- Wikipedia vil knuse Google

Forskere tviler på om Googles leksikon har sjanse mot Wikipedia.

Google har nå lansert sitt alternativ til det dugnadsbaserte nettleksikonet Wikipedia. Men forskere tviler på at nye Google Knol klarer å ta igjen Wikipedia, verdens syvende mest besøkte nettsted.

Den kommersielle internettkjempen Google lanserte i forrige uke den nye tjenesten Google Knol. Produktsjef for Google Søk, Juergen Galler, er klar på hva som gjør Google Knol bedre enn Wikipedia.

Les også:

- Vi tror kvaliteten blir mye bedre av at innholdet skal eies av forfatterne, skriver Galler i en e-post til Aftenposten.

- Vårt mål har aldri vært å konkurrere med Wikipedia. Verktøyene dekker ulike behov. Google Knol er et verktøy for individuelle forfattere, mens er Wikipedia et fantastisk verktøy for å bygge felles kunnskap, forklarer Galler.

Skal tjene mer

Wikipedia er et sosialt dugnadsprosjekt som ikke skal tjene penger. Wikipedia har fått et enormt tilfang av både artikler og brukere siden oppstarten i 2001, og er ifølge Alexa.com på syvende plass over verdens mest besøkte nettsteder. Den engelske utgaven har nå nærmere 2,5 millioner artikler. Google skal nå prøve å tjene penger på en lignende tjeneste.

Google Knol skal ha relevante annonser på artikkelsidene. Forfatterne blir belønnet med prosenter av disse inntektene.

Tviler på Google

Espen Andersen, Wikipedia-entusiast og førsteamanuensis ved Institutt for strategi på BI, tror det vil skape problemer for Google at de har til hensikt å tjene penger.

- Wikipedia er bygget på at ingen tjener penger på det - noe som gir det kredibilitet, sier Andersen. Han tviler på at Google Knol vil lykkes, spesielt fordi Wikipedia har bygget opp en sterkt konsept.

Rask oppdatering

Gisle Hannemyr, universitetslektor ved Universitetet i Oslo, tror ikke idealismen er så fundamental at folk ikke vil bidra fordi Google skal tjene penger.

Andersen og Hannemyr er begge tilhengere av og bidragsytere til Wikipedia, men påpeker at brukerne må være kildekritiske.

- Problemet er at du ikke kan stole på at innholdet stemmer. Men det er et veldig greit sted å begynne, sier Andersen.

Fordelen er at Wikipedia har så mange bidragsytere at feil blir rettet opp raskt.

- Feilene rettes opp så å si øyeblikkelig. Mer subtile feil kan bli stående lenger. På verdensbasis finnes rundt 1500 svært aktive bidragsytere, forteller Andersen.

Dette er Wikipedias styrke, mener Hannemyr.

- Fordi Google Knol har flere parallelle artikler om samme tema, blir det en utfordring å holde dem oppdatert.

Ansvarlig forfatter

I motsetning til Wikipedia bruker Google Knol navngitte forfattere som er ansvarlige for sine artikler. Wikipedia baserer seg på at anonyme bidragsytere skriver og oppdaterer artiklene.

- Jeg tror ikke det har noe si. Folk som er ute etter prestisje skriver andre steder, mener Andersen.

Hannemyr er uenig.

- Egofaktoren er viktig, og det er mange som vil se sitt navn på trykk, sier Hannemyr.

Selv om Hannemyr mener det er positivt at flere aktører forsøker å realisere et leksikon., er han enig med Andersen at det skal bli vanskelig å ta igjen det Wikipedia har bygget opp.

Trapper opp

Kunnskapsforlaget opplever en nedgang i salget av Store norske leksikon (SNL), og at konkurransen fra elektroniske medier er sterk.

- Markedet for bokleksika er mye lavere enn i gullalderen. Dette gjelder over hele verden, fastslår redaktør Petter Henriksen.

Fjerdeutgaven av SNL har solgt i overkant av 10.000, ifølge Henriksen. Det er vesentlig mindre enn tidligere utgaver. Førsteutgaven av SNL solgte til sammenligning 120.000 utgaver, over en periode på ni år fra 1978.

I dag har SNL rundt 155 000 artikler, vel 300 000 med registerartiklene. Innholdet er omtrent det samme på papir og på Internett. Nettutgaven er en betalingstjeneste, som nå skal videreutvikles for å møte konkurransen fra aktører som Wikipedia og Google.

- Vi kommer til å gjøre nokså betydelige ting med Store Norske, og vi ser frem til å legge frem planene i høst. Det er fryktelig mye morsomt en kan gjøre på nett, sier Henriksen.

- Hva er det Store Norske kan gjøre bedre enn de andre aktørene?

- Wikipedia, med kollekativt ansvar for artikler, er en flott måte å lage leksikon på. Men du trenger en annen type i tillegg, der du har synlige bidragsytere med eneansvar for sitt fagområde. I ett ord er forskjellen fagansvar, og at du vet hvem som står bak artiklene. Det er veldig viktig, mener Henriksen.

Bruker Wikipedia

- Jeg bruker Wikipedia for å sjekke opp ting, som en førstehåndskilde, sier Hedvig Bergem.

Hun nyter lunsjen utenfor det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo sammen med medstudenter.

De er enige om at Wikipedia har blitt en viktig kilde for studentene.

- Det er greit for å få en kjapp definisjon av noe, mener Kristin Dypedokk. Hun bruker både norsk, engelsk og fransk utgave.

- Men vi har fått eksplisitt beskjed om at det ikke er en troverdig kilde i oppgaver, påpeker Bergem.

Ingen av studentene har skrevet inn egne Wikipedia-artikler. Men Bergem har lagt inn ekstra lenker i eksisterende artikler i den norske utgaven, på fagfeltet hun skriver masteroppgave om: "fair trade" - rettferdig handel.

Flere akademikere

- Jeg har googlet (i arbeidet med, journ.anm.) hele masteroppgaven min. Hvis jeg har trengt svar på noe kjapt, innen for eksempel økonomisk teori, er Wikipedia genialt, mener Bergem, som mener det ville vært en styrke om flere akademikere bidrar.

Kenneth Dahlberg, masterstudent i sosiologi, mener uansett at Wikipedia må brukes med varsomhet. Han viser til Borregaard-saken: I 2006 slettet selskapets informasjonsleder opplysninger om at deres fabrikkanlegg i Sarpsborg var smittekilden til en legionærsyke-epidemi, forårsaket av Legionellabakterien. Ingen oppdaget endringene før i juli i år.

- Det er ikke bra. Men folk lærer å være kritiske, påpeker Dahlberg.

Nyvinningen Google Knol har ingen av studentene hørt om.

- Det virker litt tøysete å ha to systemer, sier Bergem.

- Men det kan være positivt for å få vite hvem som er avsender, tror hun.

Men studentene er skeptiske til den sterke kommersialiseringen til Google.

- Google har et litt frynsete rykte allerede, sier Dahlberg.

Til E24-forsiden

På forsiden nå