Driftsresultatet har falt 72 prosent på to år

Widerøe hadde større inntekter i fjor, men driftsresultatet fortsetter å falle. Høyere avgifter og dyrere drivstoff får skylden.


<p>Widerøes nye og moderne regionaljetfly Embraer E2-190 lander for første gang på norsk jord på Flesland 12. april 2018. Selskapet har totalt tre fly i flåten, og opsjoner på flere fly.</p>

Widerøes nye og moderne regionaljetfly Embraer E2-190 lander for første gang på norsk jord på Flesland 12. april 2018. Selskapet har totalt tre fly i flåten, og opsjoner på flere fly.

Transportkonsernet Torghatten har nå sluppet resultatene for fjerde kvartal, og der kommer det også frem hvordan det gikk med flyselskapet Widerøe i fjor.

Omsetningen til flyselskapet økte med 272 millioner til 4,72 milliarder kroner i fjor, mens driftskostnadene økte med hele 379 millioner til 4,28 milliarder.

Sammen med 33 millioner i økte avskrivninger satt Widerøe igjen med et driftsresultat på 106,2 millioner. Dermed er resultatet mer enn halvert fra de 237,3 millionene selskapet hadde i 2017.

I 2016 omsatte Widerøe for 4,56 milliarder og hadde et driftsresultat på 377 millioner. På to år er driftsresultatet altså redusert med 72 prosent.

– Kombinasjonen av et vedvarende høyt avgiftsnivå på innenriks luftfart i Norge og historisk høye drivstoffpriser svekker resultatet for Widerøe i 2018, skriver Torghatten.

Utviklingen siden 2016 forklares med en «betydelig» svekkelse i rammebetingelsene for å drive flyginger i Norge over korte streningen.

– Spesielt har innføringen av en passasjeravgift i 2016 og andre offentlige avgifter redusert både etterspørselen, tilbudet og lønnsomheten. Kjøp fra staten er også redusert i de nye anbudet sammenlignet med tidligere anbud, skriver Torghatten.

Widerøe varslet i mars i fjor rutekutt i Lofoten og Vesterålen, og skulle egentlig kutte ruter i år også. Dette er imidlertid satt på vent i påvente av regjerings forslag til avgiftsendinger. Torghatten skriver at de venter spent på resultatet av regjeringens arbeid:

– Forslaget innebærer både en gjeninnføring av bunnfradrag i avgiftssystemet og endringer i underveiavgiften, skriver Torghatten.

Det fulle regnskapet for Widerøe, som inkluderer resultat etter skatt fremkommer ikke i konsernregnskapet fra Torghatten. De tallene vil først være klare senere.

Widerøe ønsker ikke å kommentere tallene foreløpig, ettersom de endelige resultatene til flyselskapet for 2018 er styrebehandlet ennå. Flyselskapet henviser til Torghatten for kommentarer til regnskapsrapporten.

Har ikke bestemt om de vil ha flere jetfly

Widerøe mottok i fjor tre splitter nye regionale jetfly av typen E2-190 fra den brasilianske flyprodusenten Embraer. Flyene brukes både i Widerøe og eksternt.

Selskapet åpnet i april ruter mellom Bergen, Tromsø og Bodø som trafikkeres av de nye flyene, og i juni lanserte man en rute mellom Bergen og billund. I august fulgte man opp med ruter fra Bergen til Hamburg og München.

– Dette er ruter hvor vi ser stort potensial til å trekke utlendinger til Bergen samt
at de derfra kan reise videre til blant annet Nord-Norge, skriver Torghatten.

Widerøe har også inngått en avtale med Finnair, der Widerøe flyr sine nye jetfly mellom Helsinki, Bergen og Tromsø på vegne av det finske flyselskapet.

Widerøe opplyser til E24 at de fortsatt jobber med innfasingen av de nye flyene og at det ikke er tatt noen beslutning om flyselskapet vil benytte seg av opsjonene på ytterligere 12 Embraer-fly eller ikke.

– Flyflåten eldes

Flyanalytiker Hans Jørgen Elnæs i WinAir er ikke overrasket over Widerøe-tallene som fremkommer i Torghatten-regnskapet.

– Selskapet sliter med høye kostnader og pressede marginer. Flyflåten eldes og medfører høye driftsutgifter, sier Elnæs, med referanse til Widerøes propellfly-flåte, og altså ikke de nye Embraer-flyene.

Elnæs peker på at Widerøe, som mange flyselskaper, har en utfordring der sommersesongen er sterk, mens vintersesongen er krevende. Han legger til at flypassasjeravgiften i Norge har slått hardt inn i regnskapene til Widerøe, men at en endring fra regjeringen kan slå positivt ut.

Han påpeker at alle flyselskap rammes av økningen i oljeprisen, og derfor også drivstoffprisene, men at Widerøes struktur gjør det ekstra krevende. Særlig i en tid der prisene presses og kundenes er opptatt av nettopp pris.

– Widerøe har en kostbar operasjon med mange korte flyruter som opereres med fly med færre enn 50 seter. Disse flyene har ikke noe lavere enhetskostnad enn de litt større flyene til Widerøe. Dermed er det utfordrende å tilby lave billettpriser på korte strekninger. Resultatet av dette ser vi på fyllingsgraden som til tider er under 50 prosent, sier Elnæs.

Torghatten leverer resultatvekst

Selv om det var tøft i flydelen av konsernet, leverer Torghatten samlet sett en god resultatutvikling.

Konsernet økte i 2018 omsetningen fra 9,74 til 10,21 milliarder kroner sammenlignet med 2017.

Brutto driftsresultat (EBITDA) økte fra 1,31 til 1,42 milliarder, mens resultat etter skatt økte fra 468 til 571 millioner kroner.

– Bidrag fra både sjø- og buss-segmentet er godt i 2018, mens det har vært større utfordringer med resultatet på flysiden, skriver Torghatten.

Widerøe var tidligere eid av SAS, men etter at SAS selv var konkursen nær høsten 2012 begynte SAS nedsalget i 2013. Kjøperne var en investorgruppe bestående av Torghatten, Fjord1 og Nordland fylkeskommune. SAS solgte seg helt ut i 2016 og i dag eies Widerøe 66 prosent av Torghatten og 34 prosent av Fjord1.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå