Tror på statsbudsjett langt under handlingsregelen

Regjeringen må finne 100 milliarder kroner til økte utgifter, men bør legge seg under handlingsregelen, mener økonomer.

HANDLINGSREGELEN: Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1, mener årets statsbudsjettet bør ligge under handlingsregelen.
Publisert: Publisert:

Han viser til at Norge nå er i en høykonjunktur - altså at bruttonasjonalprodukt er over trenden. Både statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum har varslet at årets statsbudsjett blir stramt.

Søndag, drøye to uker før statsbudsjettet legges frem, meldte Finansdepartementet at statens kostnader øker med rundt 100 milliarder kroner.

Departementet melder at det er kostnadene innenfor fire spesifikke områder som øker:

  • Folketrygden
  • Mottak og integrering av ukrainske flyktninger
  • Pågående byggeprosjekter
  • Videreføring av strømstøtteordningen for husholdninger

Så er spørsmålet hvordan dette finansieres, og mer oljepenger er ikke nødvendigvis svaret på det, mener økonomene.

– Sånn som økonomien er nå, er det god grunn til å legge seg under handlingsregelen, sier sjeføkonom i Sparebank 1, Harald Magnus Andreassen og fortsetter:

– Husholdningene sliter på grunn av høye priser og økte renter, og vekstutsiktene er svekket, slik Norges Banks Regionale Nettverk viste. Men samtidig har vi en veldig sterk økonomi i dag. Arbeidsledigheten er nesten på like lavt nivå som i 1980 og det er uvanlig stor mangel på arbeidskraft.

Andreassen kommer med en antagelse før årets statsbudsjett:

– Jeg tror de kommer til å presentere et budsjett langt under handlingsregelen.

Handlingsregelen innebærer at regjeringen maksimalt kan bruke tre prosent av oljefondets kapital over statsbudsjettet hvert år.

OLJEPENGER: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum mener det ikke lønner seg å bruke mer oljepenger.

Må bruke mindre

I en pressemelding søndag skrev finansminister Trygve Slagsvold Vedum, at det letteste bare er å bruke mer oljepenger:

– Men problemet da er at vi gjør det vanskeligere for folk. Hvis vi bruker mer oljepenger, vil det ramme bedrifter og folk med vanlig og middels inntekt, sier finansminister Vedum i pressemeldingen.

Statsminister Jonas Gahr Støre har tidligere sagt at denne regjeringen ikke kan gjøre som tidligere regjeringer har gjort - nemlig å bruke mer oljepenger.

– Tvert i mot må vi bruke mindre, og samtidig har vi store utgifter vi skal betale, og store oppgaver å gjøre, sa han i slutten av august til NTB.

TILPASSES: Kyrre Aamdal, seniorøkonom i DNB Markets, mener budsjettet må tilpasses økonomien.

Strøminntekter

– Utgiftene drives opp og vi ser en betydelig økning hvert år. Det som er annerledes i år, er særlig at strømstøtten kommer på toppen av det som vanligvis øker fra år til år, sier Kyrre Aamdal, seniorøkonom i DNB Markets.

Han forklarer at staten heller ikke får nytte av inntektene på de økte strømprisene i år, da disse først kommer neste år.

– Skatteinntektene fra kraftselskapene kommer med etterslep, der kraftselskapenes økte inntjening i år påvirker statens inntekter først neste år. Kraftselskapenes overskudd og dermed mulighet for å betale utbytte vil kunne påvirkes av eventuelle negative effekter av finansielle sikringskontrakter i år. Anslagene for utbytte fra kraftselskapene neste år kan derfor bli langt lavere enn oppgangen i strømprisene i utgangspunktet skulle tilsi, sier han.

Han mener budsjettet for neste år må tilpasses den økonomiske situasjonen med høy inflasjon og lav, men stigende arbeidsledighet.

– Den faktiske effekten av budsjettet på økonomien bør være nøytralt til noe innstrammende. Det bør brukes mindre oljepenger enn tre prosent-regelen tilsier i neste års budsjett. Da vil finans- og pengepolitikken spille på lag, konkluderer han.

Publisert:
Gå til e24.no