VGs matbørs: Ellevill priskrig!

Priskrigen spisser seg til mellom lavpriskjedene. I VGs nye matbørs skiller det
kun noen 10-øringer på kassalappen mellom handlekurvene til Kiwi og Rema
1000.


<p><b>DØDT LØP:</b> Priskrigen mellom billigkjedene tilspisser seg.</p>

DØDT LØP: Priskrigen mellom billigkjedene tilspisser seg.

Priskrigen spisser seg til mellom lavpriskjedene. I VGs nye matbørs skiller det kun noen 10-øringer på kassalappen mellom handlekurvene til Kiwi og Rema 1000.

Når man runder av til nærmeste krone kommer de to erkerivalene nemlig helt likt ut på sluttsummen i VGs Matbørs.

I handlekurven er det 80 varer.

Les også: VGs store matbørs: Her er prisfellene du bør styre unna (VG+)

– Det vil jeg kalle uavgjort, sier dagligvareekspert og mangeårig fagsjef for varehandel på BI, Odd Gisholt til VG.

Kiwi har vunnet fem av de seks siste av VGs matbørser. Denne gangen må de finne seg i å dele førsteplassen med erkefienden Rema 1000.

Hos Kiwi og Rema har 74 av 80 varer helt lik pris på øret.

Særnorsk

Ifølge Gisholt er det et særnorsk fenomen at prisene er så like mellom lavpriskjedene. Kjedenes prisjegere gjør dette mulig.

–Etter at kjedene ansatte prisjegere til å sjekke konkurrentenes priser, sørger ny teknologi for at det nå kun er et tastetrykk unna å regulere prisene fra bakrommet i butikken, sier Gisholt.

Les også: Stor bifftest: Billig er best og mørest

Det er heller ingen tvil om at nordmenn foretrekker å handle i lavpriskjeder.

Ferske tall fra analyseselskapet AC Nielsen viser at supermarkedene taper terreng, mens lavpriskjedene fosser frem.

Nielsen-tallene for 2018 viser at lavpriskjedene står for 66,5 prosent av omsetningen i dagligvarehandelen.

Det er også tegn på at flere av oss legger hovedhandlingen sin til en lavpriskjede.

– Kundene blir mer og mer opptatt av pris, noe som motiverer kundene i retning av lavprisbutikker, sier Frode Steen, professor ved NHH i Bergen.

Storhandler i lavpris

Ifølge professoren foretrekker nordmenn nå i økende grad å legge store deler av handelen sin til lavprisbutikken.

En typisk lavprisbutikk vil i dag kunne ha så mye som 3500 varer i butikken, noe som også gjør at folk i større grad legger handelen sin der.

Les også: Stor smakstest: Billigproduktene som smaker bedre enn originalen! (VG+)

– Antall varelinjer i den typiske lavprisbutikken har vokst kraftig siden 80-tallet, dermed kan man i prinsippet gjøre hele ukehandelen i norske lavprisbutikker, sier Steen.

Masteroppgave

Steen viser til data basert på en forbrukerundersøkelse utført av NorgesGruppen, der representative utvalg av kunder stilles de samme spørsmålene over tid.

– Et av spørsmålene i forbrukerundersøkelsen var hvilken ønskebutikk kunden ville hatt om hun/han kunne velge. Interessant nok øker andelen kunder som ønsker seg en lavprisbutikk over denne perioden vesentlig mer enn tilsvarende økning i tilbudet av lavprisbutikker, sier Steen.

Analysen er basert på en masteroppgave skrevet av to studentene Viktoria Eimind & Valeria Engelund tilknyttet Food-prosjektet ved NHH. Undersøkelsen omfatter ifølge Steen mer enn 60 000 respondenter over perioden 2008 til 2016.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå