Dette betyr rentehevingen for lommeboken din: – En hard medisin

Sentralbanken fortsetter å heve renten i et forsøk på å dempe prisveksten. Et boliglån på to millioner kroner kan nå bli 2.900 kroner dyrere i måneden enn det var for et år siden, ifølge forbrukerorganisasjonen Huseierne.

Prognosen for styringsrenten innebærer at boliglånsrenten stiger til 4,8 prosent tidlig neste år. Hele 95 prosent av norske boliglånstagere har flytende rente og blir dermed direkte påvirket av en renteøkning, ifølge tall fra Prognosesentret.

– Renteutgiftene øker og spiser av disponibel inntekt slik at det reduserer kjøpekraften. Dette igjen reduserer både boligetterspørselen og det generelle forbruket, sier sjeføkonom Nejra Macic i Prognosesentret til E24.

– Akkurat den mekanismen er sentralbanken ute etter, i et forsøk på å få ned konsumprisveksten, fortsetter hun.

Disse vil slite mest

Samtidig venter sentralbanken en lønnsvekst på opp mot fem prosent. Klarer de å senke inflasjonen ned mot målet på 2 prosent, forsikrer sentralbanksjefen med at nordmenn vil ha god kjøpekraft i årene fremover. Men det er ikke alle som kan tenke så langt frem i tid.

For folk flest betyr ikke nødvendigvis én renteøkning på 0,25 prosentpoeng så mye, men det er summen av alle renteøkningene det siste året som betyr noe, påpeker Macic i Prognosesentret.

– Jo høyere gjeldsgraden er, jo mer påvirket blir man. Vi vet at det er høyest andel unge enslige og generelt enslige husholdninger blant dem som har høyest gjeld i forhold til inntekt i Norge, sier Macic.

Selv om det meste tyder på det, trenger ikke rentehevingen nødvendigvis å bety at renten stiger for alle. Men på den andre siden kan bankkrisen bidra til at renten for folk flest øker mer enn ved tidligere hevinger.

– Stort sett har det de siste årene vært et en-til-en-forhold mellom hvor mye styringsrenten øker og hvor mye bankene bestemmer seg for å sette opp boliglånsrentene, men det trenger ikke å være automatikk i dette. Utviklingen i pengemarkedsrenten og risikopåslag påvirker også boliglånsrentene. Her kan bankkrisen påvirke boliglånsrentene fremover ved at de potensielt kan øke mer enn det styringsrenten øker, sier sjeføkonomen.

– En hard medisin

Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea sier at prognosene innebærer at man må regne med en høy rente en god stund fremover.

– Prognosen innebærer en boliglånsrente som krabber seg opp mot 5 prosent og ligger der ut de neste to årene, sier Olsen til E24.

De høyere rentene vil prege folks privatøkonomi, men Olsen viser også til at mange hadde en god inntekt under pandemien - og at de ikke brukte alle disse pengene.

– Så det er en god del som har litt å gå på her - en god stund til. Men det er helt klart at dette rammer husholdningenes kjøpekraft - men det er også poenget.

– Man skal dempe etterspørselen og aktiviteten i norsk økonomi, og det er det som må til for å få inflasjonen ned. Det er en hard medisin som kommer til å ramme veldig mange, sier Olsen.

Under press

– Husholdningenes økonomi er under sterkt press på grunn av økte kommunale avgifter, høye strømpriser og økte priser generelt, sier Carsten Henrik Pihl, forbruker- og kommunikasjonssjef i forbrukerorganisasjonen Huseierne.

Pihl sier de forventer at de første bankene annonserer sine rentehevinger fredag eller mandag, at mange nå vil få en boliglånsrente på over fem prosent.

For hvert prosentpoeng renten på banklånet ditt stiger, vil dine årlige rentekostnader øke med 10.000 kroner for hver million du har i lån, før skatt.

På ett år har Norges Bank hevet renten fra 0,5 til 3,0 prosent - altså med 2,5 prosentpoeng.

– Med denne rentehevingen har et vanlig boliglån på to millioner kroner blitt 35.000 kroner dyrere på et år, eller rundt 2.900 kroner i måneden, sier Pihl.