Svakeste brussalg på ti år

Vi flykter fra brushyllene i norske butikker. Økt helsefokus – eller økt grensehandel?


<p><b>MISTET FUTTEN:</b> Brussalget daler nedover. Her fra en Narvesen-kiosk.</p>

MISTET FUTTEN: Brussalget daler nedover. Her fra en Narvesen-kiosk.

2018 ble et svært dårlig år for norske brusbryggerier. Totalt kjøpte nordmenn 460 millioner liter brus. Det kan høres mye ut – men er det klart dårligste salgsvolumet blant alle år etter finanskrisen.

Det er ferske tall fra Bryggeri- og drikkevareforeningen som viser et salgsfall på over 4,32 prosent fra 2017 og til i fjor, tilsvarende 13,64 millioner liter.

Overbevist om Sverige-flukt

Direktør Petter Nome er ikke i tvil om årsaken:

– Det må være grensehandelen. Det er veldig vanskelig å finne en annen forklaring på at brussalget synker så kraftig, når vi samtidig ser at nær alle andre drikkevarekategorier øker, sier Nome til E24.

– Hvorfor må det være grensehandelen?

– Fordi vi fikk et voldsomt avgiftshopp på brus på 40 prosent i januar i fjor. Norge har nå verdens høyeste avgifter på brus, og i tillegg en emballasjeavgift. Sverige har ingen av delene, svarer Nome.

Energidrikker og boblevann tar over

I juleinnspurten i fjor ble brus-salgsbremsen ekstra sterk. Desember fikk en tilbakegang på hele 24,15 prosent målt mot samme måned året før. Dette mener Bryggeri- og drikkevareforeningen skyldes omfattende hamstring i handelen i desember 2017, for å komme sukkeravgiften i forkjøpet.

Disse salgstallene inkluderer brus både med og uten sukker – hvor den sukkerholdige synker mest.

Det er imidlertid ikke sånn at nordmenn rømmer unna alt som bobler:

Energidrikker og kullsyreholdig vann ser nemlig en stor økning i salgstallene for 2018.

I samme periode som prissalget stupte med 13,64 millioner liter, steg konsumet av vann med 14,5 millioner liter – og salget av energidrikker med 5,3 millioner liter.


Roser nøkkelhullsmerke

Professor Asle Fagerstrøm ved Høyskolen i Kristiania forsker på atferdspsykologi, og har studert trendene i mat- og dagligvarebransjen.

– Dette er en veldig interessant trend, og er i tråd med fremtidens handlevaner, hvor en av dem kalles «healthy choice», sier Fagerstrøm.

Han sier at holdningskampanjer om brus og søtsaker i mediene ikke har fungert særlig godt.

– Men at myndigheter innfører merking av sunne varer, som for eksempel nøkkelhullsmerket i Norge, har vært veldig viktig. I England har man forbud mot salg av ekstra store brus, og også forbud mot annonsering av hurtigmat på undergrunnsbanen.

Han sier for øvrig at han personlig ikke er for å forby annonsering av usunne matkategorier.

– Essensen er at det hjelper når myndigheter går sammen med bransjen om å redusere usunn mat. I Norge har man mål om å redusere sukker, salt og fett i det norske kostholdet, og jeg mener dette samarbeidet har fungert veldig bra, sier Fagerstrøm, og understreker:

– Skal man overleve som mat- og drikkeprodusent må man være observante på endringene i samfunnet når det kommer til sunne matvaner.

Rettelse: I en tidligere utgave av denne saken stod det at fallet i brusdrikkingen falt med 10 prosent fra 2017 til 2018. Det riktige er at fallet er på 4,67 prosent.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå