MAKSPRISKAMERATENE: Rødt, Frp, SV og KrF vil alle sette et makspris på strøm.

Makspriskameratene

Strømmen er svindyr. Makspriskameratene vil sette et pristak. Det er en dårlig idé.

  • Torbjørn Røe Isaksen
    Torbjørn Røe Isaksen
    Samfunnsredaktør
Publisert: Publisert:
Dette er en kommentar
Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

«Det frie markedet er stygt og dumt, som å gå på kjøpesenteret», sa den amerikanske humoristen P.J. O’Rourke som døde nylig. «Det ufrie markedet er like stygt og like dumt, men det er tomt i kjøpesenteret og de skyter deg om du ikke drar dit», la han til.

Amerikaneren hadde nok en type sovjetisk kommandoøkonomi i tankene, ikke en regulert markedsøkonomi som vår, men det er like fullt et godt poeng. Ikke det med skytingen, men det med tomme kjøpesentre.

Markedsøkonomien er ikke alltid vakker, men å sette markedsmekanismene ut av spill får også negative konsekvenser.

Det er fristende for politikerne å love makspris eller prisregulering, men det blir ikke mer strøm av å styre strømprisen.

Jeg er tilhenger av at vi skal styre markeder. Ja, i så stor grad at jeg i den amerikanske konteksten O’Rourke opererte i nok ville blitt plassert som en eller annen «leftie».

Men dum og dårlig styring av markedene, det gir større problemer på sikt.

Strømmarkedet er gjennomsyret av politikk. Så å si alle kraftprodusenter i Norge er offentlige, eksportregimet er politisk vedtatt, det er også miljøavgiftene.

Det er fristende å sammenligne det med et formidabelt koldtbord med marked og politikk om hverandre. Men det ligner mer på en rotete kjellerbod.

Én ting har politikerne allikevel klokelig nok holdt seg unna: prissettingen.

Les også

LES OGSÅ: Ingen forventer en krise

Tilbud og etterspørsel er grunnleggende i et marked. Hvis det er mer av noe enn hva folk vil kjøpe, vil prisene gå ned. Hvis det er mindre av noe enn hva folk vil kjøpe, vil prisene gå opp.

Det er det nærmeste vi kommer en jernlov i økonomien.

Priser fungerer også som en slags informasjonsformidlere. Det er mange årsaker til de skyhøye strømprisene – flere av dem er grunnleggende politiske – og prisnivået «baker inn» all denne informasjonen og gir den videre til både markedsaktører og forbrukere.

For å si det enkelt: du behøver ikke å forstå hvorfor strømmen er svindyr akkurat nå, men du ser det allikevel på regningen din. Og så tilpasser vi forbruket vårt deretter.

En makspris på strøm høres kanskje utrolig fristende ut. Det foreslås av en noe pussig allianse av Rødt, Frp, KrF og SV, sekundert av deler av fagbevegelsen.

Men de svindyre prisene er ikke årsaken til energikrisen, de er en konsekvens av den. Det blir ikke mer regn, mer russisk gass eller flere alternativer energikilder av et pristak.

En makspris på strøm gir ikke mer strøm, men det gjør at vi bruker mer strøm enn vi ellers ville gjort. Dermed øker også faren for rasjonering (et ord jeg forbinder med Cuba og Norge i etterkrigstiden) i fremtiden.

Det er gode argumenter for at politikken bør gjøre mer enn i dag. Markedets prismekanismer tar ikke hensyn til lommeboken din, og mange nordmenn med dårlig råd kan ikke bare droppe en Sydenferie for å få mer å rutte med.

Det er gode argumenter for at kraftprodusentene må møte klare krav til fyllingsgrad i magasinene, og for å fortsette med en strømstøtteordning som er relativt fornuftig skrudd sammen.

Men vi må unngå at politikken gjør problemene større på sikt. En makspris blir lett en gave til velgerne hvor regningen plutselig dukker opp et halvår senere.

Politisk styring kan få utilsiktede konsekvenser. Et eksempel ser vi i utleiemarkedet for boliger nå.

At prisene på utleieboliger har skutt i været, skyldes delvis at flere ønsker bolig, delvis pandemi og delvis at høyere kostnader gir seg utslag i økte priser.

Samtidig melder Finansavisen at antall tilgjengelige leieboliger har sunket med 45 prosent på ett år.

Etterspørselen går opp, tilbudet går ned ... hva skjer da?

Nedgangen i tilgjengelige boliger kan delvis være utilsiktet virkning av andre og velmente politiske tiltak:

I mange år har vekslende regjeringer (inkludert den jeg selv satt i) gjort det mindre attraktivt å eie sekundærboliger.

Formuesverdien på sekundærboliger har økt jevnt og trutt, fra 40 % til 95 %. En skatteskjerpelse, altså. Samtidig er det langt høyere krav til egenkapital på sekundærbolig enn for bolig nummer en.

Det har vært riktig å forsøke å kjøle ned et brennhet boligmarked, men like fullt har politikken trolig også rammet leiemarkedet.

Ironisk nok kan den ha bidratt til færre boliger og høyere priser for mange av dem med aller dårligst råd.

Venstresiden har som alltid en løsning også her: vi må regulere prisene. Men igjen, det blir ikke flere boliger av det. Snarere tvert imot.

Det er en rekke ting politikerne kan og bør gjøre i både energi- og boligmarkedet. Å sette prismekanismene ut av spill, er ikke blant dem.

Det er å tisse i buksen for å holde seg varm. Og med dagens strømpriser blir det svindyrt når den kortsiktige varmebølgen er over og du må skru opp panelovnen.

Les også

RØE ISAKSEN: Lommeboken er tilbake

Les også

RØE ISAKSEN: Grip krisen

Les også

RØE ISAKSEN: Våpen og oljetankere

Publisert:
Gå til e24.no

Flere artikler

  1. Myter om makspris

  2. 13.000 kroner dyrere strøm tross støtte

  3. Betalt innhold

    Dette kan være konsekvensene av makspris på strøm

  4. Makspris eller strømstøtte – dette er politikerne uenige om

  5. Statnett: «Forstår» at det oppleves urettferdig med ulik strømpris etter strømeksport