Regjeringen strammer inn på oljepengebruken

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum vil redusere oljepengebruken med 18,3 milliarder kroner i neste års statsbudsjett.

Regjeringen foreslår å bruke 316,8 milliarder kroner av oljepengene i 2023, tilsvarende 2,5 prosent av Oljefondets verdi.

Dette er 18,3 milliarder lavere enn for 2022, og en nedgang i oljepengebruken på rundt 5,5 prosent. Pengebruken er enda lavere igjen enn i de to coronaårene før det, men i kroner og øre er det likevel godt over pengebruken i årene før det.

Oljepengebruken for i år er nedjustert sammenlignet med anslagene i mai til 335,1 milliarder kroner, tilsvarende 2,6 prosent av Oljefondets verdi.

Budsjettimpulsen, som sier noe om hvorvidt oljepengebruken stimulerer til økonomisk vekst eller ikke, ligger på minus 0,6 prosent for 2023. Dette tilsier i utgangspunktet at regjeringen trykker på bremsen med oljepengebruken.

– Trekker i samme retning

– Det er jo sånn at når man bruker mye når det går dårlig, som under pandemien, så må man bruke mindre når det går bra. Det er det de nå gjør. Ikke minst spiller de på lag med det andre beinet i norsk økonomi, altså Norges Bank. De trekker i samme retning, og det er gunstig, sier Kjetil Olsen, sjeføkonom i Nordea Markets.

Sjeføkonomen sier oljepengebruken er innenfor det man har forventet og regjeringen har signalisert.

– Problemstillingen er jo at det aldri er problemer med å finansiere utgifter i det norske statsbudsjettet. Vi har alltid nok penger. Det gjør jo at det ikke alltid er lett at budsjettet passer den økonomiske situasjonen. Det er et fint problem å ha, men det er like fullt et problem, sier Olsen.

Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Markets, påpeker at det er et vanskelig budsjett å tolke denne gangen, så at man derfor skal være forsiktig med å tolke nøkkeltallene for bastant.

– Hvis vi bare ser på budsjettimpulsen, som pleier å gi et røft overslag om det er innstrammende for norsk økonomi, så er den på minus 0,6 prosent. Og det har en innstrammende virkning på budsjettet, sier Haugland.

Hun trekker samtidig fram at dette ikke er like innstrammende som Norges Bank har lagt til grunn.

– De hadde sett for sett for en budsjettimpuls på minus 1,7 prosentpoeng, sier sjeføkonomen.

Norges Bank anslo for øvrig i september en oljepengebruk på 3,1 prosent av Oljefondet i år og 2,6 prosent i 2023. Sentralbanken anslår at pengebruken vil ligge innenfor handlingsregelen også i de to årene etterpå. Handlingsregelen tilsier at oljepengebruken over tid bør begrenses til tre prosent av fondets verdi, men åpner for overskridelser i dårlige tider, så lenge det strammes inn i gode tider.

Varslet innstramming

Det fullstendige forslaget til statsbudsjettet for 2023 legges frem først klokken 10.00 torsdag, men for å unngå lekkasjer legges noen av nøkkeltallene frem på forhånd.

Regjeringen flere ganger tidligere uttalt at oljepengebruken må ned neste år. Da finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) møtte pressen tidlig torsdag morgen, var han igjen tydelig på det.

– Hovedutfordringen for mange er den høye prisveksten. Derfor skal vi lage et budsjett som gjør at vi får mer kontroll på den, og demper oljepengebruken, sa Vedum.

Økte utgifter

Regjeringen har varslet at utgiftene neste år vil øke med rundt 100 milliarder, og at de må dekke inn «flere titalls milliarder kroner» for neste års statsbudsjett. Likevel er det varslet at oljepengebruken skal ned.

Flere økonomer har i forkant av budsjettet vært klare på at regjeringen må unngå å bidra til å fyre opp aktiviteten i norsk økonomi, og at budsjettet må spille på lag med innstrammingene fra Norges Bank gjennom økte renter. Renten har på et år gått fra null til 2,25 prosent, det høyeste siden 2011.

Dette henger sammen med at norsk økonomi opplever høy prisvekst, samtidig som arbeidsledigheten er lav. Bekymringen er at prisveksten kan bli liggende på et høyt nivå over tid, dersom budsjettet og rentehevingene ikke bidrar til å dempe etterspørselen og den økonomiske veksten tilstrekkelig.