Ut mot Grande Røys

Frustrasjonen er stor i næringslivet over fornyingsminister Heidi Grande Røys' kuvending i saken om offentlige anskaffelseskontrakter.

I årevis forhandlet flere av næringslivets organisasjoner med Fornyings- og administrasjonsdepartementet om en standardkontrakt for offentlige anskaffelser. En ny forskrift som er i tråd med retningslinjene fra Norsk Standard, ble vedtatt i statsråd i fjor vår.

Over natten, i november i fjor, tverrvender Grande Røys (store bildet) og endrer teksten tilbake til den gamle avtalen som etter næringslivets oppfatning er ubalansert. Næringslivet med NHO (Næringslivets Hovedorganisasjon) i spissen følte seg ført bak lyset og er mektig irritert.

- Det er veldig frustrerende. Den siste tiden har vi prøvd å få i gang en dialog og oppfordret statsråden til å sette ned et utvalg som kan se på dette på nytt. Men nå har vi fått nei på det også, sier Finn Bergesen jr., administrerende direktør i NHO.

Han mener å se en stadig økende overføring av risiko til leverandørene, og at etablerte standardkontrakter i mindre og mindre grad blir brukt.

- Mange av de store og seriøse leverandørene trekker seg, noe som i sin tur gir større spillerom for de useriøse. Det betyr mindre konkurranse om offentlige oppdag og flere konflikter, sier Bergesen.

IT-bransjen uttalte nylig til Aftenposten at mange av de store seriøse leverandørene nekter å delta i offentlige anbudsrunder på grunn av urimelige krav og stor risiko.

Flere bransjer henger seg på kritikken, blant annet tjenestesektoren og byggenæringen.

Sier nei stadig vekk


- Senest i går sa vi nei til å levere tjenester til en offentlig kunde på grunn av urimelige kontraktsvilkår. Det går blant annet på betalingsbetingelser. For eksempel må vi betale lønn til våre arbeidere lenge før de offentlige betaler for renholdet. Vi blir en slags bank for dem, sier salgssjef Patrick A. Malnes i Renhold & Vedlikehold.

- Mange offentlige kontrakter er skrudd sammen slik at det er oppdragsgiver som sitter med bukta og begge endene. All risiko veltes over på den som skal levere tjenesten. Vi sier nei til mange. Det betyr at det offentlige ikke kan velge blant A-laget av leverandører, sier konserndirektør Tom Tollefsen i ISS.

Han påpeker at en som taper penger på å levere til kunden, ikke blir noen god leverandør.

Arne Slettebøe i Byggenæringens Landsforening mener også at de offentlige kundene som har uakseptable kontrakter, ikke får de beste leverandørene.

- Det er blitt slik at entreprenøren velger byggherren. Konkurransen blir mindre, prisene kan presses opp, og det offentlige kan tape milliardbeløp, sier han.

- Prioriteres ikke


- Årsaken til at bestemmelsen ble endret tilbake, var at den ikke var tilstrekkelig utredet. Det var for mange uavklarte ting. Vi var redd for at det kunne føre til flere unødvendige tvister, sier statssekretær Wenche Lyngholm i Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD).

På spørsmål om hvorfor ikke FAD vil sette ned et uhildet utvalg som kan se på saken på nytt svarer hun:

- Vi prioriterer ikke det pr. i dag. Vi er mer opptatt av å se på andre ting, som terskelverdier og forenklet kunngjøring i offentlige kontrakter, sier hun.

FAD deler ikke næringslivets frykt for flere useriøse aktører som følge av dette.

- Vi presser for at de offentlige innkjøperne i størst mulig utstrekning skal bruke de standardkontraktene som er, og at det skal gode grunner til for å fravike disse. Vi har ikke inntrykk av at de offentlige kundene har problemer med å få gode leverandører, sier Lyngholm.

På forsiden nå