Slik vil de gjøre Svalbard utslippsfritt

Flere av Norges største selskaper har gått sammen i et nettverk som vil gjøre Svalbard til en modell for et lavutslippssamfunn.


<p><b>VIL LAGE TESTSAMFUNN:</b> En gruppering av selskaper vil gjøre Svalbard til et energilaboratorium. Bilde av Longyearbyen fra fly.</p>

VIL LAGE TESTSAMFUNN: En gruppering av selskaper vil gjøre Svalbard til et energilaboratorium. Bilde av Longyearbyen fra fly.

– Kull på Svalbard er galskap fordi det koster veldig mye og er en irrasjonell måte å opprettholde aktivitet på Svalbard og det er klimaødeleggende, sier industrieier og investor Jens Ulltveit-Moe til E24.

Han er en av dem som er med i nettverket «Norge 203040». Her er også flere av Norges største selskaper, blant dem Statoil, Telenor, Hydro, Hurtigruten, samt miljøorganisasjonene Verdens naturfond (WWF) og Zero. 

Industrieieren mener at når regjeringen nå går inn for å stoppe store deler av kulldriften på Svalbard, gjør det at man kan se på hvordan man kan ta dette videre.

– Svalbard kan bli et modellsamfunn for lavutslipp, sier Ulltveit-Moe.

– Vil dette være lønnsomt?

– Det er i hvert fall mer lønnsomt enn å fortsette med kull. Målet er å få et samfunn som kan gå med litt overskudd, sier Ulltveit-Moe.

Dramatisk reduksjon av utslipp

Han mener at det er realistisk å oppnå en dramatisk reduksjon av utslippene på Svalbard. Målet er et utslippskutt på 80 prosent innen 2030.

– Å få utslippene ned i null avhenger av at man får økonomi i å bruke alternative energikilder på Svalbard, sier Ulltveit-Moe.

Foreløpig er det behov for kull for å dekke energibehovet i Longyearbyen, men det ønsker selskapene i nettverket å gjøre noe med.

– Så er spørsmålet om regjeringen sier det fortsatt skal brytes kull for å dekke energibehovet, sier Ulltveit-Moe.

Han viser til at grunnen til at Norge har drevet med kull på Svalbard er for å opprettholde sine forpliktelser med tilstedeværelse. Nå mener han at det er mulig å få annen aktivitet på Svalbard som viser at Norge har aktivitet der.

 <p>JOBBER MOT KLIMAENDRINGER: Industrieier og investor Jens Ulltveit-Moe er talsperson for nettverket som vil gjøre Svalbard utslippsfritt.</p>

JOBBER MOT KLIMAENDRINGER: Industrieier og investor Jens Ulltveit-Moe er talsperson for nettverket som vil gjøre Svalbard utslippsfritt.

Det bor rundt 2.000 mennesker fast på Svalbard, og i overkant av 100 arbeider innen kullindustrien.

Med nedbyggingen av kulldriften i «Store Norske» er det blitt langt færre statlige ansatte på Svalbard. Samtidig gir økt turisme flere jobber i privat sektor, ifølge SSB. Svalbard er også et viktig sted for forskning og undervisning.

Overførbart til andre steder

Ulltveit-Moe mener at ved å bruke hydrogen og biodrivstoff, kan man vise hvordan man kan benytte alternative energikilder, og det kan være overførbart til andre øysamfunn.

Han peker på at på øyer verden over har man i dag typisk små oljedrevne aggregater for å produsere elektrisitet, og disse aggregatene har store utslipp.

Han trekker frem at en annen ting som er overførbar er utvikling av energieffektive bygninger.

– Energiøkonomisering av bygg er overførbart til Nord-Canada, Russland og vær- og kuldeutsatte steder, sier Ulltveit-Moe.

Hurtigruten er et av selskapene i nettverket som jobber for Svalbard at Svalbard skal være et nullutslippssamfunn i 2030.

– Svalbard har enorme muligheter for å skape nye arbeidsplasser og bærekraftig vekst. Vi ser for oss Svalbard blir et sted for å teste og utvikle en utslippsfri energiproduksjon og utslippsfri energibruk, energieffektive bygninger i klimanøytrale materialer og ikke minst utslippsfri transport av folk og varer, sier Daniel Skjeldam, konsernsjef i Hurtigruten, til E24.

