser man det samme, og langtidsprognosene frem helt frem mot midten av desember viser fortsatt kaldt og tørt vær.

- I kraftmarkedet begynte prisoppgangen onsdag i forrige uke, og siden den gang har prisen på kraft i de tre første månedene neste år, steget med 10 euro per MWh. Det tilsvarer rundt 20 prosent, sier kraftanalytiker Lars Olav Fosse i Point Carbon til E24.

- Sammenlignet med fjoråret er underskuddet i magasiner og snø og markvann, hydrobalansen, mye verre, ned mot -30 TWh. Inkludert varsler er hydrobalansen - 35 TWh. I tillegg er brenselsprisene, altså kull og olje høyere noe som gjør alternativ kraft dyrere. Det er fortsatt tidlig på vinteren, men akkurat nå har vi en veldig anstrengt ressurssituasjon, sier Fosse, som legger til:

- Når hydrobalansen går under 30 TWh har vi historisk sett at prisen starter å øke eksponensielt.

Atomkraft kan bli redningen

Mens både fyllingsgraden og snø i fjellet er lavt, er det sammenlignet med fjoråret spesielt en faktor som trekker i positiv retning - svenske atomkraftverk.

- I år finnes det noe mer produksjonskapasitet i Sverige, ettersom deres kjernekraftverk nå produserer stabilt, sier Fosse.

Gjennom store deler av fjorårsvinteren, var opptil 4 atomreaktorer ute av drift.

Også Agnar Aas peker situasjonen i Sverige.

- De svenske kjernekraftverkene produserer for bedre i år, og overføringskapasiteten er bedre enn tidligere, sier Aas.

Botnen er derimot ikke enig.

- Det ligger an til at 2,5 reaktorer vil være ut av drift gjennom neste uke, samtidig som sprengkulden slår inn over oss. Sammenligner vi oss med kriseåret 2002/2003, er dette en forverring, sier Botnen.

Sverige har i dag 10 atomreaktorer.

Prisen må opp

Med det som bakteppe, mener Botnen at prisene nå, gitt at været og værvarselet holder seg, er på vei til å være for lave.

Prisene er det aller beste signalet for å fortelle om den alvorlige situasjonen, og dermed tilpasse forbruket.

- I 2002/2003 fikk vi priser opp mot 1 krone per kilowatt. Det gjorde at Ola og Kari kjøpte inn ved og skrudde ned forbruket, industrien stengte ned produksjonen og overførte kraften til husholdningene og alle alternative produksjonsmidler ble skrudd på. Slik avverget vi rasjonering. Når strømmen nå omsettes for 50 øre per kilowatt, er ikke det nok til at forbrukerne endrer vaner, mener Botnen.

- Det er det samme vannet vi bruker nå, som vi eventuelt går tomt for i vår, sier Botnen.

Les flere nyheter hos E24.

På forsiden nå