Nervepirrende prisvekst: – Veldig på vippen

Denne uken kommer svaret på hvor mye prisene steg i Norge i februar. I USA publiseres også «månedens viktigste tall».

Den norske prisveksten overrasket de fleste da den kom inn på syv prosent for januar. På forhånd ventet økonomene, ifølge Bloomberg, en prisvekst på 6,5 prosent. Kjerneinflasjonen overrasket aller mest, med rekordhøye 6,5 prosent.

Fredag denne uken kommer tallene for februar. Sentralbanken har et mål om en inflasjon tilsvarende to prosent.

– I takt med alle andre har vi økt våre forventninger om hvor norske renter skal. Hvis inflasjonstallene fortsetter å være høye, så øker sannsynligheten for tre rentehopp, sier sjefstrateg i Danske Bank, Anders Johansen.

Styringsrenten, fastsatt av Norges Bank med sentralbanksjef Ida Wolden Bache i spissen ligger for øyeblikket på 2,75 prosent.

Tror ikke på 3,75 prosent som rentetopp

I den siste rapporten fra sentralbanken i desember, lå det an til en rentetopp på rundt tre prosent, med en ørliten sjanse for én heving til etter det.

En rekke banker har justert opp sine renteprognoser i takt med sterke nøkkeltall. Nordea og Handelsbanken har justert sine egne prognoser til 3,75 prosent. Det gjorde de blant annet etter at rentemarkedet fyrte seg opp, og priset inn en topp på nettopp 3,75 prosent.

Danske Bank har 3,25 prosent som topp i sine prognoser. Det kan fort endre seg dersom prisveksten fortsetter å stige, og aktiviteten i den internasjonale økonomien holder seg høy.

– Vi er veldig på vippen, sier sjefstrategen.

Johansen sier at han tror bankene som har satt en rentetopp på 3,75 prosent tar for hardt i.

– Vi synes det er for høyt, men absolutt ikke umulig sånn som ting er nå. Det kommer an på hvor fort markedene kjølner. Hele poenget med å sette opp rentene er at økonomien skal kjøles ned. Det er ganske lang forsinkelse fra renten blir satt opp til de begynner å virke. Full effekt har det kanskje ikke fått før det har gått ett helt år, sier han.

«Månedens viktigste tall»

Fredag kommer det også tall på antall jobber skapt utenfor landbruket i USA.

«Non-farm-payrolls» anses som svært viktig som følge av at de måler aktiviteten i verdens største økonomi – derfor blir det ofte kalt månedens viktigste tall. Over hele verden følger markedene nøye med på tallslippet, som normalt kan gi store umiddelbare utslag i markedene.

– «Non-farm payrolls» er den store hendelsen, sier Johansen.

Den amerikanske sentralbanken, Federal Reserve (Fed) forsøker iherdig å kjøle ned økonomien i landet for å få bukt med den høye prisveksten. Fed har i likhet med Norges Bank et mål om en inflasjon på rundt to prosent. Et stramt arbeidsmarked med få ledige, og mange nye jobber er et tegn på høy økonomisk aktivitet.

– Det blir veldig spennende å se. De var ekstremt mye sterkere enn ventet i februar, sier han.

Tallene for januar viste at det ble skapt 517.000 nye jobber. På forhånd ventet økonomene at det ville bli skapt 188.000 nye jobber utenfor landbruket i USA. I desember ble det skapt 223.000 jobber.

Sjefstrategen legger til at selv om tallene var langt sterkere enn ventet så kan tallene, i hvert fall delvis forklares med at det ofte skapes flere jobber i januar, og at været var spesielt varmt.

Sentralbanksjefens siste møte

Det skjer også mye spennende i Asia denne uken. Kina varslet nylig at de venter en vekst i økonomien på rundt fem prosent. Det er lavere enn fjorårets mål på 5,5 prosent. Reuters skriver at det på forhånd var ventet et mål på seks prosent.

Vekstmålet legges frem i forbindelse med den årlige kinesiske folkekongressen som gikk av stabelen denne helgen.

– Mange tror at veksten vil være sterkere enn fem prosent, sier Johansen.

I Japan går Haruhiko Kuroda av som sentralbanksjef etter å ha sittet i sjefsstolen siden 2013. Fredag blir hans siste rentemøte. Han erstattes av økonomiprofessor Kazuo Ueda.

Landet kunne notere seg den høyeste inflasjonen på over 40 år. Det viste tallene for januar som ble lagt frem i slutten av februar.

– Japan er det eneste landet i verden med negative renter. Det er ventet at de på et eller annet tidspunkt skal gjøre noen endringer, sier sjefstrategen.