Nå har danskene brukt 198 milliarder på «kronekrigen»

Den danske valutakrigen kan ha styrket den norske kronen, sier sjeføkonom.

SELGER PENGER: En syklist passerer den danske sentralbanken. Nå den solgt opp mot 200 milliarder danske kroner som valutaforsvar i kronekrigen.
  • Maren Løhre
  • John Thomas Aarø
  • Johann D. Sundberg
Publisert:

Den daglige «nettostillingen» som danskene kaller den, tyder igjen på at den danske sentralbanken, Nationalbanken, har vært ute og solgt mengder av danske kroner igjen.

20 milliarder danske kroner kan ha blitt solgt på mandag.

Den danske avisen Berlingske Business skriver at den danske sentralbanken i sum har brukt så mye som 198 milliarder danske kroner på «kronekrigen» fra midten av januar til mandag.

Den danske sentralbanken selger kroner for å kjøpe utenlandsk valuta med det formål å svekke kronen. Dette gjøres fordi Danmark har et gulv på kronen mot euroen: En euro skal ikke koste mindre enn 7,46 danske kroner.

Å selge sin egen valuta for å kjøpe utenlandsk er en metode for å svekke valutaen. En annen metode, som Danmark har brukt hyppig den siste tiden, er å senke styringsrenten.

Senest torsdag i forrige uke senket sentralbanken innskuddsrenten til historisk lave minus 0,75 prosent. Det var det fjerde rentekuttet på atten dager.

– Det er enorme skadevirkninger av dette. For mange småbanker koster det dyrt å måtte betale for å ha innskudd i sentralbanken. Det er et veldig slag mot bankenes inntjening, sier sjeføkonom Jan L. Andreassen i Eika Gruppen.

Danmark har den siste tiden blitt tvunget til å kjempe hardt for å beholde kronen på det nivået de ønsker mot euroen. Det er fordi kronen har blitt populær blant spekulanter, og stadige handler i danskekronen er med på å styrke den. Når mye penger går inn for å styrke kronen, må den danske sentralbanken bruke mye penger på å svekke den.

Les også

Slik angriper man en valuta

Norsk kroneløft

Krigen om den danske kronen kan ha bidratt til å løfte vår egen kronekurs.

– Noe av kronestyrkelsen vi har sett de siste ukene, kan skyldes Nationalbankens tiltak for å forsvare fastkurspolitikken i Danmark, sier sjeføkonom Bjørn Roger Wilhelmsen i Nordkinn Asset Management.

Dette skyldes ett av tiltakene den danske sentralbanken har innført.

Etter råd fra Nationalbanken besluttet Finansdepartementet på tampen av januar å slutte å utstede statsobligasjonslån inntil videre.

Dette betyr i praksis at tilbudet av danske statsobligasjoner faller kraftig.

– Når de stopper dette, må investorer se etter papirer i andre land, som for eksempel i omkringliggende land som Norge og Sverige. At utstedelse av statsobligasjoner stopper vil, alt annet likt, bety at Norge opplever økt etterspørsel etter statsobligasjoner, noe som betyr økt kapitalinngang. Det styrker kronen, sier Wilhelmsen.

Wilhelmsen understreker at oljeprisoppgangen også har sin del av «æren» for den norske kronestyrkelsen.

«Krigen» startet etter Sveits

«Krigingen» mot den danske kronen oppstod i midten av forrige måned, etter at den sveitsiske sentralbanken ga opp sitt «valutagulv» som bestemte at en euro ikke skulle koste mindre enn 1,2 sveitserfranc.

Også danskene har et bånd på sin valutakurs mot euroen, og gevinstsultne investorer spekulerer nå i om sentralbanken blir tvunget til å slippe dette båndet, noe som potensielt kan gjøre valutaen mye sterkere.

Danskekronen skal ligge tett inntil 7,46 mot euro.

Danskenes ønske er å hindre at den danske kronekursen blir for sterk. Det vil svekke en allerede svak dansk eksportindustri.

Euro i Danmark

Valutabåndet i Danmark ble innført i 1982 for å stoppe svekkelsen av den danske kronen.

En svekket dansk krone gjorde at varer landet importerte ble dyrere, og inflasjonen føk til himmels, noe som gjorde at økonomien gikk inn i en negativ spiral.

Dette resulterte i at danskene festet valutaen sin til tyske mark og deretter til euro. Det viste seg å fungere svært godt.

Wilhelmsen ser andre alternativer for å skire seg mot euro enn at landets banksektor presses med negativ innskuddsrente, samtidig som den bruker milliard etter milliard for å svekke danskekronen.

– Hvis danskene virkelig vil holde fast sin valutakurs mot euroen, vil det – økonomisk sett – være mer fornuftig å adoptere euroen og bli en del av eurosamarbeidet, sier Wilhelmsen.

– Men det er andre hensyn de tar, blant annet trolig politiske, som er årsaken til at de ønsker å beholde fastkursregimet de har i dag, sier han.

Wilhelmsen tror danskene vil klare å holde sin valuta i bånd – foreløpig.

– Danmark har en veldig lang fastkurstradisjon og det er en utrolig viktig del av det økonomiske systemet. Sentralbanken har bevist at den er villig til å øke valutareservene raskt for å forsvare kronen. Jeg tror derfor de klarer å forsvare båndet de neste månedene. Om presset er like stort om, la oss si et år, er jeg ikke like sikker lenger, sier Wilhelmsen.

Andreassen i Eika Gruppen mener Danmark burde komme på bedre tanker:

– Jo hurtigere de kommer på andre tanker, jo bedre, sier Andreassen som mener Danmark fortest mulig må gi opp å ha egen valuta og gå inn i eurosamarbeidet.

– Mot nytt rentekutt

I skrivende stund klokken 21.45 har den danske kronen styrket seg mot den norske og svenske kronen. Den er omtrent uendret mot euro.

Tirsdag sa den danske senioranalytikeren Jan Størup Nielsen til E24 at kronesalgene fra sentralbanken gjør sannsynligheten høy for et nytt dansk rentekutt på torsdag.

– Vi ser ikke at hverken salg av kroner eller rentekutt har klart å stabilisere den danske kronen, sa Nielsen til E24.

Les også

Seks ting du må vite om Hellas' krise

Les også

Tror på nytt dansk rentekutt denne uken

Les også

Her får du 30 års boliglån til 1,5 prosent rente

Publisert:
Gå til e24.no

Flere artikler

  1. Danskene vinner valutakrigen

  2. – Danmark har brukt 50 mrd. på valutaforsvar – på fire dager

  3. Danskene gir smutthull til valutakrigerne

  4. – Danmark gir opp valutaen i løpet av året

  5. Presset mot den danske kronen letter