Sjeføkonom: – Regjeringen er for optimistiske

Regjeringen strammer til oljepengebruken for å tøyle norsk økonomi. Sjeføkonom i NHO Øystein Dørum mener de burde strammet mer om de vil matche sine egne økonomiske anslag.

Regjeringen foreslår å bruke 316,8 milliarder kroner av oljepengene i 2023, tilsvarende 2,5 prosent av Oljefondets verdi. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum vil dermed redusere oljepengebruken med 18,3 milliarder kroner.

Grepet er for å kjøle ned norsk økonomi. Regjeringen anslår at veksten vil avta, og at fastlandsøkonomien vil vokse med 2,9 prosent i år og 1,7 prosent neste år.

Optimister

Sjeføkonom i NHO Øystein Dørum sier noe annet enn innstramming ville vært ekstremt overraskende, men han er likevel usikker på om regjeringen har strammet til pengebruken nok.

– Hvis regjeringen får rett med sine makroøkonomiske anslag, så burde de strammet til mer. De har optimistiske anslag. De har de høyeste vekstanslagene, den høyeste sysselsettingen, og den laveste ledigheten i sine anslag, sier Dørum.

Tidligere denne uken sa Dørum at han tror energikrisen sender Europas økonomi i utforbakke, og at «Mørketiden har også nådd økonomien».

Han mener at om regjeringen får rett i sine anslag, vil norsk økonomi være «tett på kokepunktet» også neste år, og at regjeringen da burde plantet foten enda tyngre på bremsen.

– Hvis dette slår til, skulle vi strammet til mer, men jeg tror regjeringen har hatt for optimistiske anslag, sier sjeføkonomen. Han er derimot usikker på om regjeringen har fått med seg alt som har skjedd i Norge og verden over sommeren, slik at de har et oppdatert bilde i sine anslag.

– Norges Bank har helt andre anslag i sin pengepolitiske rapport, sier Dørum.

Kan påvirke rentebanen

Også Kjersti Hagland i DNB Markets er enig i at anslagene regjeringen legger til grunn er optimistiske. Hun tror det kan få utslag på rentebanenrentebanenNorges Bank sin spådom om renteutviklingen.

– Budsjettet er mindre innstrammende enn Norges Bank la til grunn, til tross for at Finansdepartementet er vesentlig mer optimistiske til utsiktene for norsk økonomi enn det Norges Bank er. Det, isolert sett, kan heve rentebanen. Men det er veldig mange ting som skjer parallelt her. Det er et vanskelig budsjett å tolke denne gangen, sier hun.

– Hvis vi bare ser på budsjettimpulsen, som pleier å gi et røft overslag om det er innstrammende for norsk økonomi, så er den på −0,6 prosent. Og det har en innstrammende virkning på budsjettet, sier Haugland.

– Men det er ikke like innstrammende som Norges Bank hadde lagt til grunn. De hadde sett for sett for en budsjettimpuls på -1,7 prosentpoeng, sier hun.

Fortsatt historisk høyt

Pengebruken er enda lavere igjen enn i de to coronaårene før det, men i kroner og øre er det likevel godt over pengebruken i årene før det.

Dørum påpeker at oljepengebruken fremdeles er høy sett i et historisk perspektiv.

– 2023 blir det tredje året med nedgang i oljepengebruken, men vi er fortsatt på et unormalt høyt nivå. Det utgjør en stor del av budsjettets utgifter. Det gjør at vi gjør oss sårbare for endringer i oljefondets verdi, for eksempel ved børsfall, sier Dørum.

Haugland synes det er vanskelig å tolke budsjettet for i år. Hun påpeker at regjeringen har mer tro på norsk økonomi en Sentralbanken.

– Regjeringen har et relativt optimistisk syn på de økonomiske utsiktene til Norge, mer optimistisk enn Norges Bank, sier Haugland.

– Gunstig

Sjeføkonom i Nordea, Kjetil Olsen, sier til E24 at han tolker dette som at regjeringen og Norges Bank spiller på lag for å tøyle norsk økonomi og konsumprisindeksen.

– Det er jo sånn at når man bruker mye når det går dårlig, som under pandemien, så må man bruke mindre når det går bra. Det er det de nå gjør. Ikke minst spiller de på lag med det andre beinet i norsk økonomi, altså Norges Bank. De trekker i samme retning, og det er gunstig

Sjeføkonomen sier at oljepengebruken er innenfor det man har forventet.

– Det er på linje med det de har signalisert. Problemstillingen er jo at det aldri er problemer med å finansiere utgifter i det norske statsbudsjettet. Vi har alltid nok penger. Det gjør jo at det ikke alltid er lett at budsjettet passer den økonomiske situasjonen. Det er et fint problem å ha, men det er like fullt et problem.

Vedum mer optimistisk enn Norges Bank

Finansdepartementet ser mye mer optimistisk på norsk økonomi neste år enn Norges Bank. Departementet spår vesentlig sterkere vekst i Fastlands-Norge, sterkere vekst i antall jobber og lavere ledighet enn Norges Bank.

Den innstrammende effekten av budsjettet er betydelig svakere i Finansdepartementets tall enn den er hos Norges Bank, slik tallene fremstår i tabellene.

Hos departementet er innstrammingen 0,6 prosentenheter mot en innstramming på hele 1,7 prosentenheter i Norges Banks ferske prognose fra en uke tilbake. Innstrammingen er målt ved endringen i bruk av oljepenger som prosent av økonomien, regnet fra i år til neste år.

Men Finansdepartementet har gjort store justeringer for strøminntekter og utgifter til strømstøtte i statsbudsjettet både for i år og neste år. Dette gjør det krevede å sammenligne departementets og Norges Banks tall for budsjettimpulsen i 2023-budsjettet.

Finansdepartementet spår at prisveksten blir 2,8 prosent neste år. Det er mye lavere enn Norges Bank spår.

Venstre-nestleder Sveinung Rotevatn er svært overrasket over hvor lite stramt regjeringens budsjett er, etter ukesvis med beskjeder om et «meget stramt» budsjett fra Støre og Vedum.

– Det viser seg at det ikke er et spesielt stramt budsjett. Det er et budsjett der de finner rom til sine satsninger og ønsker, som gratis ferje, gratis barnehage i nord, samtidig som de øker skattene kraftig, sier Rotevatn til VG - og klaller det et «narrespill fra regjeringen».

Tidligere statsminister Erna Solberg (H) uttaler lignende:

– I årets budsjett er det litt over 25 milliarder til dekning av coronautgifter, regjeringen reduserer oljepengebruken med 18 milliarder. Stramt?, twitrer hun