Boliglånene blir stadig dyrere å betjene. Hvor godt rustet er egentlig folk flest for det som nå venter?

Vil folk egentlig takle dette?

I år blir kjøpekraften radikalt forverret. Ingen vet helt hvordan folk vil takle det. I siste instans må Norges Bank trekke i nødbremsen – og avlyse rentehevinger.

Publisert:
Dette er en kommentar
Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Har du tatt en titt i nettbanken i det siste? For gamle boliglånskunder er det først nå de kraftige rentehevingene virkelig begynner å bite. For DNBs og Nordeas kunder slo økningene inn den første og andre uken av august.

Bankene har nemlig seks ukers varslingsfrist ved rentehevinger. Endringene nå er altså etterdønningene av Norges Banks doble økning i styringsrenten tilbake i juni.

Og selv om det ikke er en automatisk sammenheng mellom Norges Banks styringsrente og boliglånene våre, så speiler begge AS Norge og de internasjonale kapitalmarkedene.

Høyst sannsynlig blir også den ferske rentehevingen fra sentralbanken torsdag fulgt opp. Torsdagens nye heftige heving på 0,5 prosentpoeng vil trolig bli synlig i nettbanken i begynnelsen av oktober.

Og den sannsynlige doble hevingen fra Norges Bank i september vil bli synlig like etter Halloween.

Passende nok. For en skrekk for lommeboken, det blir det.

Rentehevingene kommer særlig som et svar på sykdomstegnet galopperende priser. På bensin, strøm, mat. På nesten alt vi trenger. Men motgiften som skal kvele prisveksten blir den aller mest kostbare for låntagere flest.

For eksempel har prisene på mat og drikke økt med 10,4 prosent det siste året. En kjernefamilie som før hadde 12.000 i månedlige utgifter, må nå ut med nesten 15.000 kroner ekstra årlig.

Men øker bankene rentene på det eksisterende boliglånet med i snitt 0,75 prosentpoeng fra august til november, så må familien med 4 millioner i gjeld ut med vesentlig mer på bare tre korte måneder.

Etter skatt blir det gjerne minst et par ti tusen kroner ekstra årlig, det.

Les på E24+

Så mye dyrere blir boliglånet

Og det er verken begynnelsen eller slutten på Norges Banks hevinger. Så får det være en liten trøst at den reelle økningen blir mindre. Noe av renteøkningen vil bli kortvarig kamuflert. Mange vil nå få låneavdrag som strekkes mer ut i tid. Andre bør be om det.

Samtidig har boliglånskundene historisk sett stadig en lav rente. Det vil de også ha når snittlånet etter sentralbankens beregninger topper ut på 4-tallet. Bankene kan og må ta hensyn til at rentene skal øke enda mye mer, når de gir kundene lån.

Dette vil altså de fleste være i stand til å komme gjennom. Boliglån vil stort sett bli betalt ved forfall.

Samtidig er nordmenn mye mer belånt enn før. Vi er på gjeldspallen i verden, faktisk. Hver eneste «kvarting» mer i rente, gjør altså mer innhugg i lommeboken enn før.

For ikke å snakke om 2022 sin versjon, de dramatiske «doblingene» på 0,5 prosentpoeng i hvert jafs.

Det kan bli mindre til konserten i byen, kafeen på hjørnet eller heiskortet i alpinbakken. Da bremses samfunnsøkonomien i neste runde.

Om strømslukende og snøproduserende alpinanlegg har noen fremtid i det hele tatt da, med bakteppet av Putin-krig og europeisk energikrise. Selv med en viss kompensasjon vil kommende strømvinter bli fryktelig dyr for folk, fe og bedrifter.

Les også

Ny dobbel renteheving fra Norges Bank

Husholdninger flest vil i det hele tatt få kraftig forverret kjøpekraft i år. De fleste vil bli fattigere. Og 900 000 nordmenn vil ikke klare en stor uforutsett utgift, viste ferske tall fra SSBs levekårsundersøkelse. Den ble tatt opp alt før priseksplosjonen.

Å overleve er dessuten noe annet enn å takle noe godt. Og noe helt annet enn å trives. Når vi fremover får stadig mindre å rutte med, og eventuell lønnsøkning går rett inn i betjeningen av gjeldssluket, da blir det mindre til moro.

Akkurat hvor hard denne sluttsummen på kasselappen blir, er samtidig alle usikre på. Og ingen vet helt hvordan folk flest vil ta det.

Heller ikke Norges Bank. Også i mars vedgikk sentralbanken at mye var uavklart. I den siste pengepolitiske rapporten fra juni hadde usikkerheten økt. Og blitt bredere. Nå er sentralbanken ikke bare bekymret for hvordan folk vil ta renteøkningene, men også for hvordan vi vil håndtere alt det andre. Her er deres egne ord:

«Vi er også usikre på husholdningenes tilpasning i en situasjon der levekostnadene øker mye. Etter en periode med lav prisvekst, svært lave renter og høy gjeldsbelastning i husholdningene, er det risiko for at effekten på konsumet av økte levekostnader er sterkere enn lagt til grunn..»

Med en slik usikkerhet kan en saktens lure på hvorfor Norges Bank nå går så fort frem med sine renteøkninger. Endringer her hjemme kan ganske raskt få stor effekt. Både fordi vi nordmenn er i verdenstoppen i gjeld, og fordi vi liker risiko. Nesten alle her i nord har flytende rente.

Les også

Sjeføkonom om rentehevingen: – Har ikke tid til å vente

Svaret på hvorfor Norges Bank da går så fort og kraftig frem, er åpenbart at sentralbanken er dypt bekymret for at prisgaloppen setter seg. At vi mister kontroll. Dens beste virkemiddel for holde på styringen og kvele inflasjonen er brutale hevinger.

De færreste såkalte rentebaner overlever likevel møtet med virkeligheten. I verste fall må enda kraftigere lut til. Men oftest de siste tiårene har rentetoppene kommet tidligere enn signalisert. Rundt neste sving venter gjerne en ny smell og en brennbar krise. Blant annet kan høye energipriser potensielt sende flere våre handelspartnere dypere ned i resesjonen.

Også et folk som har pusset opp, lånt og forbrukt til den store gullmedaljen kan bidra til å velte rentetuen.

For ingen vet helt hvordan vi nå tar den nye virkeligheten nettbanken nå har fanget opp. Jo mer økte renteutgifter knekker vår forbrukslyst, jo tidligere kan Norges Banks rentehevinger toppe ut.

Flere kommentarer:

Les på E24+

Knuste flydrømmer

Les også

Blir det for mye Møllers tran igjen?

Publisert:
Gå til e24.no