NHO-bedriftene er mer pessimistiske: – Det nye året starter på bakfot

NHO tror mesteparten av smittevernstiltakene vil være avviklet neste sommer. En renteheving blir det trolig likevel ikke snakk om før mot slutten av 2022. Det vil gi høy boligprisvekst også neste år.

Øystein Dørum, sjeføkonom i NHO

Håkon Mosvold Larsen / NTB
  • Camilla Knudsen
Publisert:

Det er flere pessimister og færre optimister blant NHOs medlemmer i fjerde kvartal, både når det gjelder nåsituasjonen og utsiktene fremover, viser organisasjonens ferske rapport «Økonomisk Overblikk».

«Selv om norsk økonomi trolig unngår en ny nedgang, starter det nye året på bakfot også her, og særlig i noen næringer», skriver NHOs sjeføkonom Øystein Dørum.

Etter et fall i fastlandsøkonomien på 3,5 prosent i år, anslår NHO en vekst på 2,75 prosent neste år, etterfulgt av vekst på 2,25 prosent i 2021, og 1,5 prosent i 2023.

«Den største usikkerhetsfaktoren er åpenbart den videre utviklingen i pandemien, som nå i økende grad synes å handle om vaksineringsprogrammet, dvs. hvor raskt det kan rulles ut, og hvor effektivt det vil være», heter det. Usikkerheten kan slå begge veier.

NHO legger til grunn at brorparten av smitteverntiltakene vil være avviklet neste sommer, med unntak av særskilte reiserestriksjoner til land med aktiv smitte.

«Dette kan være tidsnok til å rekke ferie- og festivalsesongen, men neppe fullt ut, siden feriereiser normalt planlegges og bestilles en tid i forveien.»

Les også

Les også: Norske bedrifter venter svakere vekst på kort sikt, bedring til våren

Fortsatt boligprisvekst

For å bøte på coronakrisen har Norges Bank kuttet renten med totalt 1,5 prosentpoeng til rekordlave null prosent, og varslet at renten trolig ikke vil heves før i andre halvår 2022.

Det var imidlertid før vi fikk de positive vaksinenyhetene, og flere økonomer har i det siste tatt til orde for tidligere renteheving. Overraskende sterk boligprisvekst peker også i den retningen.

NHO legger derimot til grunn for sine anslag at renten ikke heves før mot slutten av 2022.

«Lave boliglånsrenter og beskjedent tilfang av nye boliger legger til rette for fortsatt boligprisvekst fremover», skriver NHO.

Fortsatt høy arbeidsledighet, stor usikkerhet og utsikter til beskjeden reallønnsvekst kan derimot bidra til at boligprisveksten holder seg relativt moderat.

NHO spår en boligprisvekst på 4,5 prosent i år og 5,0 prosent neste år, for deretter å avta mot 2,5 prosent i 2023.

Les på E24+

Les også: Her er tallene som viser hvor mye byens restauranter har tapt: Nå går de samlet ut og ber om hjelp

Flertallet venter produksjonsfall neste år

I NHOs medlemsundersøkelse i november, gir bedriftene uttrykk for en fortsatt krevende markedssituasjon, og et stort flertall har forventninger om produksjonsnedgang neste år.

En andel på 24 prosent av NHOs medlemsbedrifter sier også at de har planer om å si opp ansatte de neste tre månedene.

På spørsmål om planlagte investeringer neste år, svarer 35 prosent av bedriftene av de vil redusere, mens kun 11 prosent vil øke investeringene.

NHO anslår derfor at bedriftsinvesteringene vil falle med knapt 8 prosent i år og om lag 3,5 prosent i 2021 etterfulgt av en økning på rundt 10 prosent i 2022. Fortsatt vil investeringene i 2023 ligge rundt vel 8 prosent lavere enn ved inngangen til krisen.

Rammer skjevt

I november steg arbeidsledigheten for første gang igjen siden toppen i våres, i takt med den andre smittebølgen og påfølgende innstramming i coronatiltakene. Andelen helt ledige lå ved utgangen av måneden på 3,9 prosent av arbeidsstyrken, ifølge Nav.

Da samfunnet stengte ned i mars, steg arbeidsledigheten bratt til en topp på over ti prosent i begynnelsen av april. Til sammenligning var ledighetsraten i 2019 på 2,3 prosent.

NHO regner med at andelen helt ledige vil havne på vel 5 prosent som snitt for 2020, for deretter å falle til 3,3 prosent i 2022 med den ventede oppgangen i norsk økonomi.

Organisasjonen påpeker også at pandemien har rammet svært skjevt og skapt enda større ubalanser i arbeidsmarkedet enn forut for krisen.

«Det er liten tvil om at byrden ved smitteverntiltakene har vært svært skjevt fordelt.»

Personer med lav inntekt, kort utdanning, unge og innvandrere har størst sannsynlighet for å bli permittert. Tiltakene har særlig truffet næringer som i hovedsak driver personrettet tjenesteyting, så som overnatting og servering og luftfart.

«Her har aktivitets- og sysselsettingsnedgangen vært størst, og det er her flest bedrifter melder om minst halvert omsetning, betalingsvansker og konkursfrykt.»

Les også

Les også: DNB Markets: Tre faktorer kan gi raskere rentehopp

Les også

Les også: Strengere smitteverntiltak øker arbeidsledigheten for første gang på et halvt år

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Coronaviruset
  2. Næringsliv
  3. NHO
  4. Sysselsetting
  5. Boligpriser
  6. BNP
  7. Øystein Dørum

Flere artikler

  1. NHO: Regner med at aktiviteten vil skyte fart i andre halvår

  2. Norske bedrifter venter svakere vekst på kort sikt, bedring til våren

  3. NHO bekymret for vaksine-utsettelse: – Åtte til tolv uker er kritisk

  4. NHO-bedrifter vil permittere flere etter nye smittetiltak

  5. SSB venter renteheving neste år