Kommentar: Tannløs symbolpolitikk fra regjeringen

Dagens opsjonsregler gjør det vanskelig for norske vekstbedrifter å tiltrekke seg den beste kompetansen.

KOMMENTAR: Regjeringen har varslet at den i kommende statsbudsjett vil legge frem en ny opsjonsordning, men presiserer at disse reglene skal gjelde små, nyetablerte selskap.

Vi frykter at denne ordningen ikke vil tilpasses de selskapene som skal vokse, men heller være et symbolsk tiltak, innrettet for å slå politisk mynt på å være gründervennlig.

Skal vi skape flere verdifulle arbeidsplasser må vi tiltrekke oss den aller beste kompetansen. Opsjoner er en av de vanligste formene for incentiver i raskt voksende selskaper rundt om i verden. Opsjonsbeskatningen i Norge er til sammenligning så uheldig, og prinsipielt feil, at opsjoner knapt brukes av noen norske selskaper.

Den ansatte har ikke kapitalen som skal til for å investere i eget selskap samtidig med investorene. Dermed må den ansatte gis «utsettelse» (gjennom en opsjonsavtale) på å innbetale denne kapitalen enten til den ansatte får tilgang på kapital (innløser opsjonen og beholder aksjene) eller når aksjene eventuelt selges (innløser opsjonen og selger aksjene samtidig).

Utfordringen med det første alternativet er markedsverdien flere år senere er betydelig høyere og differansen mellom ny markedsverdi og den opprinnelige markedsverdien blir beskattet som lønnsinntekt for den ansatte og utløser arbeidsgiveravgift for selskapet. Likeledes er utfordringen med det andre alternativet at all gevinst fra opprinnelig markedsverdi til realisasjonsverdi beskattes som lønnsinntekt og utløser arbeidsgiveravgift for selskapet. Det er mer eller mindre det samme som å si at beskatningen av gevinst for ansatte er dobbelt så høy som for investorer.

Vi som skriver denne kronikken representerer selskaper i faser fra oppstart til vekst. Vi har fra tredve til noen hundre ansatte, og kommer til å fortsette å vokse. Vi er kapitalkrevende, og vår viktigste kapital er ansatte. Vi har en samstemt utfordring: Vi kan ikke bruke opsjoner effektivt for å tiltrekke oss medarbeidere. Vi trenger en full verktøykasse og vi trenger den nå.

Regjeringens snevre fokus på små selskaper i denne saken mener vi bommer på problemet. Både vi som er i vekstfasen, men også Norges store hjørnesteinsbedrifter, er minst like avhengig av opsjoner som verktøy. Vi ber Stortinget om nye opsjonsregler for alle selskaper, ikke bare de som er i startgropa. Det er viktig for Norge at dette problemet løses skikkelig. Vi ser at flere ønsker å legge et tak på bedrifter som kan bruke de nye opsjonsreglene til 50 ansatte. Det mener vi er feil. Vi tror et slikt tak vil medføre forhastede beslutninger i en fase før man når 50 ansatte, som potensielt kan være skadelig.

Det er gjerne når selskaper blir større at opsjoner blir et kritisk virkemiddel i konkurransen om nasjonalt og internasjonalt talent. Det å ha eiendeler i egen arbeidsplass er for mange en viktig motivator og drivkraft, og vi taper i dag i talentjakten fordi vi ikke kan tilby attraktive opsjonsordninger. Regjeringens forslag tar heller ikke sikte på å løse det fundamentale problemet i dag, som ikke er tidspunktet skatten må betales, men at man regner ut feil skatt i utgangspunktet.

For å løse dette problemet, må man gå til kjernen: Dersom man i dag kjøper en opsjon i selskapet man er ansatt i til markedspris, vil gevinsten skattes som lønnsinntekt når opsjonen innløses i aksjer. Dersom en investor kjøper en lik opsjon til samme pris, så vil gevinsten skattes som kapitalinntekt, og først når aksjene selges. Denne forskjellen henger ikke på greip.

Vi ber om at opsjoner vi tilbyr våre medarbeidere skal sidestilles med aksjer i skattesystemet. Dersom en ansatt kjøper en aksje i selskapet til markedspris, så skattes selvsagt ikke gevinsten som lønnsinntekt. Aksjer og opsjoner er begge verdipapirer på lik linje, og så lenge de kjøpes til markedspris bør de ikke inntektskattes i det hele tatt. Dersom opsjonen gis til den ansatte til lavere pris enn markedspris, bør man selvsagt inntektskatte på differansen når man får opsjonen. Stortinget kan endre denne loven uten å frykte at opsjoner vil misbrukes, så lenge Skatteetaten gjør jobben sin.

I Storbritannia og USA har de innført en rekke skattemessige tiltak for å nøytralisere forskjellene mellom opsjoner og aksjer. Det viktigste grepet er nettopp at gevinsten på en opsjon beskattes som kapitalinntekt og ikke lønnsinntekt, sett at opsjonen kjøpes til markedspris på tidspunktet den tildeles.

Norske vekstselskaper har mange fordeler i konkurransen om internasjonalt talent; stabil økonomi, stabilt politisk klima, sosialt sikkerhetsnettverk, og fremragende sosiale ordninger som barselpermisjon, barnehagedekning, og ikke minst en natur som mange vil oppleve.

Dette gjør det lettere å rekruttere til Norge. Dagens opsjonsregler gjør det vanskelig. Det kan Stortinget gjøre noe med, men da må det komme noe mer potent enn regjeringens forslag.

Skrevet av:

Kjartan Slette, Unacast

Karl Munthe-Kaas, Kolonial.no

Patrik Berglund, Xeneta

Erik Dyrkoren, Blueye

Heidi Austlid, IKT-Norge