TØFFE TIDER: Statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum.

Grip krisen

Kriser kan ødelegge en politiker, men også skape dem.

Publisert: Publisert:
Dette er en kommentar
Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

«Det er ikke enkelt å bli populær når vi må gjøre så kraftige innstramminger, håndtere flere kriser samtidig og være så forsiktige med pengebruken (...)», sa en regjeringspolitiker nylig.

Kanskje, men det blir neppe enklere av å behandle det hele som et skjebnesvangert uhell som har rammet de styrende partiene.

Hvis vi ser litt tilbake i vår nære historie: Hva var det som skapte (nesten) hele Norges Gro, landsmoderen?

Gro Harlem Brundtland tapte regjeringsmakten i både 1981 og ved valget i 1989. Etter 1985 kom Arbeiderpartiet, under hennes ledelse, aldri over det som den gang var «den magiske grensen» – 40 %.

Allikevel ruver Gro Harlem Brundtland som en av Norges markante statsministre i etterkrigstiden.

Mye av grunnen er at hun som statsminister ledet Norge gjennom tøffe, økonomiske kriser på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet.

Gro ble landsmoderen blant annet fordi velgere flest mente hun sto oppreist i stormen. Hun tok ansvar og vant tillit.

Jeg kom til å tenke på Gro da jeg hørte tre tidligere finansministre diskutere krisehåndtering under finansnæringens dag denne uken.

Arbeiderpartiets Sigbjørn Johnsen håndterte bankkrisen, den dype og langvarige krisen som truet selve det norske finanssystemet. Da krisen var over i 1993 sto staten igjen som eier av våre tre største banker.

Sosialistisk Venstrepartis Kristin Halvorsen var finansminister under finanskrisen i 2008 hvor råtne lån i amerikanske finansinstitusjoner forårsaket en global krise.

Jan Tore Sanner var finansminister i den regjeringen jeg selv satt i, og hans krise var ikke økonomisk, men en helsekrise. Pandemien ga oss den største økonomiske krisen i fredstid.

Sigbjørn Johnsen klarte gjennom et klart budskap og nye tiltakspakker å innlede bankkrisens avslutning. Kristin Halvorsen dro gullkortet. Jan Tore Sanner la frem krisepakke på krisepakke.

Som samtalen viste, var det på ingen måte enkelt. Å møte en krise i maktposisjon kan føles som å bli kastet ut på dypt vann med ustø svømmeferdigheter.

Informasjonsstrømmen er stor, mye er usikkert. Mange beslutninger må fattes på tynt grunnlag.

Samtidig skal politisk ledelse kommunisere med folk flest. Ikke overdrive farene, ikke skremme, men samtidig heller ikke legge skjul på utfordringene. De skal forsikre om at ting er under kontroll.

Det er utvilsomt vanskelige tider.

  • Russlands invasjon av Ukraina har dunket inn at vi har en ny sikkerhetspolitisk situasjon i Europa.
  • Vi har en internasjonal situasjon hvor alt blir dyrere.
  • Den vanskelige situasjonen i amerikansk økonomi kan smitte over på Norge, samtidig som verdens nest største økonomi – Kina – også harker.

Kanskje ikke så rart, da, at Arbeiderpartiets nestleder, Bjørnar Skjæran, malte opp et dystert bilde da han ble spurt om en dårlig måling i forrige uke. Et dystert bilde av alt regjeringen måtte håndtere.

«Denne regjeringen har et dårlig utgangspunkt», sa han ifølge VG.

«Det er ikke enkelt å bli populær når vi må gjøre så kraftige innstramminger, håndtere flere kriser samtidig og være så forsiktige med pengebruken for å sikre at vi ikke legger press på renten.», sa nestlederen og statsråden videre.

Kanskje det.

Men en regjering behøver ikke å være populær i alt den gjør. Den må få velgernes respekt på sikt.

Da kan man ikke klage over mørket. Snarere tenne en fakkel og vise vei.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om