Dette er Vimpelcom-skandalen

Korrupsjonspåstander, amerikansk etterforskning og en usbekisk presidentdatter med popstjerneambisjoner er blant ingrediensene i Vimpelcom-saken.


<p><b>KORRUPT:</b> Den usbekiske presidentdatteren Gulnara Karimova er knyttet til Vimpelcom-skandalen.</p>

KORRUPT: Den usbekiske presidentdatteren Gulnara Karimova er knyttet til Vimpelcom-skandalen.

Ikke helt oppdatert på skandalen?

E24 har samlet alt du trenger å vite her.

Siste: Fredag 29. april ble det klart at Telenors finansdirektør Richard Aa og juridisk direktør Pål Wien Espen fratrer sine stillinger i Telenor. Begge har frem til dette vært suspendert under Deloittes gransking av Vimpelcom-saken. Deloittes rapport ble presentert samme dag. Der kom det også frem at de ikke fikk anledning til å intervjue enkelte styremedlemmer i Vimpelcom.

Espen hevder at han ikke går av som følge av Vimpelcom-saken, men på grunn av et tillitsbrudd mellom ham og toppsjef Sigve Brekke. Richard Aa hevder på sin side at han varslet daværende konsernsjef Jon Fredrik Baksaas om saken, mens Baksaas har hevdet at han først ble varslet av myndighetene på et senere tidspunkt.

Mer informasjon om den seneste utviklingen finnes i bunnen av denne artikkelen.

Med lunkne resultater og innrømmelser om korrupsjon i det gamle Sovjet – har det deleide datterselskapet skapt trøbbel for Telenor.

Vimpelcom har i flere år vært mistenkt for å ha overført minst 600 millioner kroner til postboksselskapet Takilant, som har nær tilknytning til diktatordatter Gulnara Karimova i Usbekistan.

Saken har vært under etterforskning i Nederland, Sveits, Russland og i USA, hvor selskapets aksje er notert på New York-børsen.

Telenor eier 33 prosent av selskapet som var russisk da nordmennene kjøpte seg inn, men som nå er registrert i Amsterdam.

Omfattende gransking

Historien, eller marerittet om du vil, startet med at Telenor i 2002 inngikk en partnerskapsavtale med den omstridte russiske oligarken Mikhail Fridman om det da russiske teleselskapet, som har spesialisert seg på markeder i det som en gang var Sovjetunionen.

 <p>Jo Lunder</p>

Jo Lunder

I 2007 betalte Vimpelcom 168 millioner kroner for en usbekisk telelisens, og det er senere avslørt at gjennom flere år ble til sammen 809 millioner dollar betalt til Takilant, angivelig for å skaffe rettigheter til å drive virksomhet i den tidligere sovjetrepublikken. Det er vel syv milliarder kroner etter dagens kurs.

Hva er så Takilant?

SVTs «uppdrag gransking» avdekket i 2012 at Takilant er et postkasseselskap på Gibraltar, som eies av Gayane Avkayan, som har tette bånd til den usbekiske presidentdatteren Gulnara Karimova.

Utbetalingene fra TeliaSonera og Vimpelcom til selskapet mistenkes altså å være korrupsjon for å kunne drive televirksomhet i Usbekistan, et land som er en mangeårig versting innen alt av korrupsjonskåringer.

Fallen stjerne

Karimova er datter av Usbekistans president og diktator Islam Karimov.

Hun er kjent som jetsettprinsesse, med en fallert popstjernekarriere bak seg.

Karimova har vist seg å være en kvinne med mange egenskaper: Blant annet har hun studert ved universitetet i Usbekistan, Harvard og New York Fashion Institute of Technology.

 <p><b>HUSARREST:</b> Gulnara Karimova havnet i husarrest etter å ha falt i unåde med sentrale skikkelser i den tidligere sovjetrepublikken Usbekistan.</p>

HUSARREST: Gulnara Karimova havnet i husarrest etter å ha falt i unåde med sentrale skikkelser i den tidligere sovjetrepublikken Usbekistan.

Hun har båret titler som professor, FN-diplomat, mediemogul, forfatter og smykke- og klesdesigner.

Men fallet har vært brutalt.

De siste årene har både forretningslivet og privatlivet raknet fullstendig.

I tillegg til å bli internasjonalt etterforsket for at Takilant skal ha mottatt bestikkelser, skal kontoene hennes skal ha blitt frosset, eiendommer har blitt beslaglagt, kjæresten blitt fengslet og hun ble selv kastet i husarrest.

Hvorfor?

Fordi hun har falt i unåde med sentrale personer i den tidligere sovjetrepublikkens ledelse.

Korrupsjonsanklagene

Mistankene om korrupsjon ble først omtalt av norske medier i 2014.

Da offentliggjorde Telenor i en pressemelding hva de hadde redegjort for næringsminister Monica Mæland (H).

– Det som er kommet frem i media omkring Vimpelcoms kjøp av mobiliserer i Usbekistan, bekymrer både styret og administrasjonen i Telenor, sto det i brevet sendt departementet.

Ledelsen i Telenor var tidlig ute med å uttrykke at de ønsket å være åpne om Vimpelcom-saken.

Tidlig i 2015 ble det sendt et anonymt brev til næringsdepartementet, der det kom  frem at Vimpelcom skal ha betalt presidentdatteren i Usbekistan over én milliard kroner mer enn tidligere antatt.

Varsleren påsto i sitt brev at det var blitt utbetalt 219 millioner dollar fra Vimpelcom til selskaper tilknyttet presidentdatteren Gulnara Karimova i Usbekistan.

Styreleder trekker seg

Som følge av korrupsjonsanklagene måtte Telenor-toppene i fjor høst møte til åpent høringsmøte for Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, for å svare på spørsmål om saken.

 <p><b>TRAKK SEG:</b> Telenor-styreleder Svein Aaser.</p>

TRAKK SEG: Telenor-styreleder Svein Aaser.

Tidligere konsernsjef Jon Fredrik Baksaas i Telenor gikk i 2010 inn i Vimpelcoms styre.

Som følge av korrupsjonsanklagene mot Vimpelcom trakk Baksaas seg i 2014 ut av Vimpelcom-styret.

Under høringsmøtet i januar i fjor avfeide Telenor alle beskyldninger om kjennskap til korrupsjon.

Mandag 2. november gikk imidlertid Jon Fredrik Baksaas ut i Dagens Næringsliv og innrømmet at alt ikke ble sagt i den første høringen.

– Jeg beklager, sa Baksaas til avisen.

Han innrømmer at han i ettertid ser at Telenor-ledelsen og styret skulle gått ut med informasjonen tidligere, men at de ikke innså betydningen av denne da han og styreleder Svein Aaser møtte i høringen.

I starten av november 2015 gikk Telenors mektige styreleder Svein Aaser av, med umiddelbar virkning, etter å ha fått vite at hans bedriftsforsamling – det vil si departementet ved næringsminister Monica Mæland (H) – ikke lenger hadde tillit til ham.

Han ville mest sannsynlig ha blitt kastet, om han ikke trakk seg.

Bakgrunnen for Mælands reaksjon var at info Telenor-toppene satt på var blitt holdt tilbake fra den største eieren, den norske stat ved Mæland og næringsdepartementet.

Saken sprakk i media da Telenor sendte ut melding om Aasers avgang.

Mandag 9. november meldte Telenor at de også avsluttet en konsulentavtale med den da relativt nylig avgåtte toppsjefen Baksaas. Han sa samtidig fra seg bonusutbetaling for 2015. Senere samme dag opplyste Telenor til E24 at Baksaas trer ut av alle Telenor-styrer. Årsak var hans posisjon som styremedlem i Vimpelcom da korrupsjonsbeskyldningene først dukket opp.

Norsk toppsjef

En annen sentral nordmann oppe i det hele er den tidligere Telenor-toppen Jo Lunder, som var administrerende direktør i Vimpelcom fra 2011 til i fjor høst.

Han var ennå ikke blitt toppsjef da avtalene i Usbekistan ble inngått, men var i styret i selskapet som Telenors representant. Han var blitt sjef da korrupsjonsbeskyldningene dukket opp i 2014.

Da norske myndigheter begynte å se på saken i etterkant av den nederlandske og amerikanske etterforskningen i siste halvår i fjor, ble Lunder – som da hadde sluttet i Vimpelcom og blitt ansatt av John Fredriksen-gruppen i London – pågrepet på Gardermoen av norsk politi 5. november.

Han ble varetektsfengslet og siktet for grov korrupsjon i forbindelse med Vimpelcom-saken.

Lunder ble fremstilt for varetektsfengsling i Oslo tingrett, først satt fri, men Økokrim anket – og tapte anken. Dermed ble Lunder satt fri tirsdag kveld 10. november.

Lunder nekter for korrupsjon.

Han har overfor norsk Økokrim navngitt fem personer i selskapsledelsen, som han mener ga grønt lys til de omstridte lisenskjøpene i Usbekistan.

Som E24 har omtalt er Lunder og Vimpelcom er saksøkt av småinvestorer som følge av disse korrupsjonsbeskyldningene.

To suspenderte direktører går av

Fredag 29. april 2016 ble Deloittes granskingsrapport av Telenor offentliggjort. Samme dag ble det klart at finansdirektør Richard Aa og juridisk direktør Pål Wien Espen fratrer sine lederstillinger i Telenor. Begge to har vært suspendert under Deloittes gransking av Vimpelcom-saken.

De to Telenor-toppene Fridtjof Rusten og Ole Bjørn Sjulstad, som også har vært suspendert under Deloittes gjennomgang, går tilbake til sine tidligere posisjoner i Telenor.

Finansdirektør Aa avviser at han slutter på grunn av Vimpelcom-saken. Han hevder at et tillitsbrudd mellom ham, og toppsjef Sigve Brekke skal være grunnen til at han nå fratrer sin stilling.

I arbeidet med granskingen skal det også ha oppstått uenigheter om hvem som varslet hvem om de kritikkverdige forholdene i Vimpelcom-saken.

Mens tidligere konsernsjef Jon Fredrik Baksaas hevder myndighetene varslet ham om Vimpelcom, hevder den nyavgåtte juridiske direktøren Pål Wien Espen at han varslet Baksaas på et tidligere tidspunkt.

Finansdirektør Richard Aa opplyser i en pressemelding, som han har fått hjelp av pr-selskapet Geelmuyden-Kiese til å forfatte, at han «vil motta et vederlag som tilsvarer lønn i oppsigelsestiden samt en etterlønn i henhold til ansettelsesavtalen».

Under en pressekonferanse samme dag understreket Telenors styreleder Gunn Wærsted at dette har vært en vanskelig dag for Telenor. Hun lovet samtidig at Telenor skal lære av Vimpelcom-saken.

Av Deloittes granskingsrapport kommer det også frem at de ikke fikk anledning til å intervjue enkelte styremedlemmer i Vimpelcom i forbindelse med granskingen.

Grafikken under er oppdatert per utgangen av november 2015, og viser tidslinje og persongalleri i saken:

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå