Dette kan velte kriselånet til Hellas
Hellas er avhengig av investorenes vilje til å ta tap, for å få kriselånet.
Tidlig tirsdag morgen kom meldingen om at den greske redningspakken er vedtatt av finansministrene i eurosonen, etter 13 timers intensive forhandlinger.
Dermed skal mye ligge til rette for at Hellas får utbetalt kriselånet på 130 milliarder euro - rundt 976 milliarder kroner.
Likevel er det for tidlig å puste lettet ut, for investorene kan ennå velte avtalen, advarer seniorøkonom Kjersti Haugland i DNB Markets.
- Dersom de private investorene ikke går med på dette, kan det sette hele avtalen i fare, og Hellas risikerer å ikke få utbetalt lånet på 130 milliarder, sier Haugland til E24.
Les også: Enighet om ny krisepakke til Hellas
«PSI»
Det er nemlig slik at Hellas er avhengig av at investorene som har lånt landet penger går med på et bytte:
Dette går ut på å la Hellas kjøpe tilbake sine obligasjoner, for deretter å ta opp nye lån med lenger nedbetalingstid, og lavere rente.
Ifølge Tysklands finansminister Wolfgang Schäubler skal obligasjonene ha en rente på 2 prosent de første årene. Først fra 2020 vil det være rom for å øke renten på lånene til Hellas til mellom 3,5 og 4 prosent.
- Dette betyr at nåverdien av obligasjonene til investorene blir redusert, og samtidig også Hellas' totale gjeldsbyrde, sier Haugland.
Les også: Slett ikke sikkert at Hellas unngår konkurs
Frykter CDSene
Leder for eurogruppen, Jean-Claude Juncker, har ifølge Haugland tirsdag uttalt at han forventer høy deltakelse i bytteordningen for statsobligasjoner.
Problemet er at investorene ikke kan tvinges til å delta, deltakelse bør per definisjon være «frivillig». Dersom tvang kommer inn i bildet, defineres det som et statlig mislighold, og Hellas vil bli erklært konkurs.
Det vil i sin tur utløse de såkalte CDSene («Credit Default Swaps»), og alle som har kjøpt kredittforsikring på gresk statsgjeld har krav på å få utbetalt det fulle, underliggende beløpet. Dermed får utstederne av forsikringspapirene en gigantisk regning i fanget, som utløser uheldige ringvirkninger gjennom den skjøre, europeiske økonomien.
- Det er nok noen som har posisjonert seg for gresk mislighold, og har sikret seg CDSer. Det er jo et usikkerhetsmoment, for disse har jo incentiver til å jobbe for at deltakelsen i bytteavtalen ikke blir høy nok, sier Haugland.
Pål Ringholm, sjef for kredittanalyse i Swedbank First Securities, er enig.
- Det er klart at dersom noen har kjøpt brannforsikring på naboens hus, har jo vedkommende en egeninteresse av at huset skal brenne, sier Ringholm til E24.
Les også: Handelbanken: - Hellas går konkurs før nyttår
Dårligere avtale
Han peker også på at avtalen som nå tilbys neppe er særlig fristende for investorene, da den er svært dårlig sett i historisk sammenheng.
- Den avtalen som har ligget på bordet til nå har vært på nivå med det investorene har tapt på Equador og Elfenbenskysten. Men etter den endringen som kom i natt har avtalen blitt enda verre enn det man historisk har opplevd, sier Ringholm til E24.
Han tror likevel at investorene vil delta på bytteavtalen, da presset fra myndighetene er skyhøyt.
Hellas jobber også på høygir med å endre lovene, slik at investorer kan tvinges til å bli med på bytteavtalen, så lenge et flertall av investorene er med på den.
Ved hjelp av en såkalt CAC (Collective Action Clausul) skal det kunne gjøres et majoritetsvedtak for en obligasjon, selv om dette ikke sto i låneavtalen da den ble gjort.
- Det er nok en del som har fått en temmelig klar beskjed fra sine myndigheter om hva som nå skal gjøres, og på toppen av dette jobber altså myndighetene med å få innført denne lovgivningen med tilbakevirkende kraft. Å kalle deltakelse frivillig, er å trekke frivillighetsbegrepet veldig langt, sier Ringholm.
Les også: Kriselån får blandet mottakelse i Hellas
Frykter konkurs
Haugland deler troen på at investorene lar seg presse til å bli med på bytteavtalen nå.
- Alternativet er jo fullt mislighold på greske lån om kort tid. Europeiske banker er tett vevet sammen med økonomien, og en gresk konkurs vil ramme bredt. Dermed vil nok en blanding av frykt og politisk press få mange til å delta, sier seniorøkonomen.
Det er anslått at bytteavtalen skal være gjennomført innen 12. mars.
- Det er helt avgjørende at det skjer før 20. mars, ettersom det da forfaller lån på 14,5 milliarder euro, forklarer Haugland.
Les også:
