Solid oppgang i forbruksgjelden: – Kan skape større problemer for folk

Forbruksgjelden steg med to milliarder kroner i mars til 153 milliarder, ifølge Gjeldsregisteret. – Grunn til å tro at noen nå tyr til kredittkort og forbrukslån for å få husholdningsbudsjettet til å gå opp.

Under coronakrisen fra 2020 var mange forsiktige med økonomien sin, og forbruksgjelden falt. Men siden i fjor sommer har den steget igjen.

I mars økte folks forbruksgjeld med 2,1 milliarder kroner til 153,4 milliarder kroner, ifølge ferske tall fra Gjeldsregisteret. Den samlede forbruksgjelden er nå 3,4 milliarder høyere enn på samme tid i fjor, opplyser registeret.

– Vi ser nå at den rentebærende gjelden vokser. Det gir en større byrde til husholdningsbudsjettene. Logisk sett kan det skape større problemer for folk, sier daglig leder Egil Årrestad i Gjeldsregisteret til E24.

Rentebærende gjeld er forfalt kredittkortgjeld som folk ikke har betalt innen fristen, samt forbrukslån.

Ser økt risiko for gjeldsproblemer

Ifølge Gjeldsregisteret tyder veksten i denne gjelden på at husholdningenes oppsparte reserver har blitt redusert. Flere utsetter å betale for kredittkortbruken sin, eller tar ut forbrukslån for å finansiere forbruk, påpeker Årrestad.

«Selv om nivået ikke er alarmerende høyt sammenlignet med gjeldsnivået vi hadde for et par år siden, er risikoen for gjeldsproblemer større nå. Kostnadsnivået er høyere, og husholdningene har mindre å rutte med», skriver Gjeldsregisteret i en melding.

Den samlede rentebærende kredittkortgjelden steg med 800 millioner kroner fra februar til mars, til 128,1 milliarder kroner. Siden juni i fjor har den rentebærende gjelden økt med 4,5 milliarder kroner.

Gjeldsregistreret AS er eid av TietoEvry, og er ett av tre registre over folks forbruksgjeld som ble etablert etter at Solberg-regjeringen innførte nye regler. De andre to er Norsk Gjeldsinformasjon som eies av flere store banker, og kredittopplysningsselskapet Experians gjeldsregister.

Snudde oppover sommeren 2022

På det meste var forbruksgjelden på over 170 milliarder kroner. Dette var ved inngangen til 2020, og før pandemien. Etter coronakrisen gikk den samlede gjelden jevnt og trutt ned, før den bunnet ut i juni i fjor, opplyser Årrestad.

I juni 2022 var samlet gjeld på 148,7 milliarder. Siden har den økt med 4,7 milliarder frem til mars i år.

– Hvorfor snudde det?

– Det er jo flere årsaker. Etter pandemien tok forbruket seg opp. Folk var veldig forsiktige med økonomien sin under pandemien. Men det er nok grunn til å tro at noen nå tyr til kredittkort og forbrukslån for å få husholdningsbudsjettet til å gå opp, sier Årrestad.

– Hvorfor det?

– Det er høyere renter, strømregninger og kostnader på mat. Budsjettene blir gjerne litt knappere, og da må kanskje noen ty til forbrukslån og kreditt, sier sjefen for Gjeldsregisteret.

– Akkurat nå tar kanskje mange seg også råd til ferier, påskeferie og kanskje også sommerferie. Så satser man på at det kommer feriepenger eller at det for eksempel kommer penger tilbake på skatten, sier han.

Skatteetaten meldte fredag at nordmenn sjelden har fått mer tilbake på skatten enn nettopp i år. Årsaken er blant annet høyere renter som gir økte rentefradrag. 2,9 millioner personer ligger an til å få igjen 44,8 milliarder kroner. De med penger til gode får i snitt 15.200 kroner utbetalt, viser foreløpige tall fra etaten.

– Bør søke hjelp

Forbruk finansiert med kredittkort gjorde ifølge registeret et hopp på 5,3 prosent i mars, etter å ha ligget stabilt i noen måneder, opplyser Gjeldsregisteret.

Dette er uproblematisk for dem som klarer å betale kredittkortregningen innen forfall, men kan skape utfordringer for dem som ikke klarer det, påpeker Årrestad.

Ifølge registeret er kredittgjelden dyr for husholdningene, med en gjennomsnittlig nominell rente på 19,5 prosent for kredittkort og 14,4 prosent på forbrukslån.

Årrestad anbefaler folk å søke hjelp tidlig hvis de ser at de sliter med å betale regningene sine.

– Hvis folk får gjeldsproblemer bør de søke hjelp, enten hos banken, hos private gjeldsrådgivere eller Nav hvis det virkelig begynner å gå dårlig. Der kan man få gjeldsrådvigning og støtte til å løse problemene sine, sier han.

– Og man kan for eksempel utsette nedbetaling på lån?

– Ja, det er typisk sånt som bankene kan hjelpe til med. Mange refinansierer også dyr kredittkortgjeld og mange små forbrukslån inn i et nytt lån til bedre vilkår.