Vil ha innstramminger for forbrukslånsbankene: – Disse bankene gir blaffen i retningslinjer

Forbrukslånsbanker overholder ikke retningslinjene, viser en fersk rapport. – Nå er det på tide å stramme inn, sier finanskomiteens Aleksander Stokkebø (H), som får støtte fra Hallgeir Kvadsheim.

IKKE OVERRASKET: Privatøkonom Hallgeir Kvadsheim sier han har sett det lignende før, da det måtte forskrift til for å få banker til å endre praksisen for fakturering av kredittkortgjeld.

Foto: Thomas Andreassen VG
Publisert:

Finanstilsynet har vært på besøk hos seks forbrukslånsbanker for å sjekke om de overholder retningslinjene for forbrukslån.

Konklusjonen er i mange tilfeller nei – det fremgår av den ferske rapporten «Finansielt utsyn».

Myndigheten har sett at bankene i mange tilfeller overvurderer kundenes betjeningsevne slik at folk som ikke bør få forbrukslån, likevel får lån.

I tillegg er det avdekket at enkelte banker tilbyr kunder høyere lån enn de har søkt om.

Les også: (+) Ti ny banker på to år: Derfor har Norge fått en bankboom

Kan gå utover norsk økonomi

– Funnene fra Finanstilsynet viser at disse bankene gir blaffen i retningslinjer. De må ha forskrift for at de skal respektere myndighetenes krav, sier økonomiekspert Hallgeir Kvadsheim.

Også fra politisk hold er det nå ønsker om å stramme inn, og fredag ble det kjent at regjeringen kaller inn flere av aktørene i bransjen til møte neste tirsdag.

– Regjeringen har over lengre tid sett med uro på utviklingen i forbrukslånsmarkedet. Kredittkortlån og andre typer forbrukslån kan være nyttige produkter, men det er en rekke eksempler på at enkeltpersoner får problemer som følge av for store opptak av forbruksgjeld, skriver regjeringen.

Aleksander Stokkebø (H) i finanskomiteen på Stortinget mener det nå er på tide med regulering.

– Forbrukslånsbankene har fått rikelig tid til å tilpasse seg retningslinjene. Det har de ikke gjort. Nå mener vi det er på tide å stramme inn og forskriftsfeste retningslinjene, sier han til E24.

I dag er det kun utarbeidet retningslinjer overfor forbrukslånsbanker, det vil si spilleregler som ikke formelt sett er bindende og som ikke har store konsekvenser i tilfelle bankene bryter dem.

Les også

Namsfogd merker trykket etter forbrukslånsvekst

Ved å forskriftsfeste retningslinjene vil de bli bindende og få sanksjoner ved brudd. Da vil bankene risikere bøter eller i ytterste konsekvens å miste konsesjonen hvis de driver uforsvarlig.

– Tallene fra Finanstilsynet viser at veksten i forbrukslån fortsetter, og viser at det må hardere virkemidler til. Dette handler om vårt sosiale ansvar overfor medmennesker, men også den finansielle stabiliteten. Hvis mange husholdninger ikke klarer å betjene gjelden, kan det også gå utover norsk økonomi, sier Stokkebø.

KREVER ENDRING: Høyre-politiker Aleksander Stokkebø mener at forbrukslånsbankene ikke bør kunne fortsette på samme måte uten at det får konsekvenser.

Foto: Birgitte Hovland

Finansdepartementet skal nå vurdere tilbakemeldingene på deres utkast til forskrift. Berørte parter kunne komme med høringsinnspill frem til torsdag 6. desember. Høyre går inn for forskriftsfesting, opplyser Stokkebø.

Kvadsheim er nå bekymret for at perioden frem til forskriften eventuelt trer i kraft, kommer til å være preget av «Det ville vesten-tilstander».

– Det har allerede vært cowboytilstander i bransjen og i denne vakuum-perioden er jeg redd for at forbrukslånsbankene kommer til å kjøre på med full gass.

Staten betaler

Stokkebø sier regjeringen også må se på om forbrukslånsbankene må ta et større ansvar for inkasso.

I Norge har vi tradisjonelt hatt et sterkt kreditorvern, hvor staten bistår med tvangsfullbyrdelse av krav som ikke betales. Det reduserer risikoen for kreditor.

– Det kan ikke være sånn at bankene sender ut en rekke lån som folk ikke klarer å betale, og så gjør Namsmannen jobben for dem, sier Stokkebø.

Kvadsheim forteller at problemet er at det ikke finnes noe incentiv for bankene til å finne frivillige løsning med skyldnerne. Han hevder at forbrukslånsbankene er svært raske med å gi jobben til Namsfogden, i motsetning til «tradisjonelle» banker som pleier å bruke litt lengre tid på å forsøke å finne en frivillig løsning.

– Dette må struktureres annerledes, for eksempel ved å sørge for at bankene sitter på en større risiko. Da kunne vi fått flere frivillige ordninger. Det er feil at skattebetalerne og staten betaler for noe banker burde gjort, sier han.

Finans Norge: – Våre medlemmer følger retningslinjene

Informasjonsdirektør i bransjeorganisasjonene Finans Norge, Tom Staavi, er klokkeklar på at de støtter en forskriftsfesting av retningslinjene.

Han forteller til E24 at det er vanskelig å vite hvilke forbrukslånsbanker Finanstilsynet sikter til at ikke har overholdt reglene.

– Vi vet ikke om det er medlemsbedrifter i Finans Norge, uavhengige selskaper eller utenlandske selskaper som driver i Norge. Men vår erfaring er at våre medlemmer følger retningslinjene og kommer til å følge forskriften dersom den kommer på plass, sier Staavi.

– Vi ønsker en forskrift for at det skal bli like konkurransevilkår, slik at ingen kan unnlate å følge reglene som er gitt, sier Staavi.

Han påpeker også at retningslinjene har hatt god effekt, ettersom veksttakten i utlånene har sunket fra 15 prosent i 2016 til nåværende 10,5 prosent.

– Man kan mene at veksten fremdeles er for høy, men vi må være fornøyd med at det faktisk har kommet tiltak som har virket slik som man ønsket, sier Staavi.