 <p><b>VIKTIG NÆRING:</b> Reiseliv er blitt den største næringen på Svalbard.</p>

VIKTIG NÆRING: Reiseliv er blitt den største næringen på Svalbard.

Vil skape lokale arbeidsplasser og verdier

Prosjektet vil ta for seg alle utslippskilder på Svalbard. For eksempel utslipp fra veitransport, skip og snøscootere.

– Vi mener Svalbard bør bli en testarena, der teknologien som testes og utvikles på Svalbard, kan brukes over hele verden, samtidig som det skaper lokale arbeidsplasser og verdier, sier Skjeldam.

Skjeldam peker på at i Longyearbyen er det store utslipp av CO₂ fra kullkraftverket som ble bygget i 1982, og at det drives med energiomstilling der.

– Planen er å finne ut hvilke energikilder som erstatte dagens energikilder på Svalbard, sier Skjeldam.

Nettverket mener at med de utfordringene som er langt mot nord, åpnes en mulighet for å teste ny teknologi godt.

Som et første skritt har DNV GL søkt om midler fra Svalbards Miljøvernfond på vegne av selskapene i nettverket for å gjøre en analyse av muligheter og barrierer.

Saken fortsetter under annonsen.

Fremover tror grupperingen at noen av løsningene vil kunne støttes med statlige midler.

– Men vi ser ikke for oss at det skal være noe mer enn det staten har brukt på næringsutvikling på Svalbard tidligere, sier Skjeldam.

– Må komme som et samlet nasjonalt politisk krafttak

Lokalstyreleder i Longyearbyen Arild Olsen (Ap) Visjonen mener at visjonen å gjøre Svalbard til et nullutslippssamfunn er realistisk.

– Men det må komme som et samlet nasjonalt politisk krafttak, og tidspunktet for dette er ideelt. Det er brytingstider, det vil gjøres store investeringer i samfunnet fremover, og behovet for fortsatt omstilling er stort, sier Olsen til E24.

Han viser til at nesten all kullgruveproduksjon er foreslått avviklet, og at Longyearbyen må omstille seg kjappere.

– Samfunnet her oppe er ideelt for å bli et testsamfunn for samfunnsteknologi fordi det er oversiktlig, men stort nok for å gjøre fullskalaforsøk, sier Olsen.

Olsen trekker frem at blant annet må mye av bygningsmassen byttes ut. Det skal bygges nytt renovasjonsanlegg. Olje- og energidepartementet starter en utreding for ny energibærer. Det er også store planer for utvikling av ny havn.

Kullkraftverket i Longyearbyen som forsyner hele Longyearbyen med elektrisk kraft ble tatt i bruk i 1982.

I Longyearbyen lokalstyres årsberetning for 2016 konkluderes at energisituasjonen for Longyearbyen er i konstant utvikling, og det å kunne levere det som kundene har behov for til enhver tid er til tider utfordrende.

– Kullkraftverket har en beregnet levetid til 2038. Det er mulig å fase ut kullkraftverket tidligere og erstatte det med nye løsninger, eller å kombinere med nye energibærere, sier Olsen.

Den maritime trafikken øker på Svalbard

– Det er et tankekors at vi ikke kan tilby grønn landstrøm til skip samtidig som den maritime trafikken øker voldsomt, sier Olsen.

Olsen peker også på at årsaken til at mye av bygningsmassen i Longyearbyen må byttes ut, er at den er relativt dårlig.

– Da er det rasjonelt å bygge energieffektive bygninger for fremtiden, sier Olsen.

I dag sender man varer fra fastlandet til Svalbard, og i retur sender man emballasje.

– Nå arbeider man med å se på hele denne kjeden for å sørge for rasjonell og effektiv logistikk, sier Olsen.

I Svalbardbudsjettet for 2018 foreslår regjeringen en bevilgning på 150 millioner kroner til Longyearbyen lokalstyre.

Olsen understreker at bevilgningene varierer litt i størrelse, da noe er direkte kostnader knyttet til investeringer som en følge av statlige føringer.

– Longyearbyen lokalstyre får rundt 145 millioner kroner i overføringer fra staten for drift og tar inn avgifter fra innbyggerne, slik at lokalstyret i snitt har 300 millioner i omsetning for å gi et godt tjenestetilbud til innbyggerne. Med mine briller er samfunnsregnskapet ikke å skjemmes over, sier Olsen.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå